Handlingsplan for norsk språk og IKT

AV TORBJØRG BREIVIK

I Stortingsmelding nr. 13 (1997–98) Målbruk i offentleg teneste rettes søkelyset mot den nye informasjonsteknologien og norsk språk, og i kapittel 4 formuleres behovet for et handlingsprogram. Handlingsplanen for norsk språk og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er en oppfølging av stortingsmeldingen, og første utgave av planen ble levert i februar 2001. En revidert versjon ble levert i juni. Den reviderte utgaven er tilgjengelig på Språkrådets nettsider.

Regjeringen har i sin eNorge-plan satt seg som mål å skape et informasjons- og kunnskapssamfunn for alle. eNorge er regjeringens handlingsplan for bruk av elektroniske verktøy og hjelpemiddel på ulike områder i samfunnet. Planen omhandler også innholdet i de elektroniske tilbudene og tjenestene, og den er en parallell til EUs handlingsplan eEurope. Språkrådets handlingsplan for norsk språk og IKT inngår i eNorge-planen, og Språkrådet mener at tiltakene i handlingsplanen vil bidra til å realisere regjeringens mål. Skal alle få tilgang til, kompetanse i og tillit til den nye teknologien og de nye mediene, må det norske språket brukes aktivt på alle områder innenfor IKT.

Innholdet i handlingsplanen

Innledningsvis drøftes en del sentrale problemstillinger: situasjonen for bokmål og nynorsk innenfor IKT, sammenhengene mellom språk og teknologi i lys av eksisterende tilbud av IKT-verktøy og -tjenester, IKT i kultur, utdanning og forskning og målene for en norsk IKT-politikk. Det understrekes at samarbeid på tvers av tidligere etablerte fagområder er helt avgjørende for at satsingen på IKT skal lykkes, og at samarbeid og arbeidsdeling over nasjonale grenser kan gi god uttelling på et område som krever store ressurser.

Norsk språkteknologi, norskspråklig programvare på begge måformer og samarbeid nasjonalt, nordisk og internasjonalt er de sentrale temaene i planen.

Mål og tiltak

Handlingsplanen inneholder mål og forslag til tiltak når det gjelder bruk av norsk språk i informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Det overordnede målet er at i Norge skal norsk språk, bokmål og nynorsk, være det foretrukne språket i avansert teknologi, brukerprodukt og -tjenester basert på IKT. Målene og forslagene til tiltak i planen gir grunnlag for en samordnet utvikling av norskspråklig programvare, informasjonssystem og språkteknologiske verktøy.

Mulighet for å delta i offentlig debatt og kunne påvirke beslutninger som treffes, er en forutsetning for et demokrati som det norske. Den teknologiske utviklingen stiller oss overfor nye utfordringer og gir oss samtidig nye muligheter. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er den fremste kanalen for å spre engelsk som bruksspråk, og nettopp bruken av engelsk kan utelukke eller begrense nytteverdien for noen grupper. Norskspråklige IKT-tjenester som krever liten eller ingen opplæring før de kan tas i bruk, vil øke muligheten for at flere kan delta i utviklingen.

Norsk språk = norsk kultur

En måte å ta vare på norsk språk og kultur på er å legge til rette for at norskspråklig materiale er lett tilgjengelig for dem som utvikler IKT-tjenester. Språkrådet foreslår derfor i handlingsplanen å etablere en språkbank (se egen artikkel) for å sikre industrien og forskningen tilgang til norskspråklig materiale, og ser det som en måte å demme opp for bruk av engelsk innenfor IKT-området på. Norsk har to offisielle, likestilte målformer, og det er bred politisk enighet om at det fortsatt skal være slik. På IKT-området er situasjonen svært ulik for bokmål og nynorsk, men det politiske målet er å gi samme tilbud til begge brukergruppene. I stavekontrollprogrammene kan det f.eks. bygges inn språkteknologiske komponenter som gir brukeren innsikt i stilistiske variasjoner og valgmuligheter.

En populær reklame for tida er en som ender med at personen klager over at kjøleskapet ikke forstår ham lenger. Taletjenester utvikles for flere og flere produkt. Det er viktig at disse tjenestene bruker norsk, og at brukerne kan henvende seg til dem på sin dialekt. Dette er bare mulig om vi tilrettelegger for det, nemlig ved å sørge for at industrien får tilgang til norskspråklig tale for å kunne utvikle norskspråklige tjenester. Dette er også en postitiv, nødvendig og effektiv måte å drive kultur- og språkstyrking på.

Offentlig forvaltning er inne i en omleggingsfase og ser etter muligheter for å benytte IKT som verktøy til å forenkle oppgaver og tjenester. I en slik sammenheng er det selvsagt at brukerne må møte norsk språk, bokmål og nynorsk, hvis en skal kunne forvente at de skal ta i bruk de elektroniske tjenestene. Tilsvarende må en taletjeneste hos en offentlig instans forventes å forstå norske dialekter.

En standardisert norsk IKT-terminologi som gjøres tilgjengelig for produktutviklere og oversettere, vil være en god hjelp for å få laget norskspråklige produkt. Verktøy for maskinoversetting og tilrettelegging er et av tiltakene som framheves, ikke minst fordi man her også tenker seg oversetting mellom bokmål og nynorsk.

Nøkkelord som går igjen på alle områdene i handlingsplanen, er samarbeid, tilgjengelighet og gjenbruk. Samarbeid og arbeidsdeling vil være avgjørende for om Norge vil lykkes i satsingen på IKT-området. Ressursene må konsentreres om noen sentrale oppgaver. Dersom de spres på for mye, kan resultatet bli magert.

 

-- Torbjørg Breivik er rådgjevar i Norsk språkråd med norsk språk og IKT som arbeidsområde.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter