Om å leke sisten

AV SVERRE KLOUMAN

De fleste steder i Norge snakker man nok i dag om å leke sisten. Men så viser det seg at det likevel er nokså mange dialektale forskjeller. Etter at jeg har dukket litt ned i denne materien ved å spørre folk fra forskjellige kanter av landet hva de kaller leken, er jeg blitt forbauset over hvor mange varianter det er i navnet på den. Jeg selv trådte mine barnesko i Tromsø, og der brukte vi et underlig ord, nemlig pegen. Det brukes så vidt jeg skjønner, fremdeles i Tromsø, men jeg har aldri fått noen forklaring på hva det betyr eller hvor det er kommet fra. Man kunne tenke seg at det var avledet av dansk at pege (å peke), og det ordet ble opprinnelig brukt for 'å stikke' eller 'pikke', men det er vanskelig å se hvordan dansk innflytelse skulle ha gjort seg gjeldende akkurat i Tromsø, og jeg har aldri hørt at pegen har vært brukt i Danmark. Rundt Oslo sier man i dag ofte bare har'n.

Jeg er blitt fortalt at i Bø i Vesterålen kaller man leken for bjønn, og det kan muligens forstås slik at den som skal gi en av de andre sisten, oppfattes som like farlig som en jagende bjørn.

I Trondheim har de tradisjonelt brukt et særdeles merkelig navn, nemlig sur. I dag ser det ut til at den vanlige formen er sura. Den eneste mening jeg kan se i et slikt ord, er at den som får sisten, altså blir innhentet som sistemann, blir 'sur'. Eller kan noen gi en annen forklaring?

Går vi sørover langs kysten, kan vi på Sunnmøre og videre sørover høre et annet ord, nemlig tikken. Det er lettere å forstå. Alf Torp sier i sin nynorske etymologiske ordbok at ordet tikka på Vestlandet brukes i betydningen 'berøre, gi et lett slag'. Jeg har snakket med folk så langt sørfra som Vennesla som forteller at de også der sier tikken. Det sies i Stavanger og tydeligvis langs hele sørlandskysten til og med Kristiansand.

Dette ordet knytter seg også til dansk, nederlandsk, tysk og engelsk. Det normale ordet i Jylland ser ut til å være tek, som må være en variant av tikk. Tikken på nederlandsk er å kakke eller gi et lett slag, og sisten på nederlandsk heter tikkertje = lite slag (eller krijgertje, som kan oversettes med 'du får den'). På engelsk er det vanligste i dag å si to play tag. Tag innebærer også 'berøring'. Men på britisk engelsk kan man også si to play tig (og noen steder til og med to play tiggin. Kan det være overslag fra norsk tikken?). Man mener at både tig og tag kan komme av et tidligere tick (som ennå finnes i dialekter i England i betydning 'sisten'). I Nord- Tyskland (iallfall i Holstein) kalles leken Tickspiel.

Når det gjelder Bergen og flere steder ellers på Vestlandet, er ordet det berømmelige pikkeleisten med variantene pikkelesten og pikkeleken. Bakgrunnen for dette mener man er tysk picke-letzten, som skulle bety 'slå den siste'. Det er et ord som må være kommet inn med hanseatene. I Bergen, og flere andre steder i vest, brukes ikke minst den forkortede utgaven pikken. Vestlendingene får øyensynlig ingen gale assosiasjoner ved det siste ordet, som på Østlandet kun betyr én ting, nemlig 'penis' (jf. engelsk pecker). Jeg har lurt litt på om pegen fra Tromsø kunne være en slags omskrivning av pikken.

Men også våre frender vest i havet har ordet pikk. 'Å leke sisten' heter på færøysk at spæla pikk. Og Thor G. Norås sier i sin bok «Barnet i liv og lek» at sisten på Orknøyene heter picka. Uttrykket må vel da være play picka. Her skimtes trolig en gammel forbindelse med Bergensområdet.

Islendingene sier siðastaleikur 'sistelek', dvs. 'sisten' som hos oss. På svensk forekommer dialektalt også att leka sistan (eller tafatt), men det normale synes i dag å være att leka kull (att kulla - gi et lett slag). Det vanlige danske uttrykket er at lege tagfat, men i København har de en pussig variant: at lege pint. Det sies å stamme fra Skåne.

I tysk er det nå ikke noe spor etter picke-letzen. I dag heter det das Fangen/Greifen/Haschen spielen, og på fransk er det jouer à chat (et chien) (= leke katt (og hund) eller jouer au chat perché/coupé eller jouer au gendarme et aux voleurs (= gendarm og tyver).

Sisten er opplagt en meget gammel lek, og det er et klart magisk element i den. Hva som egentlig ligger bak, kan man bare spekulere over. Her gjelder det for bæreren av sisten hurtigst mulig å bli kvitt noe, å overføre noe ubehagelig til en annen. Klarer du det ikke, er det tragisk. Mang en småjente eller gutt har gått gråtende hjem etter ikke å ha klart å gi fra seg sisten. Kan det være den gamle jødiske skikken å overføre alle syndene til en syndebukk som ligger bak? Det som også ble symbolisert ved Kristi død. Han tok som kjent alle våre synder på seg. Det skulle være interessant å høre om andre har tanker om dette, eller kjenner andre navn på leken.

 

-- Sverre Klouman er cand.philol. og har tidligere arbeidet som førsteamanuensis i engelsk ved Krigsskolen.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter