Spørsmål og svar

Spørsmål: Hvordan gradbøyes adjektivene fryktelig, nysgjerrig og skrøpelig?

Svar: De kan gradbøyes både med endelser og ved hjelp av mer og mest:

fryktelig – fryktelig
frykteligere – mer fryktelig
frykteligst – mest fryktelig

nysgjerrig – nysgjerrig
nysgjerrigere – mer nysgjerrig
nysgjerrigst – mest nysgjerrig

skrøpelig – skrøpelig
skrøpeligere – mer skrøpelig
skrøpeligst – mest skrøpelig

Det vanligste er antakelig å bøye dem med mer og mest, men her kan det ha litt å si hvordan setningen er oppbygd.

Ifølge Norsk referansegrammatikk er det ikke noe klart skille mellom adjektiv som kan bøyes med endelser, og adjektiv som kan bøyes med mer og mest. Generelt blir bøyning med mer og mest stadig vanligere for adjektiv sett under ett.

***

Spørsmål: Eg finn ikkje svar i dei kjeldene Språkrådet fører opp på nettsidene sine. Det gjeld bøying av adjektiv i inkjekjønn, adjektiv som endar på -sk i grunnforma: norsk, falsk osv. Heiter det eit norsk hus eller eit norskt hus? Eit falsk spel eller eit falskt spel? Finst det regler på dette området?

Svar: I Godt språk i lærebøker, som Språkrådet gav ut i 1999, står desse opplysningane i eit avsnitt om bøying norsk:

«Nasjonaladjektiv på -sk skal ikkje ha -t i nøytrum: eit norsk flagg. Dei fleste andre adjektiv på -sk har -t: eit friskt pust, men somme har valfritt -t eller inga ending: eit skjelmsk eller skjelmskt smil. Adjektiv på -isk skal ikkje bøyast i inkjekjønn: eit barbarisk påfunn.»

Godt språk i lærebøker ligg på nettsidene våre i pdf-format: http://www.sprakrad.no/Raad/ Laerebokspraak/

***

Spørsmål: Hvorfor er kompliment hankjønnsord og ikke intetkjønnsord? I min dialekt og i mange andre er det helt klart et intetkjønnsord. Andre ord som likner, f.eks. engasjement og arrangement, er jo intetkjønnsord. Alle tre kommer fra fransk, så det hele virker litt merkelig.

Svar: Vi kan ikke gi noe godt svar på hvorfor kompliment bare er et hankjønnsord i rettskrivningen, men slik har det vært lenge. I 1940 kom førsteutgaven av det som senere er kjent under navnet Tanums store rettskrivningsordbok, og der står bare en kompliment.

Også på svensk er kompliment bare et hankjønnsord, og inntil nylig var det slik på dansk også. Nå kan det hete både en kompliment og et kompliment på dansk.

Det er ikke rart folk behandler kompliment som et intetkjønnsord, i og med at svært mange andre ord som ender på -ment er intetkjønnsord.

Det heter fremdeles bare en kompliment på norsk.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter