Spørsmål og svar

Redaksjonen tar gjerne mot brev fra leserne. Det kan være kommentarer til artiklene og emner i bladet, interessante ord og uttrykk en har kommet over, nyord, språkspørsmål eller annet. Adressen er: Språknytt, Språkrådet, Postboks 8107 Dep, 0032 OSLO

Spørsmål: I ordbøkene finner jeg ikke ordet ståa (situasjonen, statusen), bare ei stode, som i bestemt form entall heter stoda. Denne skrivemåten ser rar ut i moderne bokmål. Ved å søke på Internett fant jeg 22 000 dokumenter på norsk med skrivemåten ståa.

Svar: Det er velkjent at den ukorrekte skrivemåten ståa er veldig mye brukt. Men den eneste tillatte skrivemåten er stoda på både nynorsk og bokmål. Stode kommer av norrønt staða, som betyr 'det å stå eller være på et sted; stilling'.

Ei stode er helt klart et lån fra nynorsk, og siden ståa antagelig først og fremst har blitt tatt opp i muntlig språk, har folk skrevet ordet slik det skal etter uttalen, altså ståa. Et tegn på at det er et muntlig lån, er at ei stode ikke kom inn i Tanums store rettskrivningsordbok, som er en bokmålsordbok, før i 2005. Søk på nettet gav 5460 tilslag på stoda. Av dem var nok de aller fleste på nynorsk.

***

Spørsmål: Jeg er med i Ammehjelpen og bruker dermed verbet å amme en del skriftlig. Jeg vet at ord med dobbel m skal skrives med enkelt m når bokstaven kommer til slutt i ordet. Dette blir problematisk ved verbet å amme Jeg skriver altså amm! i imperativ. Å skrive am! virker helt merkelig og galt, og når det er skrevet på den måten, føler jeg at det må leses med lang a-lyd. Jeg har heller aldri sett andre skrive det slik, så jeg tror at det er amm som brukes av de aller fleste, om ikke alle.

Svar: Det er forståelig at du skriver amm!, for med skrivemåten am får vi lett en lang a i uttalen. Likevel er det feil å bruke to m-er i imperativ her. Det bryter med systemet i språket vårt. Tenk for eksempel på imperativformene av kamme, lamme, ramme, skamme: Kam håret vekk fra pannen! Lam ikke trafikken! Ram bildet pent inn! Skam deg! Hvis du skal følge rettskrivningen, må du altså skrive am! i imperativ.

***

Spørsmål: Eg lurar på kvifor me her på Jæren i stor grad brukar moster, faster, mormor og farmor i staden for tante og bestemor. Det er vanleg i Sverige å bruka desse uttrykka, men korleis kan det ha seg at det er på Jæren av alle stader i Noreg me brukar desse formane mest?

Svar: Det er nok ikkje berre på Jæren at former som moster, faster, mormor og farmor er eller har vori i bruk. Dersom ein ser på oppslagsorda faster og farsyster i Norsk Ordbok, som er i arbeid på Universitetet i Oslo, finn ein døme på bruken frå store delar Sør-Noreg, dessutan frå Vesterålen.

Me veit ikkje om det stemmer at desse formene er dei mest brukte på Jæren i dag, og me veit heller ikkje kvifor det i så fall er slik. Men jærdialekten er vel ein etter måten konservativ dialekt som har haldi på ein del eldre særdrag både i form- og lydverk, og kanskje også i ordtilfang. Dersom det er slik, kan det vera ein del av forklaringa på at faster og moster framleis er i bruk. Det kan sikkert vera interessant for deg å vita at i Norsk Ordbok er det med eit døme på faster i ei ordsamling frå Stavanger frå ikring 1698. Samlinga er laga av filologen Jacob Rasch, som levde fra 1669 til 1737.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter