Du spør – vi svarer

Spørsmål: Jeg ser og hører stadig uttrykk som Hva gjør vi med livene våre? Skulle det ikke hete Hva gjør vi med livet vårt?

Svar: Her peker du på en tendens som gjør seg gjeldende i vår tids språkbruk. På norsk har ord for kroppsdeler, klesplagg, redskaper o.l. tradisjonelt stått i entall også om de var knyttet til mer enn en person. I tillegg til ditt eksempel kunne en nevne slike som Turistene kom med sekk på ryggen, De stod med lua i hånda og Begge brødrene spilte gitar.

Når vi ofte ser flertallsform brukt, kan det tolkes som påvirkning fra engelsk, der det for eksempel vil hete What do we do with our lives, men vi kan også oppfatte dette som en slags forenkling av språksystemet.

Språkrådet anbefaler entallsbruk i de tilfellene der tradisjonen tilsier det.

***

Spørsmål: Jeg ser og hører ofte at perfektum partisipp som predikativ bøyes i predikativ i bokmål, på samme måten som i nynorsk, f.eks. Spørsmålene har tidligere vært omtalte, Vinduene er gjenmurte. Er dette språklig slurv eller en tendens?

Svar: Du har rett i at det er en viss tendens til å samsvarbøye perfektum partisipp i predikativ stilling i bokmål, altså slik som hovedregelen er i nynorsk. Norsk språkråd får ikke sjelden spørsmål om bøyning eller ikke bøyning i slike tilfeller, og det vitner om at en del språkbrukere føler seg usikre, så det er ikke sikkert at ”slurv” alltid er det riktige ordet for dette.

Vi vet ikke helt hva denne tendensen kommer av. Mange, også bokmålsbrukere, har samsvarbøyning av partisipp i talemålet sitt. Dessuten er det ikke alltid noe klart skille mellom adjektiv og perfektum partisipp. Det finnes for eksempel en del vanlige ord som etter formen er partisipper, som dannet, forbudt, fornøyd, kjent, opptatt osv., men som uten tvil har preg av adjektiv når de brukes. Kan hende ser vi her en utvikling i retning av forenkling (oppheving av skillet i bøyning mellom adjektiv og partisipp)?

Vi er enig i at det bør brukes ubøyd form i de eksemplene du nevner: Spørsmålene har tidligere vært omtalt og Vinduene er gjenmurt. Her er elementet av handling temmelig klart og forbindelsen med verbet nokså tydelig.

***

Spørsmål: Hva er opprinnelsen til ordet speilegg?

Svar: Vårt ord speilegg er en oversettelse av det tyske ordet Spiegelei. I en tysk etymologisk ordbok står det at de eggene som er lagt ned i pannen, ikke røres sammen som når en lager eggerøre, men eggeplommene lyser fram som runde speil fra eggehviten. Tysk har muligens fått ordet fra fransk på slutten av 1700-tallet, der det heter oeuf au mirroir, som betyr nøyaktig det samme som det tyske og det norske ordet.

Når eggeplommene er sammenlignet med speil, har etymologen sannsynligvis tenkt på såkalte kulespeil, dvs. runde, konvekse speil, som var vanligere før enn nå. Som en kuriositet kan vi nevne at i gammelhollandske malerier fra 1400-tallet var det i en periode ikke uvanlig at motivene på bildet omfattet et kulespeil som avbildet de øvrige gjenstandene i bildet i et annet perspektiv enn malerens eget. Kulespeilet ble oppfattet som et uttrykk for at malerens framstilling var objektiv.

***

Spørsmål: Kva er imperativforma av velje?

Svar: Imperativforma av velje er vel. Jamfør sel av selje og tel av telje.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter