Brev frå lesarane

Det står i sju steinar

Eg viser til Språknytt nr. 3/96 der uttrykket ovanfor vart «lufta».

Sjølv kjenner eg ein annan variant: «Det går i sju steinar». Uttrykket vart på mine kantar, Nordhordland, brukt av eldre folk. Mor mi, som er fødd i 1899, nyttar framleis uttrykket.

Det at noko gjekk i sju steinar, var hjå oss det same som at ting gjekk i stor fart, nærmast ute av kontroll. Uttrykket kunne til dømes brukast om den ivrige bonden i slåttonna. Han reis gjerne tidleg, og gjekk heile dagen "i sju steinar" for å få mest råd var onna ferdig medan veret enno var lagleg. Dette er såleis det stikk motsette av forklaringa i Språknytt, der ting står i sju steinar.

Eg er nokså overtydd om at uttrykket har med den gamle lommeklokka å gjere. Klokka var ein verdi- og handelsgjenstand, og når verdien på lommeklokka skulle fastsetjast, gjekk dette etter "kor mange steinar" klokka gjekk i.

Ottar Styve
Hjelmås

Det er rett som det antydes i artikkelen i Språknytt nr. 3/96. Uttrykket «det står i sju steiner» har med gamle lommeur å gjøre. I kvalitetsur var der innlagt spesielle, visstnok edle eller halvedle, små steiner som – så vidt jeg vet uten å være urmaker – hjultappene (akslene) var opplagret i for å få en mest mulig friksjonsfri og sikker gang på hjulene. Når så urene likevel stanset og det ikke var råd å få dem i gang igjen, kunne vel ergrelsen og ironien lett forme et slikt uttrykk.

Der ble etter hvert mer enn sju steiner i urene. De fineste og dyreste var lenge de med «femten steiners ankerverk», og i Nord-Norge hette og heter det like ofte «det står i femten steina».

«Anker» og «ankerverk» var tidligere, før kvartsurene kom, vanlige ord å høre i forbindelse med lommeur, men det var visst de færreste som visste hva de sto for. Kanskje Språkrådet kan gi beskjed om det?

S.E. Schjelderup
Rådal

Ifølge Nynorskordboka betyr «anker» i denne sammenhengen 'del av urverk'. Vi har videre konsultert Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, som opplyser :«Ankerur har sitt navn etter den ankerformete hake som står mellom ganghjulet og balansen.»

Fylkesfnokker

Jeg lurer på om noen kjenner opprinnelsen til ordet «fylkesfnokk». Ordet finnes i eldre kokebøker og er brukt om pressete byggryn, f.eks. i en oppskrift på trondhjemssuppe. Det kunne være interessant å høre om noen kjenner ordet, vet hvor gammelt det er og hva det kommer av.

Anna Kirste
Bærum

For noen år siden fikk vi spørsmål om ordet «fylkesfnokk», men vi kom ikke helt til bunns i saken. Vi fikk den gangen (i 1983) opplyst fra Statens lærerskole i husstell at «fylkesfnokker» er pressete byggryn, litt mindre enn havregryn. De var på markedet i 1937– 38, ble solgt i små pappesker og ble laget av et Hadelands-firma. De forsvant trolig da krigen kom. Men vi har ikke noen forklaring på at grynene ble kalt «fylkesfnokker». Kan noen av leserne hjelpe oss?

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter