Småstoff


Rollerblade – språk og juss

Et firma i USA har gjennom sin varemerkeregistrering fått enerett i Norge på å bruke Rollerblade som betegnelse på det som firmaets representant i Norge, A/S Bergen Patentkontor, kaller «in-line skøyter». Firmaet vil hindre at Rollerblade blir brukt som generell betegnelse på skøyter av denne typen.

I praksis kan firmaet ikke bestemme den norske språkbruken, for den er det naturligvis de som snakker norsk som bestemmer, gjennom de ordene de bruker.

Og hvilket organ skulle komme med et forbud for folk flest mot å bruke betegnelsen rollerblades i allmennspråket, for ikke å snakke om håndheve et slikt forbud? En annen ting er at andre firmaer selvsagt ikke kan bruke navnet Rollerblade i kommersielt øyemed.

Så mange bruker ordet rollerblades at det godt kan hende at det etablerer seg som «det det heter». Men Språkrådet vil gjerne at det i stedet skal komme et godt norsk ord som generell betegnelse på skøyter av denne typen, og ber derfor leserne komme med forslag om hva vi skal kalle det som firmaet ikke vil at vi skal kalle rollerblades. Bruk postkort!

Særskriving og engelsk gentivsapostrof

AV JOSTEIN STOKKELAND

«Da Dere's avtale ikke omfatter dette, må vi be om ...»

«Alle anrop behandles i Customer Contact Centeret.»

Dette er to døme frå tekst som er skriven i ei stor norsk verksemd. Du ser sikkert at dette ikkje er rett, og at det er ei blanding av norsk og engelsk.

Særskriving

Me tek det siste tilfellet fyrst. På engelsk kan dei ikkje setja ord saman slik som me kan på norsk. «Customer Contact Centre» må stå i tre ord på engelsk, for det engelske språket er ikkje slik at dei kan skriva «customercontactcentre».

På norsk kan me ikkje skriva «kunde kontakt senteret». Det norske språksystemet krev ei samanskriving, det me kallar ei samansetjing: kundekontaktsenteret. Det er nok mange språksløve folk i ei verksemd som kan skriva slikt som i dømet ovanfor.

Genitivsapostrof

På engelsk set dei ein apostrof for å syna genitiv (eigedomstilhøve), til dømes «the company's products» (selskapets produkt, produkta frå selskapet) og «the companies' products» (selskapas produkt, produkta frå selskapa). Den skikken har me ikkje på norsk. Me skriv s-en utan nokon apostrof: Ivar Aaasens skrifter, Willys pølsebu.

Visste du forresten at dei engelskspråklege sjølve ikkje alltid greier å styra denne apostrofen sin? «I have only seen photo's of it,» las eg nyss i eit brev frå England. Det skulle sjølvsagt ha vore «photos», for det er eit ord i fleirtal, og ikkje nokon genitiv.

Denne apostrofsjuken finst i Danmark òg. To godbitar derifrå: «Gammeldag's flæsk» (ein matvarebutikk i Køge). «Vask men's De parkerer» (ein bensinstasjon i København). Ser du kor tullete det er?

Hald deg langt unna

Apostrofen skal lite brukast på norsk. Du kan nytta han til å syna eigedomstilhøve ved ord som endar på -s, -x og -z (Vesaas' skrifter). Elles kan han stå for ein bokstav som har falle bort (Vekk me'n), men det er sjeldan me har bruk for det.

Sikkert

AV ARNULF GRUT

Det er noen ord som betyr bare én ting, ord som høyre, venstre, øst og vest. Noen ord betyr flere ting, som løper, springer, hopper og ror – de fleste som husker langt nok tilbake, vil sikkert være enig i at Zatopek var navnet på en rød løper.

Det får nå være som det vil – i dag har vi tenkt å snakke om et ord som ikke bare betyr flere ting, men motsatte ting, nemlig ordet sikkert. Vi er her inne på det vi kan kalle svekkende forsterkelser i språket, og her inntar ordet sikkert en sikker plass, men ikke bare det – jo mer vi tenker på ordet sikker, desto sikrere blir vi på at det trenger en utdypning.

Hvis vi spør, når vi er i tvil, – «Er det sikkert?», og får svaret «Ja, det er sikkert», kan vi regne med å ha fått en riktig opplysning. Hvis vi derimot hører utsagnet, eller nærmest utropet «Det er sikkert og visst», kan vi lett få følelsen av at det vi hører, er en slags besvergelse – egentlig er det en diger løgn vi har hørt, men fortelleren bedyrer at det er sannheten, og det selv om det virker som en meget usannsynlig sannhet. Det er da lett å glemme at de største usannsynlighetene er forbeholdt virkelighetens verden, men det er sikkert en annen sak. Og får vi svaret «Det er sikkert sikkert», da melder usikkerheten seg for alvor. Hvis vi sier «Laksen veier femten kilo», blir det oppfattet som et faktum som er behørig undersøkt. Hvis vi derimot sier «Laksen veier sikkert femten kilo», røper ordet sikkert at vi ikke vet sikkert hvor tung laksen er – det hele bygger på et anslag, og siden det gjelder akkurat laks, som regel på et optimistisk anslag – i virkeligheten veier laksen sikkert ikke noe særlig over tolv kilo.

På den annen side, dersom vi for eksempel skal klatre opp et farlig fjell – det er forresten ikke det minste farlig dersom vi lar det være i fred – kan det hende vi spør om festet er sikkert. Dersom svaret blir «Det er det sikkert», blir vi ikke beroliget. Dersom turkameraten vår derimot dropper det andre det, og sier «Det er sikkert», da klatrer vi lystig i vei, dersom vi da er av den klatrende sorten, noe som slett ikke er sikkert. Sikkert er et rart ord, det er sikkert.

På den tredje side, siden vi først er til fjells, kan det hende vi kommer i diskusjonn med turkameraten om hvilken fjelltopp det er vi ser til venstre for den toppen vi vet hva heter. Han sier kanskje ganske enkelt «Toppen heter Vassfjellet», og det betyr at han ikke er i tvil – han er sikker på det. Hadde han sagt «Den toppen er sikkert Vassfjellet», hadde det vært sikkert at det han sa, ikke var sikkert.

Og hva trenger man da? Sikkert kikkert.

Dette kåseriet er tidligere holdt i programposten Språkteigen i NRK P2.

Om å skrive kafé med riktig aksent

Berit Østberg

T'øyeblikk, om jeg må be!
Vær så snill og kom og se
på aksenten over e
slik den peker i kafé
i en skjelvende gelé
i palé og frikassé
i en plagsom diaré
og en vakker orkidé
samme vei i resymé
og i dagens matiné
i en jernbanekupé
og i rød tomatpuré
i en tegnet veitrasé
i muslimenes moské
i enhver forslitt klisjé
når den lærde er distré
og i fandens komité!
Streken peker - merk deg det! -
opp mot toppen av et tre.

(Hva med den som peker ned?
Den er sjeldnere å se.
Den blir brukt i karrière -
rimer ganske bra på ære.)

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter