Leder: På tampen av jubileumsåret

27.10., langt ute i sitt tjuefemte år, arrangerte Norsk språkråd en endagskonferanse med tittelen «Norsk som bruksspråk – utfordringer i dag og i morgen». Vi mangler ikke utfordringer. Vil en være pessimist, kan situasjonen for språket vårt minne om hva Yggdrasil-asken i norrøn mytologi var utsatt for – noen gnagde på rota, og noen jafset i seg av lauvverket. Ordet «domenetap» blir ofte brukt for å karakterisere fremmedspråklige framstøt på nasjonalspråkets bruksområde. Vi har sett engelsk bli hilst politisk velkommen som undervisningsspråk. Film og reklame gir oss daglige doser av pulp fiction og baking soda. Elektronisk utstyr blir mer og mer hands-free, og det er ikke slik at alt dette kan du la ligge og enda leve like godt. Mye av det er ting du trenger, i yrket, for å lette hverdagen og for å forstå hva barn og barnebarn egentlig snakker om og bryr seg om, for de er alltid oppdatert. Med tingen følger ordet, og det må vi da forholde oss til. I senere år har Språkrådet gjort akkurat det, og det førte til fornorsket skrivemåte av en del nyere lånord. Om lag en tredel av våre forslag ble ikke godkjent av Kulturdepartementet, og til tross for at to tredeler ble det, har det til dels vært framstilt av kritikere som en generelt negativ holdning fra departementets side og en varig avvisning.

At det ikke var slik å forstå, har departementet siden vist ved å sette ned en referansegruppe som skulle ha tilsyn med et utredningarbeid om nåværende og framtidige prinsipper for behandlingen av importord i norsk, særlig anglisismer. Departementet har vært representert i gruppa. Utredningen er skrevet av råds- og fagnemndmedlemmet professor Helge Sandøy og ligger nå ferdig som et skrift på 167 sider, «Lånte fjører eller bunad? Om norsk skrivemåte av importord». Foruten at den gir en historisk og språklig oversikt over hele problemområdet, har den et sluttkapittel med framlegg til prinsipper for en mer ensartet og gjennomtenkt behandling av importordene enn de har fått før dette tiåret. Det blir mer å se og høre om dette. Her skal vi bare peke på at dette er et verdifullt arbeid, ikke minst for fagspråket i det IT-samfunnet vi er inne i. Der er Norsk språkråd tiltenkt en aktiv rolle.

Mediespråket var hovedemne på de nordiske språknemndenes årlige møte, i år på Færøyene. Mediespråk, IT-språk og norsk fagspråk i høgre utdanning var emner på Språkrådets konferanse 27.10. Vi ser på denne konferansen som en liten markering av tjuefemårsjubileet. Det skulle kanskje vært mer i retning av det som i «Tjeneste-Reglement for den Kongelige norske Armee» (1820) het «flyvende Fahner, klingende Spil og brændende Lunter». Men en dag med faglig samling om språket i tiden er nok mer i vår stil.

 

Dag Gundersen

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter