Leder: Språkrådets hverdag

I år er det 150 år siden Alexander Kielland ble født. På minnesteinen over ham på Orre står denne innskriften: De som kjendte ham, holdt af ham; de som ikke holdt af ham, kjendte ham ikke.

Har dette noe med Norsk språkråd å gjøre? Ja, av og til; Språkrådet er ansvarlig for språkformen i leseverk. Hvis innskriften over hadde stått i et lesebokmanus, ville «kjendte» og «af» blitt rettet til «kjente» og «av». En forsiktig modernisering av rettskrivningen i eldre tekster er nødvendig for at tekstene ikke skal virke for alderdommelige. De ble jo skrevet på det som den gang var samtidsspråk.

Fra tid til annen dukker det opp negativ omtale i mediene av Språkrådets normeringsarbeid. Det må vi tåle, men vi må ha lov til å beklage at omtalen ofte skyldes uvitenhet eller manglende oversikt. Det er lett å henge seg opp i én detalj som en har sterke følelser for eller imot, men detaljen inngår i et bilde som en ikke ser resten av. En liker det dårlig hvis et ord fra ens eget fag får en ny skrivemåte. Men ordet kan være felles for flere fag, og da bør det ha én felles form. Eller ordet blir uttalt på en måte som ellers i norsk svarer til en annen skrivemåte enn det ordet har hatt til nå.

Språket står ikke stille, det mottar nye impulser fra brukerne og fra andre språk. Det skjer en livlig import av ord, og ordene må vurderes i forhold til de reglene og mønstrene vi har i norsk fra før. Vi skal ikke lage unødig rot i vårt eget språksystem.

Vi som arbeider i eller for Norsk språkråd, vil gjerne bli flinkere til å gjøre arbeidet vårt kjent blant publikum. Vi har grunn til å tro at de som kjenner Språkrådet, setter pris på det, og at de som ikke setter pris på det, ikke kjenner det.

 

Dag Gundersen

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter