Engelske filmtitler

AV SVEIN NESTOR

Det er ingen tvil om at dette har økt de siste åra. Stikkprøver i kinoannonser fra Oslo for ei uke i november 1978 og ei i januar 1979 viser at henholdsvis 8 av 20 og 4 av 7 engelske og amerikanske filmer har engelsk tittel, og bare det. Vi tror disse tallene er representative for tendensen, og de viser at en svært stor del av de angelsaksiske filmene bare har engelske titler. En kan ofte se at filmer blir annonsert med både engelsk og norsk tekst: «Venninner» («Girl Friends»). Vi synes ikke det er noen god ordning heller, men det er sjølsagt verre at de ansvarlige ikke en gang bryr seg om å finne på en norsk tittel.

Vi har vært i kontakt med et filmutleiebyrå om saka. Det ser ut til at det er to hovedargumenter for å bruke engelske titler. For det første er en del filmer kjent under engelsk tittel fra store internasjonale reklameopplegg før de kommer hit til landet. For det andre er det vanskelig å finne gode norske titler.

Vi forstår godt at det er utleiebyråenes oppgave å tjene mest mulig penger, men vi må kunne kreve at de også tar hensyn til språket. Filmtitler kan ha stor gjennomslagskraft hos ungdommen, og da kan den utstrakte bruken av engelske titler få uheldige følger for språket vårt. For det første bidrar den til at ordforrådet blir spekka med engelsk, og for det andre til at norsk rettskriving blir undergravd. Eksempler på det siste har vi i filmtitler som «Coma» og «Convoy». Dette er velkjente ord i norsk, men skrivemåten skal være koma og konvoi. Vi tror ikke dette kommer av at filmteksterne ikke kan rettskrivinga. Vi tror heller det er et reint salgsfremmende tiltak, en spekulasjon i ukritisk beundring for engelsk og amerikansk. En kan jo ikke unnskylde seg med at det er vanskelig å finne en tittel når ordet alt fins i norsk. Titler som disse skulle heller ikke være så vanskelige å oversette: «The silent partner», «Driver», «Midnight Express». Det fins sjølsagt vanskeligere tilfeller, men det burde være en del av oversetterens oppgave å finne en norsk tittel.

Vi mener altså at utleiebyråene går fram på en uheldig måte i dette spørsmålet, men en del av ansvaret ligger nok også hos dem som leier filmene. Vi går ut fra at de som leier filmene foretar ei kvalitetsvurdering av de produktene de blir tilbudt, og at de f.eks. kan avvise en film dersom oversettelsen er for dårlig. Det ville være en fordel om de viste en mer bevisst holdning når det gjaldt filmtitlene. Vi vil tro at leierne står sterkt overfor utleiebyråene dersom de vil gjøre noe med denne saka. Filmtittelen er en del av den varen som blir tilbudt, og varen er etter vårt syn ikke fullverdig uten en norsk tittel.

(Språknytt 2/1979)