«Holdnings skapende handlings planer» – Særskriving i studenttekster

AV MAGNHILD VOLLAN

Særskrivning oppstår når det som er ett ord, deles i to eller flere ord slik som i overskriften, der de to ordene holdningsskapende og handlingsplaner er skrevet som fire. Enkelte ord skal etter normen skrives med bindestrek, for eksempel 10-åring og NOVA-forsker. Resultatet blir særskriving når de skrives uten bindestrek (10 åring, NOVA forsker).

Mer spesielle former for særskriving opptrer i flerledda uttrykk av ulike slag. Etter normen kan vi skrive barne- og ungdomstrinnet istedenfor barnetrinnet og ungdomstrinnet. I skrivemåten barne og ungdomstrinnet mangler bindestreken som skal markere at et felles ledd er utelatt, og resultatet er særskriving. Det samme gjelder skrivemåten Kirke, utdannings og forskningsdepartementet for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. I uttrykk som en gi-og-ta-situasjon (eller en gi og ta-situasjon) og skole–hjem-samarbeidet består forleddet i sammensetningen av flere ord. Når slike uttrykk skrives uten bindestrek(er) (en gi og ta situasjon) eller uten tankestrek og bindestrek (skole hjem samarbeidet), blir resultatet særskriving.

Glimt fra hverdagen

På skiltet utenfor en Dame og herre frisør opplyses det ompris for dame klipp, herre klipp, barne klipp og farge etter vekst, og det reklameres for ull under tøy og regn tøy sett utenfor en klesbutikk. På bensinstasjonen får en utlevert en børste vask billett ved betaling for bilvask. På biler og skilt kan vi lese firmanavn som Vakt Service, Høyde teknikk, Pizza / bakeren og Kiosk og gatekjøkkengrossisten. På trafikkskilt varsles vi av og til om farts / dempere og anleggs / trafikk. Det står kunde / parkering på skiltet utenfor dagligvareforretningen, og i hyllene finner vi blant annet béarnaise / saus, havre / gryn, husholdnings / saft og seter / rømme. På tilsvarende måte skrives flere boktitler, i alle fall på framsida, for eksempel Eremitt / krepsene og Berliner / poplene.

De kursiverte ordene i avsnittet over er eksempler på særskriving, der linjeskift er markert med /. Eksemplene er små glimt fra den skriftlige hverdagen. Særskriving forekommer stadig, både i uformelle og mer formelle tekster.

Bevisste språkbrukere oppfatter slike normavvik som støy i den skriftlige kommunikasjonen. I noen tilfeller kan resultatet bli uklart eller tvetydig, andre ganger ufrivillig morsomt. Da kommuniserer ikke teksten etter avsenders intensjon. Andre ganger er det grunn til å anta at særskriving er et resultat av bevisste valg. Det kan være estetiske hensyn som spiller inn, eller det kan være at en meiner at ordet blir tydeligere og lettere å lese (og huske) om det deles.

Lærere med erfaring fra grunnskole og videregående skole hevder at særskriving blir stadig vanligere i elevenes tekster, både i tekster skrevet for hånd og tekster skrevet på pc med stavekontroll. En kan anta at særskriving i slike tekster har sammenheng med skrivernes manglende normsikkerhet.

Studenttekster under lupa

Jeg har undersøkt 248 studenttekster for å kartlegge skrivernes ortografikunnskaper, og da særlig når det gjelder skriving av sammensatte ordformer. Tekstene er skrevet på bokmål ved eksamen i to obligatoriske fag i allmennlærerutdanninga ved en norsk høyskole.

114 tekster er skrevet ved skoleeksamen i det ene faget, mens 134 tekster er skrevet ved heimeeksamen i det andre. De omtales heretter som henholdsvis S-tekster og H-tekster. De aller fleste S-tekstene er skrevet for hånd, mens alle H-tekstene er skrevet på pc. Alle tekster som blei levert ved de to fageksamenene det året, er undersøkt.

Jeg har registrert særskriving i heile tekstmengden, men hver særskriving er bare registrert én gang per tekst. Sjøl om enkelt elever opptrer fem ganger i en tekst, registreres altså dette som én forekomst.

Andre normavvik, som blant annet gjelder og/å, dobbelt-/enkeltkonsonant, ulike stavemåter (som sjebnen, hvist, vanelig, såm, vertfall) og tegnsetting, er kartlagt på to sider i hver tekst.

Store individuelle forskjeller

Mange studenter særskriver i noen grad, enkelte i stor grad, ved begge eksamensformer, men flest særskrivinger er registrert i S-tekstene. I gjennomsnitt er der 6 ulike særskrivinger per S-tekst og 5,2 ulike særskrivinger per H-tekst.

Enkelte tekster i begge grupper skiller seg ut fordi de har svært mange ulike særskrivinger. Seks S-tekster inneholder 20–39 ulike særskrivingsavvik, mens seks H-tekster inneholder 15–29 slike.

I tabellen nedenfor presenteres flere hovedresultater av undersøkelsen.

I stort sett alle tekster er der andre normavvik. Bare fire S-tekster og tre H-tekster er heilt uten normavvik på de to sidene som er undersøkt. Ellers er der stor variasjon når det gjelder språklig korrekthet innen begge grupper, men flere S-tekster enn H-tekster inneholder (mange) andre normavvik.

Undersøkelsen viser en tydelig samvariasjon mellom særskriving og andre normavvik i begge tekstgrupper. Det ser med andre ord ut til å være en sammenheng mellom generell ortografisk kompetanse og mer spesiell kompetanse i spørsmålet om særskriving eller sammenskriving.

Hvilke ord særskrives?

Ord fra åtte ulike ordklasser er registrert med særskriving. Særskriving av substantiv dominerer klart ved at vel 82 % av oppslagsformene er substantiv. Deretter kommer adjektiv og verb, med henholdsvis ca. 10 % og 4 % av oppslagsformene.

Gruppe 1

Gruppe 1 omfatter de ordene som etter normen skal skrives som ett ord. Når vi snakker om særskriving, er det normavvik av denne typen vi først og fremst tenker på. Storparten av de registrerte forekomstene hører til denne gruppa. I oversikten nedenfor presenteres et lite utvalg av forekomster fra H-tekstene.

Substantivene i oversikten belyser typiske trekk ved de ordene som særskrives. Mange ordformer med enkel struktur særskrives, men et flertall har en mer kompleks struktur, enten i førsteleddet eller i sisteleddet eller i begge ledd. Mer enn halvparten av alle særskrivinger av substantiv har frittstående sisteledd med bøyingsmorfem (enkelt eleven, handlings planer, samtale arket). Ellers ser vi her to tilfeller der frittstående førsteledd avsluttes med binde-s (begreps avklaring, handlings planer). Det er der mange eksempler på i materialet. S-tekstene inneholder dessuten mange frittstående førsteledd som avsluttes med binde-e, som barne skolen, lande grensene, melke produkter.

Adjektivene i oversikten illustrerer flere av de samme forholdene. I tillegg ser vi her et eksempel på at særskriving resulterer i at én ordform deles i tre (til side satt). En slik fragmentert skrivemåte er registrert i flere adjektiv og substantiv.

Verbene i oversikten illustrerer også at både enkle og mer komplekse ordformer særskrives. Videre ser vi at særskriving kan føre til en frittstående i (i møtekomme), på samme måte som i mange av de preposisjonene som særskrives.

Det viser seg at de orddelene som blir frittstående ved særskriving, stort sett skrives likt med sjølstendige ord. To sisteledd i eksempelsamlinga på s. 23 er unntak fra dette, nemlig synelatente (synelatende)og møtekomme.

Gruppe 2

Til gruppe 2 hører de ordformene som etter normen skal skrives med bindestrek. Gruppa er ikke stor, og her forekommer bare substantiv og adjektiv. I oversikten nedenfor står et utvalg av særskrivinger fra H-tekstene. 

Her forekommer blant annet adjektiv- og substantivsammensetninger der førsteleddet er et talltegn. Blant adjektivene finner vi dessuten sammensetninger med ikke som førsteledd og sammensetninger med sideordna ledd. Tilsvarende substantiv fins i S-tekstene, blant annet mange ikke jøder og et enten eller. Ellers særskrives substantiv der førsteleddet for eksempel er et kortord eller et navn.

Flere av kommentarene til særskrivinger i gruppe 1 gjelder her også, spesielt kommentarene til sisteleddene. Videre er det slik at de orddelene som blir stående aleine ved særskriving av ordformer i gruppe 2, for en stor del er homonyme med sjølstendige ord. I eksempelsamlinga i spalta til venstre er årige et unntak.

Gruppe 3

Flerledda uttrykk av ulike slag er samla i gruppe 3. Etter normen skal de skrives med bindestrek(er), noen også med tankestrek og bindestrek. I oversikten nedenfor står et utvalg eksempler fra H-tekstene. Også i gruppe 3 er det bare substantiv og adjektiv som forekommer.

De fleste særskrivingene i gruppa er substantivuttrykk. Både blant substantivene og adjektivene forekommer eksempler på at bindestrek som utelatelsestegn mangler. I undergruppe a er blant annet følgende skrivemåter korrekte: alkohol- og pillemisbruk; lese-, skrive- og regneproblemer; problem- eller ressursorientert. I undergruppe b er de korrekte formene: minoritetsforeldrene og -elevene; ressurssterke eller -svake.Blant substantivene finner vi dessuten en del gruppesammensetninger, i undergruppe c og d. Når skriveren ikke har brukt bindestrek(er) (som i bli-kjent-kvelder eller bli kjent-kvelder) eller tankestrek og bindestrek (som i skole–hjem-samarbeidet), virker uttrykkene svært fragmenterte.

En del særskrivinger inneholder flere avvik og virker derfor enda mer oppstykka. Eksempler fra H-tekstene er: morsmål og norsk lærer; problem og ressurs orienterte; alkohol og narkotika misbruk; foreldre og foresatte gruppen; utenfra og innenfra perspektiv.

Stavekontrollens begrensninger

Særskrivingene i de tre oversiktene ovenfor er fra H-tekstene, altså tekster som studentene har kunnet arbeide med over lengre tid, med tilgang til både fagbøker, ordbøker og stavekontroll.

Mange studenter bruker elektronisk stavekontroll når de skriver. Men er stavekontrollen en god hjelper for dem som er usikre i ortografi?

For å belyse dette lagde jeg en sammenhengende tekst som inneholder de femti særskrivingsforekomstene fra oversiktene ovenfor. Teksten er underkasta fortløpende stavekontroll og grammatikkontroll i MS Word.Resultatet var bare seks feilmarkeringer. De ordformene der dataprogrammet markerer feil, presenteres i oversikten nedenfor. (Feilmarkeringene er kursivert.)

Svært mange normavvik blir ikke markert som feil av stavekontrollen, og forslagene til andre stavemåter er lite relevante. Ingen steder i teksten får skriveren råd om å vurdere om de særskrevne ordene bør skrives sammen.

I neste omgang korrigerte jeg de femti særskrivingsavvikene i teksten. Dataprogrammet svarte med å markere flere av de nye, korrekte formene som ukorrekte. På den måten blir stavekontrollens signaler enda mer forvirrende hvis brukeren ikke heile tida har dens begrensninger i minne. Feilmarkering kommer ved korrekt skrivemåte av 2 av ordene i gruppe 1 (holdningsskapende, samtalearket),ved 3 av ordene i gruppe 2(17. mai-feiring, ADHD-barn, KRL-faget)og ved 4 av uttrykkene i gruppe 3(bli-kjent-kvelder og bli kjent-kvelder; en gi-og-ta-situasjon og en gi og ta-situasjon; skole–hjem-samarbeidet; vi–de-holdning). I bare ett tilfelle foreslår dataprogrammet en annen stavemåte, men det er til liten hjelp siden det er et forslag om stor M i 17. mai-feiring.

En kan naturligvis bare trekke begrensa konklusjoner på grunnlag av ei slik utprøving, men det er nærliggende å hevde at stavekontrollen i MS Word med standard norsk ordliste ikke gir en god og sikker kontroll på dette området. Hvis studentene har støtta seg til denne kontrollen ved heimeeksamen, har de i mange tilfeller fått dårlig hjelp.

Mulige forklaringer

Jeg har ikke undersøkt om særskriving er vanligere i studenttekster nå enn før. Undersøkelsen gir heller ikke grunnlag for å forklare hvorfor særskriving forekommer.

De som har skrevet tekstene, har gått mange år på skole, og derfor kan det være nærliggende å spørre om særskriving (og andre normavvik) har sammenheng med norskundervisningen. Har skriveopplæringa i seinere tid vært prega av liten vekt på ortografi og stor vekt på andre deler av skriveprosessen og tekstarbeidet? Kan usikkerheten i forbindelse med skriving av sammensatte ord og uttrykk i norsk henge sammen med at flere forholder seg stadig mer til engelsk skriftspråk, som har andre regler?

Hvilken betydning har andre påvirkningskilder? Lar vi oss styre av den elektroniske stavekontrollen når vi skri­ver på pc, og av mobiltelefonens ordlistefunksjon når vi skriver tekstmeldinger? Resulterer de mange daglige møtene med særskriving i at denne skrivemåten blir akseptert?

-- Magnhild Vollan er førstelektor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Agder.