Om å oversette OpenOffice.org

AV AXEL BOJER

Det tyske firmaet StarDivision laget på midten av 1980-tallet kontorprogrampakken the StarOffice suite, som Sun Microsystems så kjøpte i 1999. Året etter utga Sun kildekoden som fri programvare[1] under navnet OpenOffice.org 1.0. Etter at en liste med 5000 viktige ord og setninger fra programpakken var oversatt, startet arbeidet med den norske oversettelsen våren 2002. De var grunnlaget for en delvis automatisk oversettelse og skulle sikre en enhetlig terminologi.

Den første norske versjonen kom høsten 2002, både på bokmål og nynorsk. Hjelpetekstene er aldri blitt oversatt, bare grensesnittet og utvidete tips (små bokser som beskriver det elementet som er under musepekeren), da det manglet midler til å oversette hjelpetekstene.

Oversettelsene finansieres av stiftelsen «Åpne kontorprogrammer på norsk»[2], som er et samarbeid mellom flere kommuner og fylkeskommuner, Skolelinux og Norwegian Unix User Group. Den nyeste versjonen er 2.0.1, som består av skriveprogram, regneark, formelbehandler, tegneprogram, nettsideredigerer og en database. Programmene kan åpne filer fra tilsvarende Microsoft-programmer (Word, Excel, Powerpoint og Access). OpenOffice.org er det største programmet innenfor fri programvare. Programmet kan lastes ned gratis for Windows, Mac, Linux og Solaris.

Arbeidsmetode

Oversettelsene skjer ved hjelp av oversetterprogrammet Kbabel[3] på Linux[4]. Programmet viser én og én tekststreng (én eller flere setninger) fra en lengre tekstfil. Originalteksten (som er på engelsk) vises da sammen med (en skriveplass for) den norske oversettelsen. Oversetteren kan eventuelt vise en parallelloversettelse til et selvvalgt tredje språk også.

Til koordinering av oversettelsene bruker vi mest e-postlister[5], men vi har iblant også hatt møter der vi behandler retningslinjene for oversettelsen, spesielle ord, og hva de betyr, hvilken programfunksjon de betegner, og – som en konklusjon – hvilken betegnelse vi skal bruke på norsk. Den tas så inn i ordlista vår.

Formalisering – ordliste og retningslinjer

Det første problemet vi støtte på, var terminologien, og lista for automatisk oversettelse var ikke egnet til å slå opp i. Vi ville minske faren for at én og samme term skulle få ulike oversettelser. Progress Bar kan f.eks. hete både framdriftsindikator, forløpsindikator og framdriftsviser. Dessuten finnes det varianter med frem-. For å holde styr på valg vi tar underveis, tok vi i bruk en dataordliste[6] som ble påbegynt under Skolelinux-prosjektet tidlig i 2002, et prosjekt som vi samarbeider nært med. Ordlista er nå en rettesnor for mange som oversetter fri programvare til norsk.

Vi lagde også et dokument som inneholder generelle oversettelsesvalg og retningslinjer[7]. Retningslinjene beskriver typiske forskjeller mellom norsk og engelsk, f.eks. utstrakt bruk av substantivering: The installation of program xfailed, som på norsk gjerne kan skrives aktivt: Klarte ikke å installere program x (istedenfor Installasjonen av program x mislyktes). På samme måte med den engelske progressivformen på -ing, altså former som doing, som ofte oversettes ved å legge til mens eller ved å bruke en annen verbform. The opening of program x failed kan dermed bli til Klarte ikke å åpne program x. Dessuten diskuterer vi mange viktige detaljer, som navnet på tastene, og hvordan vi refererer til kommandoer som Fil – Veivisere – Installer nye ordbøker og Trykk Ctrl + X for å klippe ut.

Vi har også en liste med typiske fyord, altså ord som det er vanlig å bruke, men som vi ikke anser som spesielt godt norsk, f.eks. generere, aktivere, applikasjon ogkonfigurasjon. Isteden bruker vi henholdsvis lage/opprette, skru på / ta i bruk, program og oppsett. Noen generelle regler for bruk av hermetegn, mellomrom o.l. og en lang liste med lenker er også nedfelt i dette dokumentet.

En siste viktig ting som beskrives i retningslinjene, er hvilke valg vi bør ta der ord kan ha flere alternative former, noe norsk er spesielt rikt på. Det kan være en blandet velsignelse, særlig når flere skal arbeide med samme tekst. Da må vi bli enige om hvilke former vi skal bruke, f.eks. (ord)boka, og ikke boken. Slike retningslinjer, eller valg, står beskrevet for både nynorsk og bokmål.

En helt annen utfordring er at den engelske teksten ofte er skrevet av personer med dårlige engelskkunnskaper, og dessuten at programmet opprinnelig ble skrevet på tysk og deretter ble oversatt til engelsk. Dette gjør ikke oversetterarbeidet lettere, og ofte kan det ta litt tid før vi forstår hva som menes. Da er det godt at vi kan lete etter den funksjonen som beskrives, og bruke den, og så heller beskrive hva som skjer, enn å oversette den engelske teksten. Men dette tar gjerne tid, så den metoden bruker vi bare på funksjoner som vi allerede kjenner, eller der det er helt uklart hva som menes.

Prinsipper for oversettelsen

Datateknologien har gått fra å være noe for professorer og høyt utdannede fagfolk (helt til på 1980‑tallet, da pc-en kom) til å være allemannseie. Deler av fagspråket avmystifiseres og blir hverdagsspråk. Dermed holder ikke argumentet om at «dette er et fagord», like godt som det ville ha gjort i en annen teknisk sammenheng. Derfor bruker vi dagligdagse ord på fenomener som faktisk er (blitt) veldig dagligdagse. Eksempler er nettleser (ikke browser), nettside (ikke webside), skriver (ikke printer), tjener (ikke server) og e-post (ikke mail). Andre ord har fått fornorsket skrivemåte: en skanner, en ruter, Internett m.m. Der det finnes gode norske ord, bruker vi dem. For å komme tilbake til det innledende eksempelet: Viser og visning passer bedre enn indikator, da de er lettere å forstå og ikke er fremmedord. Derfor valgte vi framdriftsviser.

Skrift kan man sette i kursiv (eller skulle vi kalt det skråstilt?), understreke (understreket eller understreking?) eller gjøre fet – eller var det halvfet? Word bruker «fet», men typografene kaller denne effekten «halvfet», da de har en annen som er fetere og kalles «fet». Vi endte med halvfet, da OpenOffice.org også har støtte for skrifttyper med flere grader av fet skrift. «Antikva-skrift» valgte vi å kalle «med seriffer (antikva)» og «grotesker» for «uten seriffer (grotesk)». Her valgte vi altså en dobbeltløsning, da fagordet er innarbeidet og slik sett teknisk korrekt, men neppe særlig kjent for vanlige brukere.

I diskusjoner om enkeltord møter vi iblant argumentet at mange norske ord stammer fra andre språk, spesielt tysk. Ord som virker dagligdagse nå, kan historisk sett være lånord. Dette er selvsagt riktig, men den mengden av tekniske ord som overstrømmer brukerne når de leser en brukerhåndbok, er så stor at det skaper distanse og usikkerhet hos mange som er ukjente med data, spesielt hos den eldre generasjon, som ikke er vokst opp med det.

Vi synes at det er mest brukervennlig å begrense antallet nye ord, og heller bruke ord som de fleste er fortrolige med fra før. Spesielt viktig er det å komme fram til gode ord, ord som gir de rette assosiasjonene, slik at brukeren, ideelt sett, rent intuitivt straks forstår hva som menes. Gode betegnelser kan spare brukerne for mye usikkerhet og få dem raskere i gang. Dårlige ord kan føre til det motsatte – selvsagt uavhengig av om ordet er et lånord eller ei. For noen ganger er et engelsk ord blitt en innarbeidet betegnelse, og da kan et norsk ord heller bli en hindring enn en hjelp til forståelse. I arbeidet vårt må vi derfor hele tiden gjøre en avveining av hvilke hensyn som skal telle mest i hvert enkelt tilfelle.

Nynorsk og bokmål

Ved at vi helt fra starten av har fått oversette til både nynorsk og bokmål, sparer vi tid og arbeid. Vi deler på arbeidet slik at nynorskoversetterne oversetter en halvdel og bokmålsoversetterne den andre, og så møtes vi på midten. Deretter kan vi få støtte i hverandres arbeid fordi vi for eksempel kan se nynorskoversettelsen sammen med vår egen bokmålsoversettelse. Vi kan kopiere over den andre teksten og gjøre bokmål av den, og kanskje ser vi feil eller mulighet for forbedringer i nynorskteksten. Vi regner med at vi sparer rundt en tredjedel av oversettertiden når vi allerede har en oversettelse til den andre målformen.

Vi har også prøvd å automatisere oversettelsen, altså å bruke et program til å gjøre om f.eks. nynorsk til bokmål. Teksten må selvsagt språkvaskes ekstra grundig etterpå, så det er bare en starthjelp og ingen fullverdig oversettelse. Vi har brukt et selvlagd og ganske enkelt program[8] som virker for språk som er nær beslektet, som nynorsk, bokmål – og dansk. Vi fant nemlig ut at hjelpetekstene allerede finnes på dansk, og dermed kan vi bruke samme metode for å gjøre dem om fra dansk til bokmål. Vi håper det vil gi en raskere, men like god oversettelse, men det gjenstår å se. Vi er nå i full gang med språkvask av utvidede tips. Neste utfordring blir å gjøre ferdig alle hjelpetekstene – i seg selv en stor oppgave.

Noter

1 Fri programvare innebærer, i motsetning til produsenteide eller proprietære programmer, at alle kan laste ned eller endre på programmene, gi dem videre eller selge dem. Forutsetningen er at ingen hindrer andre i å ha de samme rettighetene. OpenOffice.org utgis under den frie lisensen LGPL.

2 http://no.openoffice.org

3 http://i18n.kde.org/tools/kbabel/

4 Et fritt alternativ til Mac OS og Windows.

5 I stor grad bruker vi i18n-no-krøllalfa-lister.ping.uio.no, en liste for alle som oversetter fri programvare til norsk, ordsmia-krøllalfa-lister. sprakradet.no og o3-krøllalfa-skolelinux.no.

6 http://i18n.skolelinux.no/nb/Fellesordl.eng-no.html

7 http://i18n.skolelinux.no/retningslinjer.html

8 http://savannah.nongnu.org/projects/transpo

-- Axel Bojer er omsetjingskoordinator for omsetjing av OpenOffice.org og KDE. Han skriv på ein mastergrad i tysk på Universitetet i Oslo.