Småstoff


Det europeiske språkåret 2001

Europarådet og Den europeiske union (EU) har utpekt 2001 til det europeiske språkåret. Formålet med dette tiltaket er dels å hylle det språklige mangfoldet i Europa, dels å fremme læring av fremmedspråk. Fra de to samarbeidsorganenes side blir det understreket at språkåret skal omfatte alle språk i Europa. Det er planlagt en rekke tiltak, blant annet en alleuropeisk informasjonskampanje, tallrike utstillinger og andre arrangementer på lokalt, regionalt og nasjonalt plan, konkurranser, en egen uke viet språkundervisning for voksne og en europeisk språkdag. Språkåret skal åpnes i Lund i Sverige i februar og avsluttes i Belgia i desember.

En egen arbeidsgruppe tilknyttet Læringssenteret (tidligere Nasjonalt læremiddelsenter) i Oslo står for planleggingen av arrangementene i Norge. Norsk språkråd har sagt ja til å sitte i referansegruppa for disse aktivitetene (også Sametinget, Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene og Noregs Mållag er representert i referansegruppa). Det skal være et lanseringsseminar for Norge kort tid etter påske neste år. Interesserte med Internett-tilknytning kan finne flere opplysninger om dette på adressen: http://skolenettet.ls.no.

Språkteknologi i Norge

Torbjørg Breivik

Nylig kom en rapport fra Norges forskningsråd som heter «Språkteknologi i Norge – eksisterende og påkrevet forskning». Rapporten er skrevet av forskere som selv arbeider med sentrale språkteknologiske forskningsprosjekt. Rapporten gir en oversikt over språkteknologisk forskning og utvikling i Norge, hvilke prosjekt som foregår hvor, og hvilke utfordringer Norge står overfor på dette fagområdet. I tillegg gis en kort oversikt over det som skjer i Sverige, Finland og Tyskland.

Det kommer stadig flere og flere produkt på markedet som baserer seg på språkteknologi. De fleste av disse er engelskspråklige, og behovet for norske utgaver er opplagt. Skal man nyttiggjøre seg system som har automatisk korrekturlesing, automatisk tekstsammendrag, eller som kan oversette maskinelt, har innebygde dialoger eller lignende, blir det vanskelig for en norsk bruker å benytte norsk om ikke systemet er basert på norsk språk. Talestyring av maskiner, taleproteser og høgtlesing av e-post blir ikke så funksjonelt og tilgjengelig for folk flest i Norge om man bare kan benytte engelske versjoner.

Rapporten peiker på at det er nødvendig å utforske det norske språket og utvikle språkteknologiske produkt basert på denne kunnskapen for at det skal være mulig å få full uttelling av denne typen produkt for norske brukere. Den språklige informasjonen disse systemene inneholder, er svært kompleks og basert på strukturen i det språket de er utviklet for. Det er derfor tale om langt mer enn tilpasning til norsk for at de skal kunne analysere og i neste omgang produsere norsk.

Ny kunnskap utvikles i møtet mellom fag som tradisjonelt ikke har hatt så mye med hverandre å gjøre (teknologi, lingvistikk og akustisk fonetikk), og den nye innsikten kan resultere i produkt som kan gjøre hverdagen enklere for folk flest. Rapporten konkluderer med å foreslå et norsk språkteknologisk program i regi av Norges forskningsråd.

Signaler tyder på at Norges forskningsråd kommer til å sette i gang et slikt program, og det kan i samme forbindelse nevnes at Norsk språkråd arbeider med en språkpolitisk handlingsplan for norsk språk og IKT der bl.a. spørsmålet om en norsk språkbank blir tatt opp.

Slik leser voksne i Norge

En av tre nordmenn leser så dårlig at de vil ha vanskeligheter med å klare seg i arbeid og fritid. Dette viser den norske delen av en internasjonal rapport om voksnes leseferdighet (Second International Adult Literacy Survey, SIALS). I Norge har 5000 personer mellom 16 og 65 år deltatt i undersøkelsen.

Undersøkelsen har målt i hvilken grad deltakerne kan nyttiggjøre seg ulike typer skriftlig informasjon, både i arbeidsliv og fritid. Testene er delt i fem ulike nivåer, fra nivå 1 med enkle tekster, konkret informasjon og enkle regnestykker til nivå 5 med kompliserte tekster og avanserte regneoperasjoner. De to laveste nivåene er vurdert slik at de ikke er tilstrekkelige for å kunne fungere tilfredsstillende i arbeidsliv eller samfunnsliv. Deltakerne er blitt testet på tre ulike typer tester: løpende tekst, lesing av dokumenttekster og lesing av tekst med kvantitativt innhold.

I Norge fordeler deltakerne seg med 30 prosent på nivå 1 og 2 og 70 prosent på nivå 3, 4 og 5. Dårligst kommer vi ut når det gjelder prosatekster, best når det gjelder lesing av dokumenter og regnestykker. Undersøkelsen viser at voksne under 45 år er flinkere til å lese alle typer tekster enn de over 45 år. Nivået for leseferdighet har sammenheng med utdanningsnivået. Det er forholdsvis flere personer med bare grunnskoleutdanning på de to laveste nivåene, mens de fleste med høyere utdanning ligger på nivå 3, 4 og 5.

Det er en klar sammenheng mellom arbeidsledighet og leseferdighet. På det laveste nivået er det prosentvis 3–4 ganger så mange arbeidsløse som personer med arbeid. Mer enn 2/3 av dem som befinner seg på nivå 1, mener at deres ferdigheter på de tre aktuelle områdene ikke setter begrensninger for framtidige jobbmuligheter.

Ulike former for voksenopplæring synes å ha positiv effekt også på leseferdigheten. For alle undergrupper (kjønn, alder, yrke og utdanning) skårer de som har deltatt i slike opplegg siste året, klart høyere enn de som ikke har deltatt.

Senter for leseforsking ved Høgskolen i Stavanger har hatt det faglige koordineringsansvaret for prosjektet her i landet. Formålet med undersøkelsen har m.a. vært å kunne sammenligne leseferdigheten i ulike land og belyse hvordan leseferdigheten fordeler seg ut fra variabler som alder, utdannings- og yrkesbakgrunn.

(Fra pressemelding fra KUF 8.9.2000)

Godt navnevett i Nordland

Norsk språkråd delte 26. oktober ut diplom for godt navnevett til 15 foretak i Nordland. Diplomutdelingen er et ledd i Språkrådets kampanje mot unødvendig bruk av engelsk i norsk, og er en oppmuntring til bedrifter som har valgt gode norske navn på virksomheten sin eller på vareslag. Blant diplomvinnerne var kaffebaren «En kopp» i Bodø, reklamebyrået «Mål og Mening» på Sortland, klesbutikken «Møysalen» i Bodø, treningssenteret «Friskhuset» i Bodø, kafeen «Piloten» i Brønnøysund, bakeriet «Bakehuset – En smule Bedre» og bilstereobutikken «Lyd på hjul» i Bodø.

Fylkeskultursjef Aaslaug Vaa delte ut diplomene, og medlem i Språkrådet, Bjørg Gaathaug, orienterte om bakgrunnen for kampanjen. Jan Gunnar Hoff og Kristian Johansen stod for de musikalske innslagene. Språkrådet startet kampanjen i 1990. Kampanjen sprer informasjonsmateriell til blant annet næringslivet og skolen.

Skal du ut x ete?

Redaksjonen har fått to kommentarer til et svar i spørrespalten i forrige nummer av Språknytt.

Janne Bondi Johannessen skriver:

«I siste nummer av Språknytt er det en leser som lurer på om det skal være og eller å i Skal du ut X ete?. Svaret som gis, er høyst forvirrende. Først slås det fast at det skal hete Skal du ut og ete, fordi det dreier seg om to likestilte handlinger. Det er greit nok. Men siden vi alle har lært at det skal være to like former som bindes sammen ved hjelp av og, gir Språknytt mer «hjelp». Vi skal tenke oss at Skal du ut og ete? er «ei forkorting av ei setning med to infinitivar»: Skal du (gå) ut og ete? Så skal vi skrive uttrykket om til fortid. Resultatet Språknytt kommer til, er nokså overraskende: Gjekk du ut og åt? Borte er hjelpeverbet, og isteden har vi fått fortid av et tenkt verb. Språknytt gir så en beskrivelse av fortidsformene: «Her ser vi at begge infinitivane står i preteritum (fortid).» Språknytt etterlater flere spørsmål enn svar. Går det virkelig an for en infinitiv å stå i en (annen) tid? Hvilke friheter kan man ta seg når man skal overføre et uttrykk fra én tid til en annen? Og hvis man først har lov å tenke seg at et uttrykk er en forkorting for et annet, hvorfor kan man ikke like godt anta at Skal du ut X ete? er en forkorting for Skal du ut for å ete?? Jeg kritiserer ikke Språknytts konklusjon, men imøteser gjerne en bedre argumentasjon.»

Pete Story skriver:

«Det var artig å lese i spørrespalten i forrige nummer av Språknytt om ut og ete, for dette har vært et diskusjonsemne flere ganger i vår tospråklig familie. Jeg setter pris på forslaget om fortidsprøva, men mener allikevel at man forutsetter mye før man bruker regelen. I svaret står det: «Det blir lettare å sjå dersom vi tenkjer oss at Skal du ut og ete? er ei forkorting av ei setning med to infinitivar, t.d.: Skal du (gå) ut og ete?». La meg omformulere forutsetningen: Det blir lettare å sjå dersom vi tenkjer oss at Skal du ut å ete? er ei forkorting av setninga Skal du ut (for) å ete? Meningen er litt annerledes, men jeg vil påstå at forskjellen er så minimal at man ikke ut fra ren språkanalyse kan tyde hva skribenten mente. Og hvordan kan man da fastsette at den ene eller den andre er riktig?

Det er interessant for øvrig at den samme problematikken finnes på engelsk: Shall we go out and eat? og Shall we go out to eat? Det er en ørliten betydningsforskjell her også, og jeg vil nok påstå at begge kan være riktige.»

Redaktør Kjell Ivar Vannebo svarer slik:

Både Janne Bondi Johannessen og Pete Story har kommet med relevante kommentarer til svaret på spørsmålet i forrige Språknytt om det skal hete Skal du ut å ete? eller Skal du ut og ete? Johannessen peker på at svaret i Språknytt etterlater flere spørsmål enn svar – noe som jeg er enig i, og som jeg bare må beklage på redaksjonens vegne. Som Johannessen peker på, er det selvsagt heller ikke mulig for en infinitiv «å stå i en (annen) tid».

Problemet med fordelinga av å/og er velkjent i norsk skriftspråk – noe som skyldes at uttalen vanligvis er lik, og at det til dels er sammenfallende funksjon mellom subjunksjonen å og konjunksjonen og. Som påpekt i svaret fra redaksjonen skal konjunksjonen brukes i uttrykk av typen Skal du ut og ete?. En kan selvsagt her tenke seg at det er en forkorting av Skal du (gå) ut og ete?, men som både Johannessen og Story påpeker, kan en alternativt regne med at det er en forkorting av Skal du gå ut (for) å ete?. Og den såkalte fortidsprøven er ikke til så stor hjelp i dette tilfellet, for den ville gi Skulle du ut x ete? Storys engelske eksempler Shall we go out and eat? og Shall we go out to eat? viser at problemet ikke bare skyldes det fonetiske sammenfallet mellom konjunksjonen og subjunksjonen i norsk, men at det dreier seg om et sammenfall i funksjon i begge språk. I moderne norsk gir det imidlertid neppe noen betydningsforskjell om vi bruker å eller og i slike konstruksjoner. Men i og med at bevegelsesverb ofte utelates etter et modalverb i norsk ( jf. Norsk referansegrammatikk, s. 527 ) – og vi i nyere norsk ellers ikke har en «hensiktsinfinitiv» uten preposisjonen for (altså: *han gikk ut å ete) – er det nærliggende å regne med at det helst dreier seg om to formelt like infinitivsformer og altså anbefale og – ikke å.

På godt norsk

dot (i e-postadresser) – punktum
dotcom-selskap – nettselskap
eMedicine – e-medisin (konsultasjon og/eller behandling over Internett eller liknande fjernmedium)
enter – linjeskift (på tastatur)
faction – faksjon (litterær sjanger av fakta + fiksjon)
flatmate – medbuar/medboer, bufelle/bofelle
frozen shoulder – frosen skulder/frossen skulder
infotainment – infonøyelse, nyheitsunderhaldning/nyhetsunderholdning
palmtop – lomme-pc
rail – takhaldar/takholder (fl. rails: festestenger på biltak)
snowboard – snøbrett
stretchlaken – strekklaken
trick or treat – knask eller knep (helsing som utkledde barn bruker når dei bankar på hos folk ved helgemesse og ber om å få noko godt, treat, for til gjengjeld å la vere å gjere dei eit pek, trick)
whiteboard – tusjtavle

Du finn fleire ord på nettsidene våre.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter