Økt innsats for språkvern

AV OLA HAUGEN

I Norsk språkråds strategiske plan for perioden 2000 til 2003 er det bestemt at Språkrådet nå skal arbeide mer aktivt og i større bredde med tiltak som tar sikte på å styrke norsk språk mot presset fra engelsk. Språkrådet har også tidligere vært opptatt av problemet og har iverksatt viktige tiltak i den forbindelse, men nå ønsker vi å arbeide mer systematisk med språkvern og sette inn flere ressurser. Det som først og fremst bekymrer Språkrådet, er ikke at stadig flere engelske ord og utrykk tas i bruk i norsk , selv om det også er en side ved saken som vi bør forholde oss aktivt til. Den grunnleggende bekymring er at engelsk foretrekkes fremfor norsk i stadig flere sammenhenger der morsmålet tidligere var selvskrevent og enerådende. Vi kan ane de første sporene av språklig domenetap: Morsmålet skyves ut av viktige funksjonsområder og sosiale sammenhenger til fordel for et annet språk. Språkrådets nye strategiplan må ikke forstås som en alarm om en nær forestående kulturkatastrofe, men vi mener at den utviklingen vi har sett de siste årene, kan utgjøre en alvorlig trussel mot norsk språk på lang sikt. Når en slik begrunnet frykt eksisterer, vil det være uklokt og uansvarlig ikke å legge til grunn et «føre var»-prinsipp. Dersom en negativ utvikling har fått festne seg og domenetap er i ferd med å skje, vil det antakelig være for sent å snu utviklingen. Selv om vi må se problemet i minst et hundreårsperspektiv, må vi handle i dag. Parallellen til miljøvernarbeidet er nærliggende. Problemet er alvorlig for både bokmål og nynorsk, men fordi nynorsken er under press også fra bokmål, vil nynorsk være mest utsatt og vil trenge særlig oppmerksomhet.

Det er også viktig i denne sammenheng å understreke at vern mot engelsk påvirkning har fått en offisiell posisjon gjennom Stortingsmelding 13 (1997–98) og er på denne måten blitt en sentral språkpolitisk oppgave og en viktig del av Norsk språkråds arbeid, klarere og mer konkret formulert enn i lov om Norsk språkråd fra 1971. Og Språkrådet skal være regjeringens sentrale instrument i språkvernet. Språkrådet tok selv initiativ til å klargjøre dette gjennom et notat om Norsk språkråds fremtidige arbeidsoppgaver og organisasjonsform.

Denne korte artikkelen skal først og fremst redegjøre for hvordan Språkrådet planlegger å arbeide for å styrke norsk overfor engelsk, den tar ikke sikte på å være en utdypende begrunnelse for hvorfor det er en viktig oppgave. Men det vil være enkelt å gi vektige språklige, språk-sosiologiske og kulturelle begrunnelser for det.

Påvirkere og påvirkede

Språkrådet peker ut to hovedmålgrupper i språkvernarbeidet: påvirkerne og de som blir påvirket. Innenfor den første gruppen vil vi være opptatt av norske bedrifter med internasjonale eiere eller med bred internasjonal kontakt ellers, og dessuten mediebedrifter, reklamebyråer, produsenter og distributører av massekultur, og ikke minst informasjons- og kommunikasjonsindustrien. Også universitetene og høyskolene hører hjemme i «påvirkergruppen», og likeledes visse deler av EØS-systemet. I den andre gruppen finner vi for så vidt alle norske språkbrukere, men særlig barn, ungdom og studenter vil være viktige. Overfor begge hovedmålgruppene blir det rent generelt viktig å sette i verk holdningsskapende tiltak, informasjonstiltak og rådgivning. Dessuten vil forskning og kartlegging være nødvendig, både for å vurdere behov, utviklingstendenser og utviklingshastighet, og for å evaluere effekten av de tiltak som iverksettes. Det viktigste virkemiddelet blir også et selvstendig mål for arbeidet: å skape et sterkt språklig engasjement og en høy språklig bevissthet hos de fleste med norsk som morsmål. Språkrådet bør også vurdere om norsk språk og språkbruk bør gis et lovfestet vern.

Språkteknologiavdeling

I fireårsplanen, i virksomhetsplanen for inneværende år og i budsjettet for 2001 beskrives
konkrete tiltak som tar sikte på å realisere de mer generelle målene som er nevnt ovenfor. Det mest omfattende tiltaket er etableringen av en egen avdeling i sekretariatet som skal arbeide for å styrke og sikre bruken av norsk språk i språkteknologi og i informasjons- og kommunikasjonsteknologi ellers. Det er bevilget en million kroner ekstra på årets budsjett for
dette formålet, og to nye stillinger vil bli opprettet i løpet av første halvår. Den første oppgaven til denne IKT-avdelingen blir å lage en handlingsplan for å sikre gode språkverktøy og informasjonstjenester på norsk, både bokmål og nynorsk. Avdelingen vil få et bredt spekter av oppgaver. Den skal være et nasjonalt bindeledd som knytter språkteknologisk næringsliv sammen med næringslivet ellers, og med relevante forsknings- og undervisningsinstitusjoner.

Den skal gjennom konferanser, informasjonsseminarer og opplysningstjeneste binde sammen og sørge for informasjonsflyt mellom brukere, produsenter og tjenestetilbydere på IKT-området. Den skal være en pådriver overfor IKT-industrien, brukerne og myndighetene. Den skal være et nasjonalt knutepunkt for forsknings- og utviklingsprogram, faglig samarbeid i Norden og samarbeid i EU-regi når det gjelder språkteknologi og informasjonsteknologi ellers. Dersom det etableres en norsk språkbank for å sikre språkressurser til å utvikle norsk språkteknologi, vil det kunne være aktuelt at Språkrådet påtar seg sentrale administrative og koordinerende oppgaver i den forbindelse. Siden Stortinget opprinnelig hadde tiltenkt denne virksomheten tre millioner kroner årlig, er det grunn til å tro at bevilgningene kan økes i takt med dokumenterte behov, ellers vil to nye stillinger monne lite. Det virker i dag som om IKT er det første området der vi kan oppleve et alvorlig domenetap for norsk. Økningen i bruk av digitale medier og IKT for kommunikasjon og informasjon er eksplosjonsartet, og norsk kan få svært vanskelige vilkår på dette området i fremtiden.

Barn og ungdom

Barn og ungdom er en viktig målgruppe. Gjennom film, fjernsyn, video, popmusikkk og Internett er engelsk blitt det språket som formidler den mest populære og prestisjefylte delen av deres kultur. Aldri har den angloamerikanske massekulturen hatt mulighet til å påvirke norske barn og ungdommer så sterkt, og gjennom holdningsskapende og bevisstgjørende tiltak, blant annet rettet mot skolen, vil det være viktig å bidra til at norsk ikke oppleves som et mindreverdig språk nettopp i den perioden av livet da viktige holdninger skapes og festnes. Språkrådet tar sikte på å stimulere lærerne til å ta språkvernoppgaven alvorlig og vil hjelpe dem med relevant og motiverende informasjons- og arbeidsmateriell. Det er også planer om å etablere en arbeidsgruppe med lærere som skal utvikle forskjellige språkverntiltak rettet mot barn og unge.

Innenfor høyere utdanning brer engelsk seg i mange fag gjennom både lærebøker og undervisning og skyver norsk til side. Det er viktig både av språklige og pedagogiske grunner å sikre at studentene i grunnutdanningen får faget formidlet på norsk. Det sikrer en bedre faglig forståelse, en mer effektiv opplæringssituasjon, og det vil også bidra til å utvikle og styrke norsk fagterminologi. Norske lærebøker i grunnutdanningen sikrer at norsk virkelighet og norske eksempler blir formidlet der det er særlig viktig. For det norske fagmiljøet og for norsk skriftkultur vil det også være viktig å opprettholde en norskspråklig lærebokproduksjon for høyere utdanning. Norsk språkråd har sammen med blant annet Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening vært med på en foreløpig kartlegging av læreboksituasjonen, og det nedslående resultatet av den har fått Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet til å sette i gang en bredt anlagt undersøkelse. På bakgrunn av den vil nye tiltak bli vurdert.

Terminologi

Arbeidsplassene våre representerer et viktig språkbrukermiljø for svært mange personer, og i mange virksomheter med internasjonale eiere eller med bred internasjonal kontaktflate er engelsk etablert som arbeidsspråk på visse administrative nivåer og i visse sammenhenger. Det er ikke uproblematisk, og Språkrådet ønsker i år å kartlegge omfanget og effekten av dette forholdet. Kartleggingen vil gi oss et grunnlag for å følge utviklingen i årene som kommer, og for å vurdere om det er aktuelt å iverksette tiltak. Mange virksomheter har også stor språklig påvirkningskraft på miljøet utenfor bedriften, særlig gjelder det massemediene, og engelsk brukes i stadig større omfang. Et ferskt eksempel er SAS, som bare bruker engelsk når de henvender seg til sine kunder via Internett. I fireårsperioden vil Språkrådet sette i verk målrettede språkverntiltak overfor flest mulig av disse målgruppene: reklamebedrifter, aviser, blader, etermedier, film- og videobransjen. Det vil kunne dreie seg om rådgivning og holdningsskapende tiltak.

Terminologiarbeidet er også en viktig del av språkvernet siden svært mye terminologi kommer til oss i engelsk språkdrakt og har en tendens til å beholde den. Språkrådet skal utarbeide lister over tilrådd terminologi på fagområder som har mye å si for allmennspråket, og vil tilby seg å administrere prosjekter for å utvikle norsk terminologi på slike områder. Engelske importord kan vurderes som språklig ugress mer enn som en trussel, men når omfanget synes å øke kraftig, kan det være et symptom på begynnende domenetap, og omfattende bruk av engelske ord og uttrykk bidrar til en oppfatning om at norsk ikke strekker til. Det er derfor et viktig språkverntiltak å finne norske avløserord for engelske importord så raskt som mulig. Språkrådet etablerer i disse dager en diskusjonsside på Internett, «Ordsmia», der i første omgang inviterte deltakere skal bidra med og diskutere forslag til norske avløserord. Språkrådet vil for øvrig fortsette med å dele ut diplom for godt norsk navnevett til bedrifter som med gode og spenstige norske firmanavn bidrar til å styrke norsk språks posisjon på dette feltet, ikke minst hos ungdom.

Om de tiltakene som er nevnt ovenfor, vil være de riktige og de mest effektive, vet vi ikke i dag. Men vi må være villige til å prøve og feile, og vi skal lære av våre erfaringer. Skal vi lykkes med språkvernarbeidet, må Språkrådet utvikle og forbedre sin kompetanse på området, blant annet i samarbeid med tilsvarende organisasjoner i andre land som opplever det samme presset fra engelsk. Slikt samarbeid er allerede etablert, både i Norden og i Europa ellers.

 

-- Ola Haugen er direktør i Cappelens forlag og nestleiar i Norsk språkråd.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter