Småstoff


Norsk Ordbok frå k til kåvå

Band 6 av Norsk Ordbok er komme ut. Og dermed er halvparten av dette store ord-bokverket trygt plassert mellom stive permar. Heile verket skal vere ferdig til 2014.

Band 6 rommar alle dei oppslagsorda som tek til med bokstaven k, den nest største ordgruppa i norsk. (Den største gruppa er ord som har s som første bokstav.) Bandet inneheld både arveord og lånord. Ca. 75 % av orda er substantiv, og av dei er 10 857 hankjønnsord, 6903 hokjønnsord, 5943 inkjekjønnsord, og 172 er ord som ikkje har markering av grammatisk kjønn. 12 % av orda er adjektiv, 8 % er verb og 0,8 % er adverb. Spørjeorda på kv- er viktige i dette bandet, t.d. kva, kven, kvifor, korleis. Bandet inneheld 70 interjeksjonar, 9 konjunksjonar, 3 preposisjonar (kring, kringom, kontra) og 45 pronomen.

Alle veit at at gauken seier ko-ko og hanen kykeliky, men visste du at småfuglane kvitrar både kvitt og kvivitt, og at ka har vore brukt til å etterlikne skriketfrå grågåsa? Og visste du at både kulk og klukk gjev att ein klukkande lyd? Er ein interessert i pronomen, kan ein her gjere seg kjend med variantane over kven, korkje, kvarandre, kånn osv. Ein kan lese om verbet koma i den lengste ordartikkelen, som er på ca. 10 sider.

Norsk Ordbok skal gje ei uttømmande vitskapleg framstilling av ordtilfanget i dei norske dialektane og det nynorske skriftmålet og er skriven både for språkforskarar, lekfolk med interesse for språk og dialektar og for lærarar og skoleelevar. Det er Institutt for nordistikk og litteraturvitskap ved Universitetet i Oslo som lagar ordboka. Informasjon om prosjektet Norsk Ordbok 2014 finst her: http://no2014.uio.no

Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, band 6 k–kåvå.
Det Norske Samlaget.
ISBN 97882-521-7026-9.
1602 spalter.
850 kroner.

«Retskrivningsregler til Skolebrug» i Faksimilebiblioteket

Flere utgaver av Jonathan Aars: Retskrivningsregler til Skolebrug ligger i Faksimilebiblioteket på nettsidene til Språkrådet.

Se artikkelen «Jonathan Aars og Retskrivningsregler til Skolebrug» i dette nummeret av Språknytt.

Arrangementet «Nordterm 2007», 13.–16. juni

Nordterm 2007 finner sted ved Norges handelshøgskole (NHH) i Bergen i juni i år. Arrangementet består av et kurs i og en konferanse om terminologi. Kurset varer én dag og holdes onsdag 13. juni, mens konferansen løper fra torsdag 14. til lørdag 16. juni. Begge deler er gratis og åpne for alle interesserte. Man kan melde seg på både kurs (innen 15. mai) og konferanse (innen 1. juni) eller bare en av delene. Konferansespråket er skandinavisk (dansk/norsk/svensk). Foredrag på engelsk aksepteres også.

Nordterm er et samarbeidsforum for nordiske organisasjoner som beskjeftiger seg med terminologiarbeid, terminologiutdanning og terminologiforskning. Som en del av samarbeidet arrangeres det hvert annet år en nordisk konferanse om terminologi og fagspråk. Språkrådet har for tiden formannskapet i Nordterm og står for arrangementet i samarbeid med NHH og Universitetet i Bergen.

Nettadressen er: http://www.nordterm.net

Supersame

I Språknytt nr. 1 lanseres «supersame» som et nyord. Med Dagbladet av 16.10.06 som kilde definerer Språknytt «supersamer» som «offentlige personer som banker den samiske kulturen inn i innbyggerne på en like brutal måte som samene ble påtvunget den norske kulturen». Ifølge den samme kilden skal definisjonen og holdningene være representative for flere foreldre i Karasjok.

«Supersame» er imidlertid ikke noe nytt begrep. Det har vært brukt i den samepolitiske debatten, i alle fall i Finnmark, i mange tiår. Begrepet ble lansert på femtitallet en gang, og mannen bak begrepet var en mann fra Tana, samen Henrik Ravna.

I slutten av førtiåra dannet en del samer i Oslo «Sámi særvi» (Samisk selskap). Disse ble støttet av norske akademikere og intellektuelle og fikk etter hvert flere avleggere rundt om i landet. Selskapene hadde som mål å styrke samisk språk, næringsliv, kultur og identitet og var forløperne for de riksorganisasjoner som senere ble dannet.

Dette skjedde i ei tid da samer flest hadde vent seg til at å markere annet enn norsk kultur og etnisitet var kontroversielt og konfliktskapende. Utenom reindriftsnæringa var same den gang noe man bare var i den private sfære. I storsamfunnet ellers var man «norsk».

Henrik Ravna var en markert talsperson for denne utbredte grasrotholdningen, og han betraktet fornorskning som en naturlig prosess. På det grunnlaget engasjerte han seg i debatten, hvor han markerte stor språklig oppfinnsomhet. Han er mannen bak mange betegnelser. «Supersame», som har vært i bruk i cirka 50 år, var ett av dem. Ravnas «nyord» fungerte som slagkraftig agitasjon, og det ble etter hvert mange som lånte hans begreper i kampen mot «sameaktivistene».

De sistnevnte tok gjerne kofta i bruk på søn- og helligdager. Det inspirerte Ravna til å introdusere ordene «17. mai-same» og «søndagssame». Ettersom mange av sameforkjemperne den gang var unge mennesker under utdanning i byene, brukte han også begrepet «bysame».

Dagbladet har muligens rett i at definisjonen på «supersame» som avisen gir etter en visitt i Karasjok, er gyldig i dag. Da Henrik Ravna lanserte begrepet, ble det imidlertid brukt om de fleste som offentlig arbeidet for å heve samekulturens status.

Tana, den 1. mars 2007
Kjell Ballari

Seminar 30. mai om kvalitetssikring av språket i fagbøker

Språkrådet, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) og Den norske Forleggerforening (DnF) skipar 30. mai til eit seminar om kvalitetssikring av språket i fagbøker og om samarbeidet mellom forlag og språkkonsulent. Eksterne språkkonsulentar må no overta stadig meir av den redaksjonelle behandlinga av manuskript – ofte blir det kalla manusvask eller korrektur. Kven har då ansvaret for den språklege kvaliteten i norske fagbøker? Kven gjer kva i prosessen frå råmanus til ferdig bok? Treng me ei bevisstgjering og ny rollefordeling? Dette er nokre hovudtema på seminaret. Seminaret blir halde i lokala til Språkrådet. Påmeldingsfristen er 14. mai.

Påmelding: eilov.runnesto(a)sprakradet.no

Sagt om ordbøker

I forordet til The Student's Dictionary of Anglo-Saxon skriver professor Henry Sweet følgende 1. oktober 1896:

«Every dictionary is necessarily a compromise. If done ideally well and on an adequate scale, it is never finished – and an unfinished dictionary is worse than useless – or, if finished, is never uniform as regards materials and treatment. A dictionary which is good from a practical point of view – that is, which is finished within a reasonable time, and is keptwithin reasonable limits of space – must necessarily fall far short of ideal requirements. In short, we may almost venture on the paradox that a good dictionary is necessarily a bad one.»

Henry Sweet (1845–1912) var forbildet for professor Higgins, som jo også var professor i fonetikk, i George Bernard Shaws skuespill Pygmalion fra 1913. Professor Higgins er mye bedre kjent fra musicalen My fair Lady, som bygger på Pygmalion.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter