Nytt forslag til tysk rettskrivningsreform

AV JOHN OLE ASKEDAL

I de tysktalende land i Europa tas den løpende pleie av den offisielle rettskrivning ikke hånd om av statlige organer, men av den såkalte Duden-redaksjonen, som er del av et privat forlag. Før og under den annen verdenskrig holdt Duden-redaksjonen til i Leipzig i Tyskland. Etter krigen oppstod det en vesttysk filial i Mannheim, som etter den tyske samling er hovedsete også i navnet.

I vårt århundre har det dessuten funnet sted to større rettskrivningskonferanser som har fremmet mer vidtgående reformforslag. Den første av disse fant sted i Berlin 1901, den annen i Wien, 22.–24.11.1994. De anbefalinger man entes om i Berlin i 1901, ble offisielt godkjent av regjeringene i Tyskland, Østerrike og Sveits i 1902. Også 1994-forslaget skal gjennom ministeriene i de enkelte tyske Bundesländer og i Sveits og Østerrike, men den prosessen er ennå ikke avsluttet.

Det nye reformforslaget berører i alt ca. 12 000 ord og ordforbindelser. Hovedhensikten er å avvikle særregler og å gi hovedregler en mer generell anvendelse. Bl.a. foreslås fortyskning av en del fremmedord ved at skrivemåten tilpasses regler som gjelder for det hjemlige tyske ordforråd. Oftest gjelder dette lånord av romansk – latinsk og fransk – og av gresk opprinnelse. Det dreier seg i stor grad om videreføring av en ortografisk tilpasningslinje som har en tradisjon bak seg, delvis også om konfirmering av skrivemåter som allerede er i bruk. Ett eksempel er allmennspråklige ord med ordstammene phon, phot, graph. Her skal man istedenfor tradisjonell ph-forbindelse generelt også kunne bruke f (Mikrophon/Mikrofon, Photokopie/Fotokopie). f skal også bli mulig i en del andre vanlige ord (Delphin/Delfin, phantastisch/fantastisch). I noen ord tillates forenkling av rh til r (Katarrh/Katarr), av th til t (Thunfisch/Tunfisch), og av gh til g (Spaghetti/Spagetti). Andre forslag gjelder ai > ä (Mayonnaise/Majonäse), ou > u (Nougat/Nugat) og tch > tsch (Ketchup/Ketschup). Fransk é, ée skal valgfritt kunne erstattes av ee (Frotté/Frottee, Varieté/Varietee), og avledede adjektiver til substantiver med utlydende -enz, -anz skal kunne ha utlyd på -ziell ved siden av -tiell (substantiell/substanziell, jf. Substanz; tilsvarende ved substantiver: Potential/Potenzial, jf. Potenz). Lånord berøres også av forslaget om mer fordobling av konsonantbokstav etter kort vokal (numerieren > nummerieren pga. Nummer, Tipp pga. tippen).

To forslag tar spesielt for seg engelsk. Den engelske flertallsform -ies av ord på -y erstattes av vanlig s-plural i form av -ys (die Babies > die Babys). Sammensatte engelske fremmedord skal ikke lenger ha bindestrek, men sammenskrives (Rush-hour > Rushhour). Utover dette er engelske fremmedord ikke tatt opp som et særlig problem. Man kan merke seg at reformforslaget generelt ikke skal gjelde for fagspråklig terminologi, hvor innslaget av engelsk i vår tid ofte er særlig stort.

De øvrige foreslåtte forandringer er primært av betydning for det hjemlige tyske ordforrådet. Det innføres nye regler for fordeling av ss og ß (daß > dass, er haßt > er hasst, men etter lang vokal stadig Maß, müßig), og mer omlydskrivning skal bidra til å tydeliggjøre sammenhengen mellom ord (Bendel > Bändel pga. Band, schneuzen > schnäuzen pga. Schnauze). Andre forslag tar sikte på å avvikle særforhold ved enkeltord (rauh > rau, jf. blau; Roheit > Rohheit pga. roh + heit). Et ønske om forenkling av regelverket ligger videre til grunn for forslagene om stor forbokstav som hovedregel ved substantiver og substantiverte adjektiver også i faste forbindelser (in Bezug auf som mit Bezug auf, sie übernachteten im Freien, heute Morgen) og om mer særskriving, f.eks. ved forbindelser av verb og avhengig infinitiv (stehenbleiben > stehen bleiben) eller av preposisjon og einander (aufeinandertreffen > aufeinander treffen).

De nye reglene vil føre til en viss, men ikke radikal forandring av det tyske skriftbildet. Man har f.eks. verken våget å røre ved det nokså innviklede systemet for markering av vokallengde (jf. selig, Seele, sehnen) eller å foreslå avskaffelse av stor forbokstav ved substantiver.

Reformforslaget må karakteriseres som heller moderat og fikk først en ganske positiv mottagelse. Etter hvert våknet imidlertid opinionen, og det oppstod en omfattende og velartikulert opposisjon med lange artikler i f.eks. Der Spiegel og Frankfurter Allgemeine Zeitung. Kritikerne la vekt på misforholdet mellom forandringenes forholdsvis beskjedne omfang og de enorme kostnader de vil føre med seg (anslagsvis fem milliarder DM). Mange setter dessuten hensynet til skriftspråkets stabilitet og den skriftspråklige tradisjon høyere enn en litt mer logisk utforming av – som det synes – ofte nokså marginale enkeltheter. Tanken på å innføre et betydelig antall skriftspråklige dubletter, med den forvirring det kan føre med seg, virker også lite tiltalende i et stort språksamfunn (mellom 90 og 100 millioner mennesker) som er vant med en forholdsvis fast og enhetlig normert rettskrivning. Fra tysk side er det kommet krav om at ca. 50 enkeltforslag skal trekkes. Per i dag (mars 1996) har myndighetene ennå ikke foretatt den ratifikasjon av forslaget som opprinnelig var planlagt til august 1995. Informerte kilder angir 14.6. i år som termin for undertegnelse av en avtale mellom Tyskland, Sveits og Østerrike om offisiell godkjennelse. På tysk hold forventes det at reformen vil kunne tre i kraft ved begynnelsen av skoleåret 1998.

 

-- John Ole Askedal er professor i germansk språkvitskap ved Universitetet i Oslo.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter