Spørsmål og svar

Spørsmål: Kan dere svare meg på hva ordene sandtak og grustak kommer av? Sand og grus er innlysende, men -tak?

Svar: Tak er nok på en måte innlysende det også: Hvis jeg spør: «Hva gjør en i et sandtak?», så kan svaret f.eks. være: «En tar sand der». Da spør jeg videre: «Hvordan bøyes verbet å ta?» Svaret er: «ta – tar – tok – har tatt.» Fortidsformen tok har akkurat de samme konsonantene som substantivet tak. Følgelig har tak i sandtak samme opphav som verbet ta, som på nynorsk heter taka.

Sammenlign bøyningen i nynorsk taka og engelsk take:

taka – tek – tok – teke
take – takes – took – taken

I begge disse verbene er det altså en k i alle formene, og slik var det på norrønt også.

Det er vanlig å si «nå må vi ta et tak», og da er det ikke hustak vi mener. I sandtak er sisteleddet det samme som i f.eks. håndtak, gripetak, basketak, uttak, vedtak.

Tak i hustak har et helt annet opphav. Det har samme opphav som verbet tekke, som betyr 'dekke'. Dekke er lånt fra tysk, mens tekke er et ekte norsk verb. En taktekker heter på engelsk thatcher, og Thatcher var jo etternavnet til en engelsk statsminister for ikke så mange år siden.

I språk som er litt fjernere beslektetmed norsk, henger tak (i betydningen 'hustak' o.l.) sammen med:

s-tog-as (litauisk) 'tak'
s-teg-os (gresk) 'tak', 'hus'
teg-ula (latin) 'takstein'

Tegula har vi som lånord i tegl-stein.

***

Spørsmål: På lesesalen diskuterer vi for tiden forskjellen på tenking og tenkning. Er disse formene sidestilt, slik tilsynelatende forsking/forskning og tolking/tolkning er? Eller er det slik at tenking beskriver aktiviteten og tenkning beskriver resultatet? Eller eksisterer kanskje ikke ordet tenking på norsk i det hele tatt?

Svar: Ordet tenking eksisterer absolutt. Det er et substantiv, men det er avledet av et verb, og denne typen substantiv kalles verbalsubstantiv på fagspråket. Slike ord på -ing kan en lage etter behov av så godt som alle norske verb.

Tenking står likevel ikke som oppslagsord i vanlige ordbøker, som Bokmålsordboka og Tanums store rettskrivningsordbok. Forklaringen er at det – i likhet med mange andre ord av samme type – ikke har noen annen betydning enn 'det å x', der x representerer en hvilket som helst infinintiv, her altså 'å tenke'.

Mange ord på -ning – en type verbalsubstantiv som er nær beslektet med ordene på -ing – fungerer på samme måte som -ing-ord og har da i grunnen samme betydning som dem. Men en god del andre ord på -ning har mer av betydningselementer som 'resultat, produkt' e.l. i seg, og da er de gjerne tatt med som egne oppslagsord i ordbøkene.

Tenkning er forklart slik i Bokmålsordboka:

  1. oftest i sammensetninger: det å tenke, tenkemåte ønsketenkning
  2. filosofisk tankegods, filosofi

Inntil for et par tiår siden ble nok tenkning brukt nokså entydig som et synonym til filosofi. Men i dag ser det ut til at både tenking og tenkning er kommet mer og mer i bruk også om tankegang eller tenkemåte mer generelt, altså også i ikke-filosofisk (ikke-idéhistorisk) sammenheng. I så fall er det tradisjonelle skillet mellom dem i ferd med å bli utvisket.

***

Spørsmål: Jeg har et spørsmål om ordet enkemann. Hvorfor heter det enke + mann? Når mannen dør, blir kona enke, men hvorfor blir mannen enkemann når kona dør? Det er litt diskriminerende for mannen at han ikke har fått sin egen «tittel» på dette området. Man sier jo ikke enkekvinne om en dame som er blitt alene, men man sier enkemann om en mann som er blitt det.

Svar: Dette er vel omtrent den samme problemstillingen som den vi har ved brud – brudgom, og den minner også om par som lærer – lærerinne (der det språklig-logisk-kjønnsmessige forholdet rett nok er det omvendte).

Enke kommer fra dansk, på gammelnorsk het det ekkja. Det henger sammen med ordet en og enkel. Enkemann er nok nyere, og laget av enke.

Det er ikke godt å si sikkert hvorfor grunnordet her angir kvinnen, for det vanligste er vel at et ord som betegner en person av hankjønn, er utgangspunktet for en tilsvarende personbetegnelse på en kvinne. Jamfør ordparet man – woman i engelsk. En mulig forklaring er at det i gammel tid kan ha hatt mer alvorlige (materielle) konsekvenser for kona hvis mannen falt fra, enn det hadde for mannen hvis kona falt fra, slik at en særlig hadde behov for et ord som betegner kvinner. Dette hadde i så fall noe med så vel samfunnstype (et samfunn preget av hardt fysisk arbeid) som kjønnsroller å gjøre, kanskje også med juridiske reguleringer (begrenset eiendomsrett og arvedel for kvinner).

Seinere er kanskje forskjellen mellom kjønnene blitt mindre, og da kan en ha laget enkemann av enke pluss mann.

Det er interessant at vi også har ordet enkefrue, fra gammelt av sikkert mest vanlig i de høyere sosiale lag. Det sier kanskje noe om forholdet mellom kjønnene i slike lag til forskjell fra i samfunnet generelt.

Vi tviler på at særlig mange menn oppfatter dette ordparet som diskriminerende.

***

Spørsmål: Nylig var jeg på en fest, og i den anledning holdt jeg tale. Jeg skulle utbringe en skål og brukte benevnelsen heve glasset i betydningen 'løfte glasset'. En av festdeltagerne rettet på meg og sa at å heve glasset betydde noe annet enn å løfte det. Å heve taffelet har jo betydningen 'å avslutte et måltid'. Hva er korrekt?

Svar: De to verbene heve og løfte ligger svært nær hverandre i betydning. Søk i et tekstkorpus (Oslokorpuset ved Universitetet i Oslo) viser at de to uttrykkene er brukt noenlunde like mye, og bare i sammenheng med skåling. Vi har inntrykk av at heve glasset er brukt litt mer enn løfte glasset, men etter vår oppfatning betyr de det samme. Det er mulig at heve gir uttrykket en litt mer høytidelig klang enn løfte. Det er også mulig at når det gjelder å ta initiativet til å utbringe en skål, er det helst heve som er brukt.

Å heve taffelet er et såpass fast og etter hvert sjeldent uttrykk om å avslutte et måltid, særlig et festmåltid, at det nok ikke påvirker betydningen av å heve glasset. Det er et konkret opphav som ligger til grunn for å heve taffelet, fra en tid da det var vanlig med løse bordplater som ble satt (eller hengt) bort etter måltidet.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter