Klipp

«Farfar, kan jeg få litt vatten?» Det er Erica som spør, barbent og litt skitten på bena vil hun ikke trampe inn i stua. En voksen spør straks: «Men Erica, sier du «vatten?» «Ja, når jeg snakker med farfar, sier jeg vatten!» Erica blir snart fem år og er på vei inn i ordenes mystiske verden. Det kommer til å bli en lang vandring, men vi får håpe den blir god og litt morsom.

Hun har merket seg at Ronja Røverdatter, mor til en barnehagekompis og den nevnte farfar alle sier vatten, og hun innretter seg deretter. Dette er en ung dame med mye empati, og kanskje kan vi si at hun er løsningsorientert? I alle fall vil hun gjøre sitt til at vi forstår hverandre – uansett språklig bakgrunn.

Utenriksredaktør Bjarte Botnen i Vårt Land, i spalten Takk for i dag

***

– Norsk er ordrikt nok til å brukes i menyene. Noen skriver for eksempel at en rett er braissert. Jeg forstår hva det betyr, og sikkert en del gjester også – men på godt norsk heter det grytekokt. Og det forstår alle. Så hvorfor kan vi ikke bruke det, da? (...) Jeg har ikke noe imot tapas, jeg syns det er herlig, men hvis utlendinger kommer hit og blir servert tapas, virker det merkelig. Det er jo et uttrykk som man forbinder med Spania og Portugal. Kall det heller fingermat, nevvamat eller småretter ...

Kokk Harald Osa, leder av stiftelsen Norsk Matkultur, intervjuet i Dagbladet

***

– Norsk har vært det gjengse rap-språket endel år allerede. Det som er nytt nå, er en mer breial norskspråklig rap, der man rapper om penger, damer og gategreier. Før var norsk rap mer politisk korrekt. Du kunne ikke rappe om sånne ting uten å bli disset.

Mathias Rødahl, redaktør for hip hop-magasinet Kingsize, intervjuet i Dagsavisen

***

Hvis en tar av skylappene, ser litt utafor hitlister og myser ned i undergrunnen, så oppdager en ganske fort at det vokser fram nye musikkmiljøer som omfavner det norske språket på en helt naturlig måte. Unge, norske artister som synes det er unaturlig å uttrykke følelsene sine på noe annet språk enn sitt eget.

Programleder Amund Grepperud, prosjektleder Henning Severud og musikkprodusent Jørgen Hegstad i Urørt på NRK P3, i innlegg i Dagbladet

***

[Hylland Eriksen] viser til at man i dag kan reise til tjukkeste Pakistan og gjøre seg forstått på norsk.

– Norskheten blir større når stadig flere mennesker begynner å kommunisere på norsk. Norge er kanskje først og fremst et språkfellesskap.

Professor i sosialantropologi Thomas Hylland-Eriksen, intervjuet i Dagbladet.no

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter