Tryggest å snakke norsk i oljå

AV PER LARS TONSTAD

«Run for fun» står det på en plakat i resepsjonen ved Statoils hovedkontor i Stavanger. Overingeniør Per Bjørn Pedersen rister på hodet, han er en av dem som har jobbet hardest for å styrke norsk språks stilling i oljeindustrien.

– Tåpelig å lage en engelsk tittel på et slikt løp. Det vitner om fantasiløshet, det er lite gjennomtenkt. Kanskje tror noen at det høres flottere ut på engelsk, eller man vil pynte seg med fremmede fjærer på grunn av mindreverdighetskompleks, mener Pedersen. I 20 år har Pedersen tjent Statoil, og i mange år har han arbeidet med å fornorske oljespråket. Han berømmer Statoil for at selskapet i en tidlig fase tok ansvar for å utvikle en norsk fagterminologi.

Men nå hører han varselklokkene ringe, for det klinger for mye i engelsk i korridorer, i møterom, og engelsk tekst skyver norsk skriftspråk til side. Globaliseringen skjer fort. Statoil engasjerer seg under fjerne himmelstrøk, og der duger ikke norsk.

– Det er en risiko for at engelsk glir inn som førstespråk i hele Statoil. Det må vi være på vakt mot, understreker Per Bjørn Pedersen.

Mer trygghet, større effektivitet

Han ser en kulturell fare i at norsk språk kan bli fattigere hvis landets viktigste næring hopper over til engelsk språk. Det skapes et hull i norsk språk. Kan ikke norsk brukes «i oljå», hvilken skanse går tapt neste gang? Slik forvitrer et språk sakte.

– Men det er også mange andre grunner til å kjempe for norsk språks stilling i Statoil. Ansatte i norsk industri i Norge må snakke norsk. Det gir økt trygghet og større effektivitet, altså reduserte kostnader. Arbeidsmiljøet blir bedre. I en nødssituasjon er det lettere å forholde seg til beskjeder på morsmålet, sier Pedersen.

Blant annet viser Pedersen til at fagforeningene (han er sjøl Nofu-tillitsvalgt) har fått gjennomslag for at norsk skal være avtalespråket i Statoil. Fagbevegelsen skjønte at den lettere kunne bli lurt hvis språket var engelsk, siden ord kan ha nyanser som gir rom for tolkning og tvil.

– Mange nordmenn er heller ikke så gode i engelsk som de tror og hevder. Noen påstår at engelsk er et mer presist språk enn norsk. Men de har bare lært én betydning ordet, de har møtt begrepet i en snever fagsammenheng. Folk med engelsk som morsmål vet at mange ord har flere sidebetydninger. Norsk er også mer effektivt i opplæring. Folk husker dårlig og blir fortere sløve når undervisningen skjer på et fremmedspråk, påpeker Pedersen.

Opplæring i norsk

Mange har nok opplevd at så fort en engelsktalende kommer inn i et møterom med norskspråklige, skifter møtespråket raskt til engelsk. Per Bjørn Pedersen tar til orde for opplæring i norsk for fremmedspråklige i Statoil.

– Når nordmenn må snakke engelsk, spiller vi på språklig bortebane. Vi påfører oss selv et handikapp, mener Pedersen.

– Statoil er et multinasjonalt selskap med aktivitet i mange land. Er det ikke blåøyd å tro at norsk skal være hovedspråket i Statoil?

– Til en viss grad må vi akseptere at engelsk blir et felles språk. Men det er ikke klokt av Statoil å ignorere nasjonalspråket. Det vil medføre betydelige kostnader og gir også en uheldig signaleffekt. Mange utlendinger som kommer hit, har lyst til å lære norsk. Da glir de også lettere inn i det øvrige samfunn. Hvis Statoil går bort fra norsk språk, er det også et politisk valg. Det svekker vår identitet som folk og nasjon.

Statoil valgte norsk

– Statoils jobb er å tjene penger på å produsere olje og gass. Det er vel ikke selskapets oppgave å være forkjempere for norsk språk?

– Som et stort selskap i Norge har Statoil et ansvar. Men det finnes selvsagt språklige realiteter som Statoil må ta hensyn til. Utviklingen kan ikke stoppes, vi kommer aldri tilbake til situasjonen da Statoil var et heleid, statlig selskap med all sin virksomhet i Norge. Men utviklingen kan styres. Vi må være bevisste når det gjelder valg av språk, og bruke norsk der det er mulig, mener Pedersen.

Han erkjenner at det er dyrere å produsere rapporter på to språk. Men det koster å slå ring om norsk språks posisjon i oljeindustrien. I den tidlige fasen satte Statoil av store beløp, slik at Per Bjørn Pedersen sammen med andre språkfolk kunne utvikle en norsk fagterminologi. De oversatte blant annet driftshåndbøkene for Gullfaks fra engelsk til norsk. Det var et kjempearbeid som tok mange år.

– Vi hentet faguttrykk fra mange sektorer, for oljeindustrien slekter jo på både elektro-, rørlegging og andre fag. Vi ville skape færrest mulig nyord. Jeg tror det var et svært viktig arbeid, som ga status til norsk språk og utvidet norsk kultur. Vi er et lite språksamfunn, og hadde vi akseptert engelsk som oljespråk den gangen, hadde norsk språk og kultur vært mye fattigere i dag, mener Pedersen.

OK med engelske lånord

Han har sjøl jobbet i Mobil, der knapt et ord ble ytret på norsk i offisielle sammenhenger. Ville du ikke snakke engelsk, var det bare å finne seg en annen jobb. Hovedkontoret i New York ville ha full kontroll, så der nyttet det ikke å mumle på norsk. I Mobil-kantina ble det fort egne bord for engelsktalende og norsktalende, og det skapte skiller og var uheldig for arbeidsmiljøet.

Per Bjørn Pedersen er også opptatt av at Statoil ikke må være språklige imperialister når de driver virksomhet i andre land. Nasjonalspråkene må ha en verdi.

– Noen synes at det er finere å snakke engelsk enn norsk. I Norge er det svært få som skryter av at de ikke kan engelsk, men mange gjør et poeng av at de ikke forstår enkelte norske dialekter. Og vi har en splittet skriftspråkkultur her i landet. Noen identifiserer seg sterkt med nynorsk, mens det er få som elsker bokmål. I land som Tyskland og Frankrike har skriftspråket høy prestisje. Norsk språk er under press, konstaterer Pedersen.

Han reagerer mindre på at engelske ord lånes inn i norsk språk og til en viss grad fornorskes. Når noen roper «sjøtt den valven», er det oljenorsk for å lukke ventilen og vitner om et norsk språk som er levende og i utvikling.

– Mitt anliggende er at Statoil må gjøre bevisste språkvalg og ikke bare la det skure og gå, for da taper norsk språk. Gode holdninger og uttrykte målsettinger er vel og bra, men det vil også koste litt å gi norsk språk status framover. Både ledelse og ansatte bør være opptatt av at norsk fortsatt skal være et viktig språk i Statoil, sier Per Bjørn Pedersen, som fort finner fram gode eksempler på at selskapet gir status til mange språk.

I korridorene henger flerspråklige plakater som minner alle om Statoils kjerneverdier. Slikt gleder et språkhjerte. Men så var det det fortærende «run for fun»-oppslaget i resepsjonen. Er det ingen som kan finne et løpsmotto på norsk?

 

-- Per Lars Tonstad er frilansjournalist.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter