Nyord i Språkrådets tid

AV VIGLEIK LEIRA

Språkrådet trådte i virksomhet i 1972, samme år som Norge etter folkeavstemningen sa nei til medlemskap i det som dengang het EF. Neste gang, i 1994, het det EU, og også da blei det nei. Kampen mellom ja-folk og nei-folk har med vekslende styrke satt sitt preg på det politiske bildet i perioden. En god del nyord kom det også.

Foran avstemningen i 94 prøvde tilhengerne å lokke med tilleggsdemokrati. Motstanderne slo tilbake med tilleggsbyråkrati. Tilhengerne snakka også mye om utenforskap (jamfør Carl Bildts utanförskap) og utenforland. Da annerledeslandet vant, beklaga Lars Roar Langslet seg i en kronikk i Aftenposten og gav skylda til sugerørsfolket, dvs. slike som har sugerør ned i statskassa.

Ikke alle torde tone flagg under kampen. Det fantes både skaptilhengere og skapmotstandere. Skap- er for alvor blitt et produktivt forledd i 90-åra (skapdrankerne har jo vært kjent i lange tider). Først ute var trolig skaphomsene og skaplesbene. Homse (innkorting av homoseksuell (mann)) og lesbe (av lesbisk (kvinne)) er i seg sjøl nyord av eldre dato, fra 70-åra eller kanskje ennå tidligere.

De papirløse ekteskapa fra 70-åra er stort sett blitt borte fra språket igjen, mens samboer fra samme periode nå opptrer som et ordinært ord. I 1989 kom den danske partnerskapsloven, i 1993 den norske. Dermed er det også offisielt fritt fram for en rekke samboerforhold: kvinne + kvinne, mann + mann og kvinne + mann. Språklig har det gitt problemer med hva en skal kalle de voksne i forhold til barn i noen forhold. Mor (den biologiske) og sammor har vært brukt om lesbepar, far og samfar om homsepar.

Anoreksi har vært med i Tanums store rettskrivningsordbok heilt fra førsteutgaven i 1940. Forklaringa var appetittløshet fram til utgaven i 1979. I 1983 blei det endra til spisevegring. Nå er ordpara anoreksi og anorektiker, bulimi og bulimiker for lengst etablert om spisevegring og det motsatte. Ellers har vi -vegring blant annet i datavegring, lærevegring og nynorskvegring (alle 80-åra).

Fettsuging og fettsuger skriver seg også fra 80-åra. Det nyeste på området er fettskulptur og fettskulptør (1994).

Mikrobølgeovnen (fra 60-åra) er eldre enn Språkrådet. Men i dagligtale er det seinere blitt til mikroen (Sett det i mikroen!). Sporadisk forekommer også verbet mikre. Det som settes inn i mikroen, er mikromat eller minuttmat. - Matmølle er ordet Språkrådet tilrår for food processor.

Under EU-kampen var matsminkedirektivet inne i bildet. Matsminken kjenner vi ellers som E-stoffer.

Annet matnytt er mange utenlandske retter som nordmenn er blitt mer eller mindre fortrolige med i løpet av de to-tre siste tiåra: couscous, fetaost, kebab, lasagne, moussaka, tagine og annet.

På det flytende området fikk vi eskevin/kartongvin/pappvin på 80-tallet, mens alkoholbrus/rusbrus er blitt slageren hos mange jenter nå i 90-åra.

Skiløperne begynte å skøyte i 80-åra, og det blei et skille i øvelsene mellom klassisk og fristil/friteknikk. Ny teknikk av et annet slag har vi i 90- åras høydehus. - Med de nye klappskøytene satser også skøyteløperne på bedre tider.

Ny teknikk fører med seg nye ord. Nye duppedingser krever navn slik at de kan omtales. Tastafonen er nesten like gammel som Språkrådet. Den kom i 1978 som et resultat av en navnekonkurranse i Televerkets meldingsblad Verk og Virke.

På 80-tallet kom PC-en. Datafolket tok over mye av spillet med programvare og maskinvare, harddisk og diskettstasjon, tekstbehandlere og regneark, laserskrivere og modemer. Markøren hoppa rundt omkring på jakt etter fnutter. Det kunne være en enkelfnutt (dvs. tegnet ') eller en dobbeltfnutt (tegnet "). Det heile virka temmelig fnuttete for mange.

På 90-tallet har nettomanien tatt av for alvor. På Internett ferdes internauter og nettvandrere på jakt etter spennende heimesider tasta inn i hypertekst med html-koder og annet rart. E-posten er i ferd med å slå ut fotposten, og slutthilsenen lyder gjerne "Vi tastes." Nettavisene tevler med papiravisene. Noen klager over at nettiketten, skikk og bruk på nettet, ikke blir fulgt.

Med glasnost og perestrojka sørga Mikhail Gorbatsjov i slutten av 80-åra for at det kom inn noen få russiske ord i norsk. Slik utviklingen seinere har gått i det tidligere Sovjetunionen, kan en si at det folkelige motstykket til perestrojka, katastrojka, langt på vei var et ord som kunne gi et presist varsel om hva som skulle komme til å skje.

Etter sammenbruddet i øst fikk råkapitalismen boltre seg fritt. Den norske varianten i annen halvdel av 90-åra, turbokapitalismen, har sine opsjonister, innsidehandlere og turbokapitalister som turer fram i grådighetskultur.

I 80-åra kom fallskjermene for fullt. Mange som var blitt hodejakta av de nye hodejegerne til toppstillinger, kunne sikre seg gode inntekter uansett hvordan det gikk.

Jappene trivdes særlig godt i 80-åra. Jappekulturen blomstra med børstraktorer og høy sigarføring. Men der var også de som forjappa seg. Det gikk dårlig med gjeldsslavene og gjeldsofrene.

Av rosende omtale i Språkråds-tida kan nevnes ålreite dyr om sauer (1983), av gode utskjellinger nedsunket hjerne (1996), testosteronjypling og østrogenhurpe (begge 1995).

 

-- Vigleik Leira er førstekonsulent i Norsk språkråd. Han har blant annet skrevet Nyord i norsk 1945-1975.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter