Om Norsk referansegrammatikk og morfemet

AV SVEIN LIE

Dag Gundersen skriver i Språknytt 3.1997 om Norsk referansegrammatikk (NRG). Jeg skal ikke kommentere det han ellers skriver om boka, men bare nevne et lite poeng som er litt prinsipielt.

Dag Gundersen skriver bl.a. (at) «jeg stusser når jeg finner fonem, men ikke morfem». Og han hevder at det er et «opplagt grunnbegrep», som bl.a. står i den læreboka til forprøve i lingvistikk som brukes i Oslo (Endresen mfl. 1996).

Det er litt morsomt og litt pussig at han viser til forprøveboka, for i den første utgava, der Rolf Theil Endresen hadde ansvaret for morfologien, var ikke ordet morfem nevnt (fordi han bygde på en annen modell, der det ikke er plass for morfemet). Da jeg så det, nevnte jeg det for Endresen og argumenterte med at uansett modell var dette et begrep som var viden kjent, og som mange studenter ville støte på i videre lesning, og at det derfor iallfall burde nevnes (med langt større rett enn mange av de andre begrepene kapitlene om fonologi og morfologi ellers er tynget av). Og i neste utgave ble morfemet så nevnt i en liten setning eller fotnote e.l. I siste utgave er det fortsatt marginalt, men det nevnes som en alternativ analysemåte i et kort kapittel.

I NRG derimot ble vi tidlig enige om at vi ikke ville bygge den morfologiske framstillinga på morfemet. Det ville skape en rekke problemer for oss i beskrivelsen av bøyingssystemet: Vi ville ha måttet avgjøre morfemgrensa i endelser som -ene og -a (bestemt form flertall), morfemstrukturen i ord som sprang (preteritum), menn (flertall) o.l., problemer som kan være teoretisk interessante, men som gir lite informasjon om norsk språk til brukerne. Vi ville i stedet bruke begrep som endelser, som er både lettere å forholde seg til for oss, og som er mer i pakt med tradisjonen, og dessuten også har et teoretisk fundament i ord-og-paradigme-modellen (som Endresen mfl. 1996 også bygger på). Dermed hadde ikke vi bruk for begrepet morfem, og siden boka ikke er innføring i lingvistisk teori, men er en beskrivelse av norsk språk, fant vi det ikke naturlig å ta med dette begrepet.

Vi kunne vel også ha utelatt begrepet fonem, siden boka ikke tar for seg fonologi. Men fonem og morfem er ikke likeverdige her med hensyn til teori. Fonemet er etablert som et sentralt begrep som de fleste (men ikke alle) anerkjenner og bruker uansett teori, mens altså morfemet er unødvendig eller ubrukelig som begrep i mange teorier om morfologi. Dette viser seg også i Endresen mfl. 1996, der fonemet har en sentral plass, mens morfemet er nevnt en passant, løsrevet fra framstillinga ellers, nærmest for å tilfredsstille enkelte annerledestenkende. Så det er nok ingen tilfeldighet, men ganske veloverveid, at morfemet ikke er nevnt i NRG.

Litteratur:

  • Endresen, Rolf Theil mfl. 1996: Innføring i lingvistikk. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Faarlund, Jan Terje, Svein Lie og Kjell Ivar Vannebo 1997: Norsk referansegrammatikk.Oslo: Universitetsforlaget.
  • Gundersen, Dag 1997: Ny gram[m]atikk. Språknytt 3.1997.

 

-- Svein Lie er førsteamanuensis i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Oslo.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter