Engelsk i norsk ungdomsspråk

AV INGRID KRISTINE HASUND

Debatten om engelske lånord i norsk pågår stadig, og et sentralt tema er spørsmålet om ungdommers bruk av engelsk i norsk slang. Dette er også ett av temaene for forskningsprosjektet Språkkontakt og Ungdomsspråk i Norden (UNO), der man bl.a. undersøker påvirkning fra engelsk i nordiske ungdommers slangspråk. Man har gjennomført en omfattende skriftlig slangspråkundersøkelse blant elever i ungdomsskoler og videregående skoler i sosialt og regionalt spredte områder i en rekke byer i Norge, Sverige, Danmark og de svensktalende områdene i Finland.

I Norge ble slangundersøkelsen gjennomført i 1997–1998 i Oslo, Bergen og Tromsø. I alt åtte skoler deltok (fire ungdomsskoler og fire videregående skoler), og i alt 418 elever fylte ut et spørreskjema i løpet av en norsktime. I spørreskjemaet ble det oppgitt 55 bydeord, som jente, penger og stygg, og ungdommene ble bedt om å angi så mange slangord de kunne komme på for disse ordene. Bydeordene ble valgt ut for å representere betydningsområder der slangord er vanlige i ungdomsspråket, som personbetegnende og evaluerende ord, ord for lyster og laster, kroppsdeler, penger og bruk av penger, ulike aktiviteter, samt utropsord og skjellsord. Elevene fikk også legge til så mange andre slangord som de kunne komme på. I tillegg ble elevene bedt om å gi opplysninger om alder, kjønn, bosted, morsmålsbakgrunn, hvilke(t) språk de snakket hjemme o.l.

Alt materialet er nå skrevet inn i en database, men analysen er langt fra ferdig. I Sverige, Danmark og Finland er det satt i gang forskning på slangmaterialet fra ulike perspektiver, men ikke i Norge. I denne artikkelen presenterer jeg derfor bare noen svært foreløpige iakttakelser fra det norske materialet, som inneholder totalt 21 937 svarord. Mange av ordene er oppgitt av flere elever, og det totale antall ulike ord er derfor mindre. Anslagsvis kan det dreie seg om så lite som ti prosent av det totale antall innkomne ord, dvs. at det forekommer omtrent 2 200 ulike ord.

Strategier for staving av engelske ord

En skriftlig slangundersøkelse viser selvsagt ikke hvor ofte eller i hvilke sammenhenger ungdommer bruker slangord, eller om de i det hele tatt bruker dem aktivt. Det er likevel rimelig å anta at de slangordene som nevnes av mange informanter, er velkjente, og forholdsvis frekvente i ungdomsspråk. En del av ordene er også etablert i dagligspråket, og en del kan knapt kalles slang i det hele tatt. En skriftlig undersøkelse gir heller ikke noe direkte svar på hvordan slangordene uttales, selv om stavemåten ofte gjenspeiler uttalen. Men den reiser en hel del spørsmål om hvordan ungdommer forholder seg til bruken av engelsk i norsk: I hvilken grad avspeiler stavemåten at et engelsk lånord oppfattes og behandles som et ikke-integrert, delvis integrert eller fullstendig integrert ord i norsk? I hvilken grad utnytter ungdommene det norske språksystemets muligheter kreativt, ekspressivt, og kanskje også humoristisk, i stavingen av engelske lånord?

En foreløpig gjennomgang av de norske dataene viser to hovedstrategier når det gjelder staving. Den første og mest utbredte strategien er å skrive engelske lånord med korrekt engelsk form (som f.eks. boring «kjedelig»). Den andre strategien er å forsøke å fornorske stavemåten etter den engelske uttalen (f.eks. båring). Kun noen ganske få stavingsvarianter unndrar seg forklaring ut fra en av disse strategiene. Dette gjelder først og fremst varianter som vanskelig kan forklares som fornorskingsforsøk, og som ser ut til å skyldes direkte feilstaving av engelske ord (f.eks. boaring).

Noen eksempler fra UNO-materialet

Ulla-Britt Kotsinas ved Stockholms Universitet har funnet at ca. 15 prosent av svarordene i den svenske slangundersøkelsen (20 000 av totalt 130 000 innkomne ord) er av mer eller mindre tydelig engelsk opprinnelse. En foreløpig opptelling av engelske ord i det norske materialet viser at prosentandelen er den samme som for det svenske materialet, dvs. om lag 15 prosent (3 225 av 21 937 ord). Mange av de mest frekvente engelske ordene i det norske materialet er dessuten akkurat de samme som i det svenske, som party «fest», nerd «rar, uinteressant person», crazy «gal, rar», happy «glad, lykkelig», cash «penger», money «penger», babe «jente», bitch «jente» (nedsettende), ugly «stygg», boring «kjedelig», hip «moderne», fatso «tykk person», sure «sikkert» og gay «homoseksuell mann».

I både den norske og den svenske databasen er substantivet party det desidert mest frekvente engelske ordet. Det utgjør 7,9 prosent av alle engelske ord i det svenske materialet og 8,6 prosent i det norske. I det norske materialet forekommer ordet 277 ganger med til sammen tolv ulike stavingsmåter, hvorav den korrekte engelske formen party er den mest vanlige (tallet etter hvert ord viser det totalte antall forekomster av varianten):

• Party: party 250, partay 10, partai 4, partey 4, parti 2, parthy 1, par-tey 1, partaia 1, partaii 1, pardeh 1, pathy 1, pærti 1

I det svenske materialet forekommer ordet party (og varianter av det) 1 574 ganger. Også her er den engelske formen party mest vanlig, med hele 1 230 belegg. På andreplass kommer formen partaj (252 belegg) og deretter variantene parti, pardy, partay, partai, partajj, partei, partajo, partas og parre, med til sammen 92 belegg.

I tillegg til å være det mest frekvente engelske ordet er party også det ordet som forekommer i flest ulike stavingsvarianter i det norske materialet. Som nevnt ovenfor er det skrevet på til sammen tolv ulike måter. På andreplass kommer ordet crazy, som finnes i elleve ulike varianter. Også når det gjelder andre av de mest frekvente engelske ordene, er det til dels stor variasjon i stavemåten. Det må likevel påpekes at ord med avvikende staving har relativt få belegg hver, hvilket går frem av følgende liste over noen av de vanligste engelske svarordene:

• Nerd (totalt 218): nerd 189, nørd 25, nærd 3, neård 1
• Crazy (totalt 90): crazy 74, kreisi 3, kræisi 3, crasy 2, krazy 2, crayzy 1, crazii 1, cræizi 1, krasi 1, kraysey 1, kraysy 1
• Happy (totalt 120): happy 110, hæppi 5, hæppy 3, happi 1, heppy 1
• Cash (totalt 102): cash 91, kasj 4, kæsj 2, kash 2, kæsh 1, casj 1 og casch 1
• Money (totalt 34): money 34
• Babe (totalt 96): babe 89, beib 6, bæib 1
• Bitch (totalt 80): bitch 76, bitsj 2, bich 1, beach 1
• Ugly (totalt 69): ugly 55, øgly 11, øgli 2, uggly 1
• Boring (totalt 62): boring 59, båring 2, boaring 1

Hvis vi legger til tallene for ordet party, ser vi at hele 89 prosent av de vanligste ordene staves på korrekt engelsk. Legg merke til ordet money: Av 34 belegg er samtlige stavet riktig. Dette gjelder riktignok bare de mest frekvente ordene, og prosentandelen for rettstaving synker til rundt 75 prosent hvis man inkluderer samtlige engelske ord, dvs. også de som bare har ett eller noen få belegg.

Hvis vi så ser nærmere på de ordene som ikke er stavet på korrekt engelsk, synes de fleste å være bevisste (og til dels svært kreative og humoristiske) forsøk på norsk stavemåte av den engelske uttalen. En informant har for eksempel opplyst på spørreskjemaet: «En del av ordene har jeg skrevet sånn de uttales.» Andre har tilføyd korrekt engelsk staving i parentes for å vise at det er fornorsking det dreier seg om, og ikke mangel på kunnskap om engelske stavemåter:

• feis (egentlig ’face’)
• kreisi (egentlig ’crazy’)
• sjær (egentlig ’sure’)
• øgli (fra ordet ’ugly’)
• dåont ker (’don’t care’)

Mens de aller fleste ungdommene ser ut til å velge korrekt engelsk staving eller bevisst fornorsket staving, forekommer det også som nevnt noen enkeltstående tilfeller der den avvikende stavingen ser ut til å skyldes mangel på kunnskap om engelsk staving. Variantene boaring (boring «kjedelig»), weardou (weirdo «rar, spesiell person») og goodlucking (good-looking «pen») kan for eksempel neppe begrunnes med tilpasning til norsk stavemåte og er vel snarere eksempler på «hyperanglifisering». Det samme gjelder sannsynligvis variantene beach og cheek for bitch og chick (begge nedlatende ord for) «jente», men her har man i tillegg den sannsynligvis utilsiktede og ufrivillig komiske effekten at meningen endres: Beach betyr «strand», og cheek betyr «kinn». Hvis det stemmer at strategien i disse tilfellene har vært å stave på korrekt engelsk, må den kunne sies å være mislykket.

Engelsk i norsk slang – en trussel mot det norske språket?

Som nevnt ovenfor viser ikke en skriftlig slangundersøkelse om informantene selv aktivt bruker ordene de oppgir, hvor ofte eller i hvilke sammenhenger de eventuelt bruker dem, eller hvordan ordene uttales. For å få svar på slike spørsmål må man ha tilgang på naturlig talespråk. I tillegg til slangundersøkelsen har man derfor innenfor UNO-prosjektet samlet inn et stort talespråksmateriale i form av båndopptak og transkripsjoner av spontane samtaler mellom tenåringer. Innspillingene er gjort på ulike steder i Norge, Danmark, Sverige og de svensktalende områdene i Finland, og forskning på dette materialet er påbegynt i flere land.

Den skriftlige slangundersøkelsen kan uansett gi oss en pekepinn om hvor utbredt engelske lånord er i ungdomsspråket, og tallene for Norge og Sverige peker i samme retning: Nyere engelske lånord utgjør ca. 15 prosent av slangvokabularet. Nye lånord fra andre fremmedspråk som spansk, arabisk og panjabi utgjør bare et par prosent av slangordene i begge land. I det norske materialet er de aller fleste svarordene norske, en del til og med så etablerte eller dialektale at de knapt kan kalles slangord. For eksempel utgjør ordene dame, rype, berte, skreppe og kjerring til sammen hele 51 prosent av de nær 900 svarordene som ble gitt for «jente» i den norske undersøkelsen. Selv om engelsk helt klart er det språket som forsyner norsk med flest nye slangord, må man likevel kunne si at frykten for at norske ungdommer snart bare snakker engelsk, ser ut til å være betydelig overdrevet.

-- Ingrid Kristine Hasund er stipendiat ved Engelsk insititutt, Universitetet i Bergen/Høgskolen i Agder og arbeider med ei doktoravhandling om ungdomssspråk i London og Oslo.