Hva syns skoleelever om anglonorsk?

Denne artikkelen gir en del resultater fra en spørreundersøkelse med 16 spørsmål om hvordan ungdom på videregående skoler i Oslo ser på bruk av engelsk språkstoff i norsk. 

AV HELENE URI OG DAG FINN SIMONSEN

Folks holdninger er viktige, for det er holdningene – ved siden av institusjonelIe rammer – som vil avgjøre framtiden for språket vårt. Og ungdommen er framtidens voksne.

Artikkelen oppsummerer de viktigste resultatene av undersøkelsen. Vi har ikke tatt med svarene på alle spørsmå­lene, og vi har skåret bort små pro­sentsatser. Blant annet oppgir vi ikke hvor mange det er som ikke svarer på hvert spørsmål. Til sammen er det med 91 informanter. Det tilsvarer omtrent 0,5 % av elevtallet ved videre­gående skoler i hovedstaden. Materi­alet er relativt lite, og våre utvalgsme­toder tilfredsstiller ikke statistiske krav slik at vi kan trekke vanntette slutninger. Men en del forteller under­søkelsen oss likevel.

Elevene hadde ikke gjennomgått Norsk språkråds skolehefte om anglo­norsk på forhånd. Men 53,8 % svarte at de hadde diskutert bruken av engel­ske ord og uttrykk med foreldre, ven­ner eller lærere.

Butikknavn, skateboard og Batman

Hva syntes elevene om engelske butikknavn? Så mange som 56,0 % stilte seg likegyldige. 25,3 % var posi­tive, mens 8,8 % var negative.

Hvilket ord foretrakk elevene – ska­teboard eller rullebrett? Det var en dundrende preferanse (83,5 %) for det engelske ordet. Bare 7,7 % holdt på rullebrett.

Hvilket navn mente de så var best av Lynvingen og Batman? 29,7 % fore­trakk Lynvingen, mens 54,9 % mente at Batman var best. Enda preferansen også her er engelsk, ser vi en påfallen­de forskjell fra forrige spørsmål.

Trolig kan vi forklare noe av for­skjellen ved å sitere en informant: «Lynvingen leste jeg da jeg var liten, så det var det første navnet jeg hørte av de to.» Rullebrett ble introdusert i Norge i syttiårene, og oftest omtalt med det norske ordet da. Brettene ble forbudt i 1978, men igjen tillatt i 1989. De fleste av informantene var godt under «rullebrettalder», da sporten for­svant. Lynvingen ble derimot gitt ut som serieblad under dette navnet fra 1966 til 1987. Bare spesielt interesserte kjente navnet Batman før det i 1989 ble ført fram i samband med en ny film og en fjernsynsserie. Her ser vi hvordan lovregulering og privat mar­kedsføring kan gripe direkte inn i språkbruk og språknormer.

Popspråk

«Hvilket språk passer best i popteks­ter, engelsk eller norsk?», spurte vi. 54,9 % svarte engelsk. På den annen side mente 6,6 % at norsk passer best. Spørsmålet er interessant fordi pop­musikken er skapt og preget av ameri­kansk og britisk ungdom. Den er en kjernesektor for bruk av engelsk i Norge og et område der meninger og preferanser trolig er sterkere enn på mange andre felter.

Bruksområder

Så spurte vi: «Er det områder der engelsk passer bedre enn norsk, og andre områder der norsk passer bedre enn engelsk? Nevn eksempler.» Hele 58,2 % av elevene mente at det fins områder der det ene språket egner seg bedre enn det andre; bare 2,2 % sa direkte nei. De bruksområdene som nevnes, vitner nok både om ungdom­mens egne normer, voksnes språkmy­ter, skolens offisielle holdninger og styring gjennom spørsmålene. Kan­skje er det betryggende at ingen områ­der når spesielt høyt – heller ikke fag­språk, som mange mener er en truet sektor. Her som ved noen av de andre spørsmålene grupperte vi svarene i momenter.

Ulike områder

Hvilke områder nevnte ungdommene? I alt nevnes momenter til fordel for engelsk 50 ganger, momenter for norsk 23 ganger. Det momentet de fleste trakk fram til fordel for engelsk, var musikk. Også det en kan kalle nyere ting fra utlandet eller engelskta­lende land, er en stor gruppe. Film, fagspråk, internasjonale sammenhen­ger og sport ble og nevnt av mange. Blant områder der de unge mente at norsk passer best, kommer et «nasjo­nalt» moment (nasjonale sammenhen­ger, Norge, samtaler med nordmenn) høyest. Deretter følger et geografisk-­kulturelt moment (visse deler av Norge, visse steder i Norge, mindre steder med særnorske ting eller få turister). Helt norske ting (som «ski/ostehøvel/troll») og popmusikk nevnes også.

Engelsk er kult

Med det neste spørsmålet ønsket vi å uteske hvorfor elevene foretrakk engelsk skateboard, Batman eller norsk rullebrett, Lynvingen. Alt i alt ble det her nevnt tre momenter til for­del for engelsk og 31 for norsk. Hyp­pigst nevnt til fordel for engelsk (51 ganger) er at engelsk er kulere, finere, tøffere, mer spennende eller klinger bedre enn norsk. At engelsk er mer internasjonalt, eller at alle kan forstå det, nevnes 19 ganger. I 16 svar anfø­res det at det er riktig å holde på det opprinnelige navnet. Vanen og påvirk­ning fra venner framheves også av en del. Enkelte argumenterte med at Bat­man og skateboard er knyttet til ame­rikansk kultur. Andre mente at engelsk er et rikere språk enn norsk, og at engelsk er mer naturlig eller let­tere å uttale.

Blant momenter for norsk trakk de fleste fram vanen. En gruppe på 7 framholdt at det norske alternativet er «søtere», «klinger bedre» eller passer best. At vi bor i Norge, at norsk er godt nok, eller at morsmålet er best, ble også anført av en del.

Positivt og negativt

Videre var vi ute etter elevenes menin­ger om positive og negative sider ved bruk av engelsk i norsk. Vi fikk 53 momenter om de positive sidene og 21 om negative sider. Mange nevnte bare positive sider.

Det momentet som de fleste nevnte som positivt, var at det blir lettere å lære engelsk. Noen mente at vi får større ordforråd ved å bruke engelske ord, mens andre sa at det er positivt å slippe de «teite» norske avløserordene. Et par svarte at engelsk er et rikere og mer presist språk, og at det er lettere å uttrykke seg på engelsk. En god del viste til at engelsk er tøft og kult.

Av de 32 svarene som anførte nega­tive sider, viste rundt to tredeler til at vi blir dårligere i norsk, at vi kan øde­legge morsmålet vårt, og at norsk ikke utvikler seg på de områdene der engelske ord og uttrykk nå dominerer. En del var inne på at det kunne være vanskelig for noen å forstå engelsk.

Selger engelsk?

48,4 % svarte at de tror engelske navn fremmer salget. 12,0 % mente at det kom an på, og de nevnte faktorer som vareslag, navnevalg, alder på kjøper­gruppe. 15,4 % mente at det spilte ingen rolle om navnet var engelsk eller ikke.

Det er kjent at næringslivet og reklamebransjen grunngir sin engelsk­bruk med at det er det som slår an, særlig blant yngre. Her skulle en tro at det er solide markedsundersøkelser som ligger bak. Vi kontaktet en rekke fagfolk, men svaret var det samme: Det fins neppe pålitelig materiale om dette, for en har ikke gjort seriøse undersøkelser. Noen sa det er en gene­rell svakhet ved norsk markedsføring at den bygger på synsing.

Vanskelig å forstå?

Så spurte vi: «Tror du det er få eller mange i Norge som ikke forstår den engelske teksten som blir brukt i reklame?» Omtrent halvparten (52,5 %) mente at det er få som ikke forstår engelsk i reklame, mens 37,9 % gav uttrykk for at det er mange.

Personlig usikkerhet

Vi spurte om elevene trodde at bruk av engelsk kunne være et uttrykk for per­sonlig usikkerhet. Vi ble overrasket over at litt mer enn en firedel svarte ja. Majoriteten (53,8 %) mente at bruk av engelsk ikke reflekterer personlig usikkerhet.

Forbausende mange

Ganske mange elever gav uttrykk for en viss redsel for å ødelegge mors­målet sitt. Dette kom også fram da vi spurte etter eventuelle negative sider ved engelskbruken. På spørs­mål om mange engelske ord kan gjøre oss usikre i morsmålet vårt, trodde hele 39,6 % at det kunne de. Nesten like mange mente at det ikke spilte noen rolle. Det er tankevekken­de at så mange mente at engelske ord i norsk kan påvirke morsmålsspråk­følelsen.

Rasjonelt og irrasjonelt

Vi fant rasjonelle og irrasjonelle syns­måter side om side. Det mest frekven­te argumentet for engelsk var utpreget irrasjonelt; å mene at engelsk er tøffere enn norsk, tyder uten tvil på en viss nedvurdering av morsmålet. At engelsk er rikere eller mer presist enn norsk, kan kanskje være en forveks­ling med det at engelsk har langt flere brukere? Omvendt kan vi se innslaget av rasjonelle momenter som vane, ver­dien av opprinnelig navneform og nav­nenes forankring i amerikansk kultur som tegn på kulturbevissthet og kritisk sans.

Et annet hyppig moment – at det blir lettere å lære engelsk – vitner på sin side om manglende realisme. At det er lettere å uttrykke seg på engelsk, bør ses som uttrykk for begrensede erfa­ringer med fremmedspråk.

Alder og engelsk

I 1988 spurte en svensk forsker (Mag­nus Ljung) større grupper av svensker hvordan de stilte seg til forskjellige typer engelske lån, og hvor villige de sjøl var til å bruke de ulike typene. Det viste seg at alder hadde suverent mest å si. Jo yngre svarerne var, desto bedre likte de engelske lån. Våre informanter skulle etter denne skalaen befinne seg i den mest engelskvennlige enden.

(Språknytt 4/1991)

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter