Leder: Språklig rikdom

Det er løvfallstid og årsslutt – tida da store og små eiere vurderer beholdninger og bestemmer budsjetter. Men vi vurderer ikke i november ressursforvaltningen når det gjelder morsmålet.

Nå er jeg bare glad for at ingen forsøker seg på det; vi er ikke tjent med at alt i samfunnet blir omregnet i kroner. Poenget er at der er noe som kan kalles språklig rikdom. Det er betimelig, fordi jeg har mistanke om at det finnes opptil flere rundt oss som ikke ofrer fenomenet språklig rikdom en tanke, som ikke innser at denne rikdommen ligger til grunn for hele det menneskeskapte samfunnet.

Men er det da slik at norsk er et rikt språk? Ja, norsk er – eller rettere sagt – kan være rikt. Vi bestemmer det langt på vei sjøl. Det er ikke slik at engelsk eller fransk i og for seg er rikere enn norsk. Alle språk har samme muligheter til å være rike og stiller på det punktet likt. Det er heller ikke slik at store engelskspråklige forfattere, som Shakespeare, har et større ordtilfang enn noen norsk forfatter. Sammenlikning er vanskelig, fordi norsk og engelsk har ulik ordstruktur, men viss vi ser bort fra det, er det slik at Wergeland brukte flere ord enn Shakespeare. Og Hamsun var ikke langt etter. Vesaas stiller langt, langt bak. Han er mer på linje med de franske Racine og Molière, som ut fra klassiske idealer hadde som rettesnor at alt vesentlig menneskelig skulle uttrykkes med et avgrensa og allment vokabular. Moral: Det er heller ikke slik at språklig uttrykkspotensial kan leses direkte ut av ordtilfanget til en forfatter.

Dette nummeret av Språknytt kan leses som en reise i vår språklige rikdom. Kreativiteten når det gjelder ord og mat, er uendelig; påvirkningen fra Holland til Agder i farne tider (i Flekkefjord eksisterer Hollenderbyen ennå) har bidratt betydelig til dagens maritime vokabular. Det faktum at det eksisterer et fullverdig tegnspråk som noen tusener nordmenn bruker, gjør at vår språklige rikdom også omfatter vokal og visuell variasjon. Og så klager noen over mangel på lyspunkter under morsmålets himmel! Hver eneste dag lages det nye ord og ytringer som ingen har kommet med før.

Sannheten er: Språket er for det første verken rikt eller fattig, men simpelthen hva vi gjør det til. For det andre er det trolig slik at det kun er språkevnen som er naturgitt hos mennesket; utover det må språket skapes og utvikles – det er kulturelt og sosialt betinga. Viss språket i oss og rundt oss er i elendig forfatning, ligger ansvaret for det ene og alene hos oss.

 

Sylfest Lomheim

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter