Du spør – vi svarer

Spørsmål: Vi har et spørsmål angående fylkesmennene/Fylkesmennene.

Vi vet at når det i entall er snakk om personen som innehar stillingen, skrives ordet med liten bokstav, og når det er snakk om hele institusjonene, skrives ordet med stor bokstav. Hva er riktig i flertall når det er snakk om institusjonene? Alle fylkesmennene deltar i prosjektet, og alle fylkesmennenes miljøvernavdelinger skal være informert om dette, eller Alle Fylkesmennene deltar i prosjektet, og alle Fylkesmennenes miljøvernavdelinger skal være informert om dette?

Svar: Vi tilrår at en i slike tilfeller skriver fylkesmennene med liten f. Tanken er den at for eksempel Fylkesmannen i Buskerud er en institusjon, men når flere slike institusjoner opptrer sammen, utgjør de ingen egen institusjon som skal omtales med stor forbokstav.

***

Spørsmål: Hva kommer ordet pårørende av?

Svar: Pårørende er et substantivert presens partisipp til pårøre, et foreldet verb som betyr ’være beslektet med’.

Spørsmål: Kva er bakgrunnen for ordet kolsviartru? Kva i all verda er grunnen til at kolsviarar skulle vere så sterke i trua.

***

Svar: Kolsviartru går tilbake til tysk på 1500-talet (notert av Luther) og er knytt til ein anekdote om ein kolbrennar som vart spurd om kva han trudde på, og svara: Det kyrkja trur. På eit nytt spørsmål: Kva trur då kyrkja? svara han: Det eg trur. Ordet er kjent på mange språk. Klokkartru betyr omtrent det same som kolsviartru. Etter ordbøkene skal det bety ’ei svært sterk (og naiv) tru’. Ordet stammar frå ei tid då presten var absolutt autoritet og klokkaren ikkje alltid hadde så mykje å fare med av teologisk kunnskap. Det seier også noko om at det kunne vere motsetningar mellom prest og klokkar og mellom klokkaren og folk flest.

***

Spørsmål: Hva betyr gammen i uttrykket fryd og gammen?

Svar: Mange faste uttrykk består av to ord som betyr omtrent det samme, for eksempel mål og mæle, brask og bram, gård og grunn, lys og lykte. Fryd og gammen følger dette mønsteret. Gammen, som nå knapt brukes andre steder enn nettopp i dette uttrykket, betyr ’glede, fornøyelse’. Nynorsk har ordet i formen gaman, og det er noe mer brukt i nynorsk skriftmål og i dialektene. I Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse av Håvamål finner vi for eksempel linjen «mann er manns gaman».

Språkhistorisk henger gammen sammen med engelsk game, som betyr ’lek, spill’, men også ’vilt’. Den siste betydningen kommer av at jakt var en yndet form for moro.

***

Spørsmål: Heiter det i følgje eller ifølgje på nynorsk?

Svar: Rett skrivemåte av den samansette preposisjonen er ifølgje i eitt ord. Det er eit utradisjonelt nynorskord, og det står derfor ikkje i alle ordlister, men det er godteke no. Det vanlege i nynorsk har vore å bruke etter, i samsvar med o.l.: Etter § 5 i lova ... = Ifølgje § 5 i lova ...

Merk at skrivemåten er i to ord i uttrykk av typen Dei kom i følgje (med advokaten) = Dei kom saman (med advokaten).

I bokmål er reglane for samanskriving og særskriving dei same som i nynorsk: Ifølge § i lov av ..., men De kom i følge (med advokaten).

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter