Med is i magen

På åttitallet smakte mange nordmenn for første gang drikken slush – en blanding av saft og knust is. Det er ingen tvil om at slush er en slags sørpe, men som avløserord har ikke sørpe slått an.

Sørpe er jo lengre – og kan ha en udelikat bismak – riktignok ikke verre enn slush kan ha på engelsk, men nordmenn er følsomme når det gjelder avløserord. Issørpe er mer selvforklarende, men for langt. Sørpis (jf. saftis), saftslaps eller bare slaps kunne det vel ha hett, men det ble altså hetende /sløsj/. Med fornorsket skrivemåte passer ordet ikke så verst inn i norsk rettskrivning.

Undertypene av dette og liknende produkter i Amerika er så tallrike at engelsk ofte er den eneste praktiske løsningen. Men shave(d) ice, en slags safttrukken snøball, bør vi vel kunne kalle skav-is, rasp-is eller noe slikt? En form for israsp kalles visst raspa (med samme betydning) i Mexico og Texas, så hvorfor skulle vi være snauere? Isskavemaskinen ble oppfunnet av en mann med det trauste navnet Ernest Hansen, noe som taler for et greit og realt navn på isen.

Snøballspising og slusjslurping framkaller gjerne den sanseopplevelsen som engelsktalende kaller brain freeze. Her hevder norsk seg bedre i konkurransen: Tross kraftig hoderysten og sine tre stavelser har ordet hjernefrys etablert seg hos språkbrukerne. Det er riktignok gledelig, men det gjelder å holde hodet kaldt, for hjernefrost er et hakk bedre.

Slush betyr selvfølgelig også ‘slaps’ og ‘sørpe’ på engelsk. I norsk vintersport heter det ikke lenger blaut snø, men slush. Norsk blir altså et stadig mer snøfattig språk.

Historien bak drikken smoothie minner om soga om sløsj, og mange av de samme avløserordene har vært foreslått for begge. Smoothie er flytende fruktmos med eller uten jogurt og/eller knust is. Avløserforslagene har spent fra det vakre, men omstendelige fløyelsdrikk til det kjappe glættis. Fruktdrikk er for generelt, mens saftmos er ganske treffende. Men også i dette tilfellet har språksamfunnet (og ikke minst Tine) tatt i bruk den fornorskede varianten: smudi. Ordet glir lett inn blant norske landbruksrelaterte ord, ikke langt fra sin fonologiske halvsøster mædi fra Island (= møye, nynorsk møde). Smudi og sauesykdommen mædi uttales med «stungen d» (dh) i henholdsvis engelsk og islandsk. Ordene ville hatt stum d hvis de var nedarvet fra gammelnorsk. Slik sett bryter smudi med tradisjonen, men lydsymbolsk står ordet ganske godt til andre norske ord som begynner med de samme bokstavene (jf. smul og smug). 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter