Nyord i hundre år

AV VIGLEIK LEIRA

Den voldsomme tekniske utviklinga i tidsrommet 1900–2000 har gjennom heile perioden stadig gitt nye ord.

Teknologi

Ett av de første nyorda som kom i hundreåret, var bil. Det blei foreslått i den danske avisa Politiken i 1902 til erstatning for automobil. I fransk og tysk gikk en den andre veien og laga kortordet auto i stedet. Bak automobil ligger gresk auto- 'sjøl' og latin mobilis 'bevegelig'.

Etter hvert skulle bilen erobre nesten fullstendig herredømmet på landeveien. I noen byer tevla bilen med sporvognen. Til å begynne med blei sporvognen trukket av hester, men seinere blei den elektrisk. Den blei da kalt trikken etter siste staving i engelsk electric (tramcar).

De første tiåra etter hundreårsskiftet gav oss også ord som flyvemaskin, etter hvert innkorta til fly, og telefon, der gresk tele 'fjern' og phone 'stemme, lyd' ligger bak.

I 20-åra begynte det så smått å komme kringkasting. Ordet var laga etter engelsk broadcasting, og i 1933 blei Norsk rikskringkasting etablert. Det latinske radius 'stråle' gav radio- som sammensetningsform i ord som radioapparat og radiostasjon. Det resulterte så i radio som et eget ord.

Til å begynne var radioen enerådende som etermedium retta mot et allment publikum, men særlig de siste tiåra har fjernsynet eller televisjonen kommet på banen for fullt. Begge orda fantes allerede før 1940, men det er først fra 60-åra og utover at fenomenet og ordbruken har slått gjennom for alvor.

Ordet televisjon er forresten på vei ut igjen. Forkortinga TV/tv (valgfritt store eller små bokstaver) har overtatt. Noen ganger blir det også skrevet teve, men den skrivemåten er ikke godkjent. Det skiller seg dermed fra BH/bh og behå, der alle tre skrivemåtene er godkjent. Behåen er et importord fra svensk i 50-åra.

Tida etter 1945 har vært prega av en enorm utvikling på det tekniske området. Det har naturlig nok ført til en lang rekke nyord. Når det kommer nye duppeditter, trenger vi ord for å kunne snakke om dem.

Som eksempler kan nevnes helikopter, laser, radar, moped, skuter, datamaskin, (tele)faks, mikro(bølgeovn), tastafon, modem og mobil(telefon).

Nyorda ovafor gir også eksempler på kortord. Det er ord som er blitt korta inn på en eller annen måte, f.eks. ved at noe i slutten eller begynnelsen av ordet trer i stedet for heile ordet: automobil > bil, telefaks > faks; mikrobølgeovn > mikro, mobiltelefon > mobil, laboratorium > lab, lokomotiv > lok, pornografi > porno.

Noen ganger blir kortordet så å si enerådende, andre ganger kan langform og kortform eksistere side om side. Kortformene preger gjerne den muntlige språkbruken. På visittkort står det gjerne telefaks (eller med engelsk skrivemåte telefax), men ellers sies det "Send meg en faks." Som verb blir det aller oftest fakse, ikke telefakse. Andre vanlige muntlige formuleringer er: Sett det i mikroen. – Slå det opp på dataen. – Prøv å få tak i henne på mobilen.

Forbokstavord eller initialord er ord som er laga av forbokstavene i uttrykk på to eller flere ord. Uttrykkene bak de norske forbokstavorda er gjerne fremmedspråklige:

radar (fra 40-åra): Radio Detection And Ranging (peiling og avstandsmåling ved hjelp av radio)

laser (fra 60-åra): Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation (lysforsterking ved stimulert utstråling)

aids (fra 80-åra): Acquired Immunodeficiency Syndrome (erverva immunsviktsyndrom)

hiv (fra 80-åra): Human Immunodeficency Virus (menneskelig immunsviktvirus)

Slike ord blir oftest skrevet med store bokstaver (eksempelvis AIDS) når de er heilt nye, men etter hvert som de slår rot, oppfattes de som ordinære ord og skrives med små bokstaver. For alle de opprinnelige forbokstavorda ovafor er små bokstaver nå påbudt skrivemåte.

Det populære japp-ordet (fra 80-åra) var også opprinnelig et forbokstavord. Norsk uttale av YAP (av Young Aspiring Professional = ung, ærgjerrig og karrierebevisst person) gav japp.

Teleskopord er ord som er sammentrykte av lengre betegnelser, f.eks. motell (50-åra, av engelsk motel av motor + hotel) og modem (70-åra, av modulator og demodulator).

Andre felt

Også innafor andre felt som politikk, økonomi, kultur, mat og drikke, idrett og sport og annet kommer der nye ord, om enn ikke i samme omfang som innafor teknologien.

Lambertseter i Oslo med utbygging i 50-åra er kjent som Norges første drabantby. Men ordet blei brukt allerede i 30-åra (Arbeidernes Leksikon) om utenlandske forhold. Trolig kom det fra dansk (den engelske betegnelsen er satellite town.) Med etablering av Husbanken i 1946 kom husbanklån og husbankstandard inn som begrep i norsk boligpolitikk. Seinere (80- og 90-åra) har vi fått gjeldsslaver og gjeldsofre som sliter med store lån og høye renter.

I de siste tiåra har Norge hatt flere kamper om det som i kronologisk rekkefølge har vært kalt EEC, EF og EU. Kampen mellom ja-folk og nei-folk har med vekslende styrke satt sitt preg på det politiske bildet. Foran avstemningen i 1994 prøvde tilhengerne seg med tilleggsdemokrati. Motstanderne slo tilbake med tilleggsbyråkrati. Tilhengerne snakka også mye om utenforskap (vel etter Carl Bildts utanförskap) og utenforland. Da annerledeslandet vant, beklaga Lars Roar Langslet seg i en kronikk i Aftenposten og gav skylda til sugerørsfolket, dvs. slike som har sugerør ned i statskassa.

Ikke alle torde tone flagg under kampen. Der fantes både skaptilhengere og skapmotstandere. Skap- er for alvor blitt et produktivt forledd i 90-åra (skapdrankerne har jo vært kjent i lange tider). Først ute var trolig skaphomsene og skaplesbene. Homse (innkorting av homoseksuell (mann)) og lesbe (av lesbisk (kvinne)) er i seg sjøl nyord av eldre dato, fra 70-åra eller kanskje enda tidligere. – Et nokså ferskt skap-ord er skapnaturist, brukt i Universitas i mars 2001.

Med glasnost og perestrojka sørga Mikhail Gorbatsjov i slutten av 80-åra for at det kom inn noen få nyord fra russisk. Det folkelige nyordet og motstykket til perestrojka, katastrojka (av katastrofe + perestrojka), gav et varsel om hva som skulle komme til å skje.

Etter sammenbruddet i øst fikk råkapitalismen boltre seg fritt. Den norske varianten i annen halvdel av 90-åra, turbokapitalismen, har sine opsjonister, innsidehandlere og turbokapitalister som turer fram i grådighetskultur.

I 80- og 90-åra kom fallskjermene for fullt. Mange som var blitt hodejakta av de nye hodejegerne til toppstillinger, kunne sikre seg høye inntekter uansett hvordan det gikk.

 

-- Vigleik Leira er pensjonist og har vært rådgiver i Norsk språkråd.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter