Småstoff


Wergeland om rettskriving

I Statsborgeren stod dette innlegget om norsk språk og rettskriving av Henrik Wergeland på trykk 10. mars 1833:

«En Unævnt har i Morgenbladet anmodet om nogle Regler for hvorledes det norske Sprog skal skrives, foranlediget hertil ved en Opsats i Statsborgeren. Indsenderen vil her korteligen fremsætte nogle Tanker herom.

Vort Sprog er i en Forbedringstid. Det har endnu ikke naaet den Grad af Kraft, Vellyd, Rigdom og Udtryk, som det kan modtage, medens det danske Sprog kan antages at have naaet heraf hvad det, efter fattig Leilighed, kan. Vi erhverve os et kraftigt, vellydende, nyt og udtryksfuldt Sprog, og skrive det riktigt, naar vi

  1. afskjære saamange slæbende Endelser, som muligt. Saadanne Endelser ere «else» og ofte «hed» og «skab». Vi kunne saaledes ikke vel afskjære «else» i «Forstyrrelse, Begyndelse», men vel i «Bestyrelse» o.fl.
  2. borttage det stumme «e». «Frihed» ikke «Friehed», «Lapperi» ikke «Lapperie». Saaledes og i Imperativerne f.Ex. «ti!» af Infinitivet at«tie»;
  3. skrive det norske «j»og «g» istedet for det danske «i» og «u» eller «v».Saaledes «Vilje», «Haga» for «Villie», «Have».
  4. i samsatte Ord ikke betjene sig saa ofte af «e» som Forbindelsesbogstav. Saaledes «Øxhammer» ikke «Øxehammer», «Borgport» o.s.v. I enkelte Ord heller bruge «s». – «Kongsgaard» for «Kongegaard»;
  5. fordobble Konsonanterne efter Udtalen. «Dugg» til Forskjel fra «Dug». I Imperativerne saaledes «hugg» o. fl.;
  6. ikke bruge formange fremmede Ord; men da ogsaa skrive dem som de ere;
  7. bruge med Forkjærlighed velklingende korte Ord. Til den Ende afkorte flere, saasom «Bild» for «Billede», «sambyes» for «fra samme Bye»; at danne saadanne Adverbier er ogsaa hensigtsmæssigt;
  8. optage Ord fra Almuesproget, der have hine Fortrin

Godt navnevett

Språkrådet deler hvert år ut diplomer til et knippe bedrifter som har valgt gode norske navn. I 2007 ble disse bedriftene hedret med Språkrådets diplom for godt navnevett: Rett og Rimelig, Notodden (advokatfirma), Tanngarden, Horten (tannlegesenter), Kreative Typer, Horten (grafisk firma), Monicas Stoppested, Kongsberg (møbelprodusent), og Skrågata, Kongsberg (restaurant).

– Veldig moro. Jeg håper dette viser at navnevalget er egnet til å fortelle hva virksomheten holder på med, og senker terskelen slik at folk kommer og ber om hjelp med rettsspørsmål, sier Svagård i advokatfirmaet Rett og Rimelig til avisa Telen.

– Språkrådet vil oppmuntre til språklig kreativitet og bevissthet. Mange tyr uten grunn til engelsk når nye norske bedrifter skal få navn. Vi vil gi en påskjønnelse til dem som bruker norsk språk på en god måte i næringslivet, sier direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet.

Betre byråkratspråk

Språket i offentlege brev og skjema skal verte forståeleg og riktig. Det er målet for eit pilotprosjekt der språktenesta for statsorgan og Fornyings- og administrasjonsdepartementet samarbeider.

– For innbyggjaren skal det vere enkelt og greitt å hanskast med offentleg sektor. Eit demokrati kan ikkje fungere om ikkje folk forstår kva det offentlege skriv, seier fornyingsminister Heidi Grande Røys i ei pressemelding.

Direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet roser departementet for å ta opp kampen mot tungt språk.

– Ein skal ikkje måtte vere jurist eller statsvitar for å handtere eit vanleg offentleg skjema, seier Lomheim.

Sorry, jeg sier ikke unnskyld

Hver tredje nordmann liker at «sorry» brukes i stedet for «unnskyld» i norsk dagligtale. Aller mest positive til det engelske ordet er de under 30 år. Over halvparten i denne gruppen liker at «unnskyld» byttes ut med «sorry».

Dette går fram av en undersøkelse som ble lagt fram på Språkrådets konferanse Språkdagen 2007. I undersøkelsen ble et representativt utvalg spurt om sine holdninger til bruk av engelsk i norsk dagligtale.

Et stort flertall sier at de vil slå ring om det norske språket. Til sammen 86 prosent støtter det generelle synspunktet at «det er viktig å være bevisst sitt eget språk og bruke norske ord og uttrykk». Om lag like mange stiller seg bak at «det er viktig å beskytte det norske språket».

Men undersøkelsen avdekker samtidig at til sammen 50 prosent er «enige» eller «helt enige» i påstanden «det er ofte enklere å bruke engelske ord og uttrykk». 37 prosent sier seg «enige» eller «helt enige» i at «om 50 år snakker de fleste engelsk».

Resultatene viser at det er stor oppslutning om å bruke en rekke engelske ord som erstatning for norske. Nærmere fire av ti liker at «printe» brukes i stedet for «skrive ut». En tredel liker at «image» brukes i stedet for «omdømme», «teambuilding» i stedet for «lagbygging» og «spam» i stedet for «søppelpost».

Men ikke all vraking av norsk til fordel for engelsk har like stor støtte. Bare én av ti liker at «HR manager» brukes i stedet for «personalsjef», «braindrain « i stedet for «hjerneflukt» og «what» i stedet for «hva» i norsk dagligtale.

Undersøkelsen ble utført av BursonMarsteller og ble lagt fram på Språkdagen 2007 av viseadministrerende direktør Erik Dalen i Synovate Norway.

Engelsk er populært blant studentene

For tjue år siden var det bare én av ti norske studenter som skrev hovedfagsoppgaven sin på engelsk. I dag skriver hver tredje masterstudent i Norge på engelsk.

Andelen som bruker bokmål, har krympet kraftig, fra 80 prosent i 1986 til 61 prosent i 2006. Andelen nynorsk holder derimot stand. I 2006 var andelen oppgaver på nynorsk tre prosent. Det er det samme som i 1986.

Engelsk blir stadig mer populært blant studentene. Andelen av oppgaver på engelsk var ni prosent i 1986, 20 prosent i 1996 og 33 prosent i 2006.

Dette går fram av en undersøkelse som forsker Vera Schwach ved NIFU STEP la fram på Språkrådets konferanse Språkdagen 2007 i november.

Vera Schwach mener en forklaring på utviklingen er at norske forskere framhever engelsk som prestisjespråk, noe som påvirker studentene til å velge engelsk.

Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag

Asbjørn Langeland kjem i ein interessant artikkel i Språknytt 4/2007 om Østlandsk reisning med ein påstand som ikkje kan stå uimotsagt. Han skriv: «Gjennom Noregs Ungdomslag var de fleste ungdomslaga i store deler av landet kollektivt tilsluttet Noregs Mållag […]»

Dette er ikkje korrekt. Rett nok var og er eit lite mindretal (i dag under ti) av laga i Noregs Ungdomslag også medlem av Noregs Mållag. Men hopehavet dei to organisasjonane hadde fram til 1956, var økonomisk i form av felles kontor og sekretær, eller skrivarstove og skrivar som det heitte tidlegare.

Leiinga i Noregs Ungdomslag dreiv, særleg i tida etter første verdskrigen, og mana lokalog fylkeslaga til aktivt målarbeid. Nokre lag gjorde ein innsats, men mange la heller arbeid i andre oppgåver. Og dei vart likevel ståande i organisasjonen. Hadde medlemskap i Noregs Ungdomslag medført kollektiv tilslutning til Noregs Mållag, hadde det nok vorte ei kraftig avskaling.

Asbjørn Thomassen

Det internasjonale språkåret 2008

2008 er FNs internasjonale språkår. Under slagordet «Språk tel!» vil FN gjennom Unesco auke interessa for språka i verda og fremje arbeidet med styrking av språk.

Det er rundt 7000 språk i verda. Meir enn halvparten av dei kan komme til å døy ut i løpet av nokre få generasjonar. Dei fleste språka er det svært få som talar. Rundt 96 % av dei blir tala av berre 4 % av folket i verda. Berre nokre hundretals språk har fått plass i utdanningssystemet og i det offentlege, og færre enn hundre språk er i bruk i den digitale verda.

Unesco støttar språkprosjekt og språktiltak av ulike slag. Dei som er interesserte i prosjektstøtte, finn informasjonsmateriell og søknadsskjema på nettadressa nedanfor. Lenkja viser også til generell informasjon om FNs internasjonale språkår.

http://portal.unesco.org/cultuev.php-URL_ID=35344&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201.htmlre/en/

Eska og boksen

Ei øskje, ei eske, ein ask: Desse orda har same opphav og tyder 'ilåt laga av ask'. Det vart vel gjort på den måten at dei skar ein kubbe av stammen på asken mellom kvistene, hòla han ut og sette han på bordet. Der stod han, og ein kunne ha noko oppi.

Vi har hatt orda med oss heilt frå gammalnorsk (eski, askr). Men – var det å lage slike esker noko vikingane fann på, eller kan dei ha lært det av andre? Vikingane, veit vi, kunne «fara heile verdi rundt og radt til Konstantinopel», som det heiter i eit gammalt munnhell frå Vestlandet, rett nok i annan samanheng.

Når vi tenkjer oss om, har vi også eit anna ord her: boks. Dette skriv seg frå gresk. Vikingane var nok i Grekenland òg. Og der har vi det, frå før vår eiga vikingtid: boks, pýxis, danna av pýxos, som er det greska namnet på treslaget buksbom.

Det siste ordet har vi fått inn i språket med den opphavlege greske tydinga, gjennom den seinlatinske forma buxus og tysk Buchsbaum.

Boksen og eska, som begge har noko rundt, trestammen, som opphav, har opp gjennom hundreåra fått noko endra tyding, ikkje berre i norsk, men også i til dømes engelsk. Ei eske skal vel helst vere firkanta hjå oss, opphavet er gløymt. Det same kan ein boks vere (sardinboks, postboks), men dei fleste er vel runde. Kva med ein boks øl? Prøver du den på ein engelskmann eller amerikanar, «a box of beer», får du nok i det minste eitt heva augebryn!

Gammal stryning

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter