Småstoff


Ingen rettskrivingsendringar i år

På årsmøtet i februar behandla Norsk språkråd endringar i rettskrivinga for bokmål og nynorsk. Kulturdepartementet har no avgjort at det ikkje blir endringar i rettskrivinga i år, verken i læreboknormalen eller den vidare rettskrivinga. Det inneber at forlaga kan gje ut lærebøker og ordlister for neste skoleår med same rettskriving som før.

Kulturdepartementet har med dette ikkje avvist dei rettskrivingsvedtaka som Norsk språkråd sende inn til godkjenning tidlegare i år. Tvert imot ser departementet positivt på at vedtaka til Språkrådet mellom anna tek sikte på å forenkle og rydde opp i gjeldande rettskrivingsreglar.

Men vedtaka er meir omfattande enn vanleg, og dei reiser visse prinsipielle spørsmål som må vurderast i ein vidare samanheng. Kulturdepartementet vil difor vurdere om vedtaka skal sendast tilbake til Norsk språkråd for vidare arbeid og nærmare vurdering. Alternativet er heil eller delvis godkjenning. Eventuelle godkjende endringar vil ikkje bli gjorde gjeldande før frå skoleåret 2001/2002.

På godt norsk

Her er ei lita ordliste for dei som treng litt språkleg førstehjelp.

backslash (teiknet \) – omvendt skråstrek
brain drain – hjerneflukt
design – formgjeving/formgiving, utforming
drawback – ulempe, mangel, hake
functional food – funksjonell mat (mat med påvist helseeffekt)
helpdesk – informasjonstelefon, -teneste/-tjeneste, (-skranke)
lipgloss – leppeglans
slash (teiknet / ) – skråstrek
spam – søppelpost
spin-off – avspinn, biprodukt, sideverknad/-virkning

Nordisk språkmøte på Grønland

Hvert år blir det holdt et felles møte for de nordiske språknemndene rett etter årsmøtet i Nordisk språkråd. I år var møtet lagt til Grønland i slutten av august, og hovedemnet var språklig standardisering. Temaet ble belyst gjennom foredrag fra de ulike språknemndene. Innlegget fra Norsk språkråd ble holdt av Kjell Ivar Vannebo, som er leder i fagnemnda. Han hadde kalt foredraget sitt Om begrepene språklig standard og språklig standardisering.

Innleggene fra møtet vil bli publisert i tidsskriftet Språk i Norden, 2001.

Ny utgåve av Aasens 1850-ordbok

Etter 150 år er Ivar Aasens Ordbog over det norske Folkesprog komen i ny utgåve med moderne latinsk skrift. Boka er den første ordboka over norsk språk som byggjer på systematisk innsamla materiale. Ho var eit viktig språkpolitisk dokument då ho kom i 1850, og er i dag ei rik historisk kjelde til norske dialektar. 25 000 ord er oppførde i boka, gjengjevne i unormert form. Redaktørane for nyutgjevinga, Kristoffer Kruken og Terje Aarset, har òg skrive ei fyldig innleiing om Aasens arbeid med ordboka. Boka er på ca. 550 sider og er gjeven ut av Det Norske Samlaget. Redaktørane fortel i eit intervju til Dag og Tid at dei no tek sikte på å gje ut også Norsk Ordbog frå 1873 med moderne typografi. 1873-ordboka har kome i fleire nye utgåver, men alle er med gotisk skrift. Planen er at den nye 1873-ordboka skal kome i 2002.

Nytt frå Språkrådet

IKT og norsk språk

Regjeringen har tatt initiativ til at norsk språk, bokmål og nynorsk, skal sikres som fullverdig uttrykksmiddel i språkteknologi og annen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Norsk språkråd skal lede dette arbeidet og har nylig fått to stillinger til oppgavene. Med utgangspunkt i kartlegging av tilgjengelige IKT-ressurser og utviklingstendenser skal Språkrådet utarbeide handlingsplaner, se til at de blir iverksatt, og ellers fremme initiativ for å ta vare på norsk språk i IKT. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med myndigheter, kultur- og forskningsmiljøer og IKT-næringen. Målet er at både nynorsk- og bokmålsbrukere skal ha gode redskaper til støtte for språkbehandling, og at relevante informasjonstjenester o.a. blir tilbudt på begge målformer. Stillingene omfatter også samarbeid på europeisk basis, bl.a. gjennom EUs programmer, og skal etter hvert danne et faglig-administrativt knutepunkt for norsk språk og IKT.

Språkpolitisk handlingsplan for IKT

Regjeringen la 29. juni fram handlingsplanen E-Norge. I forbindelse med handlingsplanen har Kulturdepartementet gitt Norsk språkråd dette oppdraget:

«Det skal i løpet av 2000 i regi av Norsk språkråd utarbeides en språkpolitisk handlingsplan for norsk språk og IKT, som grunnlag for en samordnet utvikling av programvare, informasjonssystemer og språkteknologiske verktøy på norsk språk, både bokmål og nynorsk.»

Ordbok for fysikk og kjemi

Ordbok for fysikk og kjemi til skolebruk er ei ny utgjeving i skriftserien til Språkrådet. Boka tek særleg sikte på lærebokforfattarar, konsulentar og forlag, men er òg nyttig som oppslagsbok for lærarar og interesserte elevar. Ordboka, som er på 154 sider, er utarbeidd av ein komité med desse medlemmene: Bjørn Ebbe Lian, Kjell Reistad, Otto Øgrim, Ingrid Dahlø. Ein kan bestille boka direkte frå Norsk språkråd. Prisen er kr 195 pluss porto.

Interaktivt kurs i nynorsk

Språkrådet arbeider med eit interaktivt kurs i nynorsk, som skal leggjast ut på nettet. Kurset tek særleg sikte på elevar i vidaregåande skule som har nynorsk som sidemål, men skal òg kunne nyttast av andre, m.a. tilsette i staten som treng å friske opp kunnskapane sine.

Filofaks eller tidsplanlegger

Svein Lie, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap Universitetet i Oslo, skriver i et brev til redaksjonen: «Jeg har mottatt Språknytt 1–2/2000, der det som vanlig er mye interessant stoff. Men en liten ting fikk meg til å gripe tastaturet fatt. Jeg leser nemlig s. 29 at en kan få et såkalt «filofaksinnlegg om mållova». Hva er så det? Jo, det må være noe som passer i en tidsplanlegger av typen Filofax. Men som kjent er Filofax bare en av etter hvert ganske mange slike, også A-plan, Time Manager mfl. bruker samme format. Formatet som her trolig er ment, kalles offisielt visstnok A6, og det burde en ha skrevet her. En annen sak er at begrepet «filofaksinnlegg» ikke angir et presist format, siden Filofax markedsfører sine planleggere i flere ulike formater. Men det språklige er her det viktigste: Sjøl om Filofax er den mest kjente tidsplanleggeren, så er ikke det grunn nok til å akseptere at navnet skal gå inn i den generelle betegnelsen på et format, når vi i tillegg har et offisielt godtatt begrep for det. For Språkrådet er vel fortsatt for at vi bruker de offisielle termene?

Jeg synes generelt en skal skille mellom markedsføring og allmenne betegnelser mest mulig. Derfor liker jeg heller ikke at det som i gamle dager het Hovedserien i fotball, heter Tippeligaen bare fordi Norsk Tipping betaler en bråte penger for det, ei heller at fotballcupen heter Coca Cola Cup, og jeg håper jeg slipper å oppleve at jeg arbeider ved Statoil-universitetet i Oslo.»

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter