Leder: De fire

Alle husker «de fire store» fra litteraturen (Bjørnson, Ibsen, Kielland og Lie). Fra årsskiftet har Språkrådet fått sine «fire små» – fire små fagråd som til sammen skal utgjøre den eksterne delen av statens språkorgan. Opprettelsen av de fire fagrådene må sees i nær sammenheng med behovet for en nyorientering av språkpolitikken, jf. at Kulturdepartementet i år forbereder en stortingsmelding om norsk språkpolitikk. Fagrådene blir viktige aktører her. De får ansvar for ulike språkområder, men har ett mål felles: å styrke norskens stilling og status i samfunnet. På dette området, såkalt strategisk språkpolitikk, er ikke Norge noe foregangsland. Både Sverige og Danmark er kommet lenger enn oss.

Alle fagrådene har sju medlemmer. Seks av dem er eksterne representanter oppnevnt av styret i Språkrådet. Den sjuende kommer fra sekretariatet i Språkrådet og skal samtidig fungere som rådets sekretær.

To av fagrådene er tradisjonelle – i den forstand at de skal arbeide med spørsmål som hele tida har stått sentralt i språkpolitikken: rettskriving og språkobservasjon, fagspråk og terminologi. De to andre representerer nyorienteringen. Det ene har som språkpolitisk felt norsken i skole og stat, det andre har som sitt område norsken i mediene, kulturliv, forsking, språkteknologi og næringsliv. Deter lett å se at dette siste fagrådet har fått det mest omfattende arbeidsområdet. Her finner vi fem helt sentrale områder for norskens status i samfunnet.

Av de 24 eksterne fagrådmedlemmene nevner vi de fire lederne:

  • fagrådet for samfunn og høgre utdanning: vaktsjef i Dagsrevyen, NRK, Ingebjørg Sæbu
  • fagrådet for skole og offentlig forvaltning: lektor, lærebokforfatter og ordfører i Mandal Åse Lill Kimestad
  • fagrådet for normering og språkobservasjon: professor Helge Dyvik, Bergen
  • fagrådet for terminologi og fagspråk: førsteamanuensis Johan Myking, Bergen

Fagrådene skal møtes to til fire ganger årlig. Hovedoppgaven blir å formidle impulser fra språksamfunnet og fungere som et forum for strategiske og faglige drøftinger på sitt område. De skal komme med råd og foreslå tiltak. De fire rådene starter arbeidet ved en fellessamling den 20. februar, der kulturminister Trond Giske skal innlede.

Vi er spent på hvordan denne nyskapningen vil fungere, for dette er en ny måte å organisere Språkrådets samfunnsforankring på. Vi ønsker fagrådene lykke til

– «og så får vi se da, Peer», som han sa, knappestøperen. I dette tilfellet er det styret som er knappestøperen. Styret er innstilt på å vurdere behovet for justeringer når den første toårsperioden er over.

 

Sylfest Lomheim

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter