Brannfaglig terminologi

AV GUTTORM LIEBE

Arbeidet med å fastsette norsk brannfaglig terminologi er i gang. Kollegiet for brannfaglig terminologi ble etablert i 1995 etter initiativ fra Norsk brannbefals landsforbund (NBLF). Forbundet, som ble etablert i 1979, er en yrkesmessig interesseorganisasjon uten tilknytning til fagforbund og har søsterorganisasjoner i de fleste europeiske land.

Brannvern er en gammel disiplin, mens brannteori er et nyere fagområde. Brann har i hele menneskehetens historie vært en betydelig utfordring. Definisjonen av brann sier nettopp det: «varme og røyk som ikke er under kontroll».

Det er mer usikkert hvor lenge brannteori har vært et fag ved utdanningsinstitusjoner. Men Norges brannskole ble opprettet i Oslo i 1942 og flyttet til Tjeldsund kommune i Nordland i 1994. På universitetsnivå (NTH/ NTNU) har Norges branntekniske laboratorium (’Brannlabben’) eksistert siden 1934. Det som tydeligst viser at fagområdet er ungt, er at vår første branningeniørutdanning ble etablert på slutten av 1980-tallet.

Manglende terminologi

I dag fins det ingen ensartet terminologi på det brannfaglige området. Selv forskriftsmakerne våre har ikke det. De løser ofte sitt problem ved å definere ord og uttrykk eksplisitt for den enkelte lov, forskrift og veiledning. De lokale brannvesen har opp gjennom tidene vært lite villige til å utveksle terminologi, med unntak av dem som mener de er størst, best og flinkest. Dette har selvsagt medført at terminologien er utviklet i ulike retninger, ofte med svært lokale innslag.

Norges brannskole har tidligere ikke problematisert dette forholdet, men har brukt den terminologien den har kommet over. Skolens fire svenske motstykker regnes for å være ledende og har utviklet mange læremidler og annen litteratur. Mange svenske ord og uttrykk herfra er tatt direkte inn i det norske fagspråket uten oversettelse. Innholdet blir dermed svært så ulikt oppfattet rundt om i Norge.

Behov for ensartet terminologi

Behovet for ensartet terminologi blir stadig større fordi

  • utdanningsinstitusjonene dekker hele landet
  • det samarbeides på tvers av så vel geografiske som faglige grenser i langt større grad enn før
  • det er behov for å utarbeide og oversette litteratur på området
  • internasjonale fellesaksjoner krever at vi har god norsk terminologi, ellers blir oversettelsene til andre språk enda mer sprikende enn våre norske betegnelser
  • standardiseringsomfanget i Europa medfører oversettelser fra engelsk, tysk og fransk.

Kollegiet for brannfaglig terminologi

Som en landsomfattende organisasjon innså Norsk brannbefals landsforbund på midten av 1990-tallet at ensartet terminologi er en forutsetning for å kunne forfatte gode læremidler, utvikle faget for hele landet og skape grunnlag for effektiv erfaringsutveksling. Etter initiativ fra Norsk brannbefals landsforbund ble Kollegiet for brannfaglig terminologi (KBT) etablert. Ideen var å opprette en gruppe med representanter for alle de institusjonene som hadde behov for ensartet terminologi, og å la denne gruppa samle og sile den terminologi som fins, for på den måten å forplikte institusjonene til å være lojale overfor den terminologien som ble valgt.

Etter tre–fire år stoppet arbeidet opp (1998). Det fantes en kladdversjon av det som var gjort til da. Føderasjonen av brannbefalsforbund i Europa (FEU) satte noen år senere i gang noen språkprosjekter med Internett som medium, særlig med tanke på opplæring av alarmsentraloperatører. På denne bakgrunn blåste Norsk brannbefals landsforbund nytt liv i Kollegiet for brannfaglig terminologi tidlig i 2004.

Nå består kollegiet av:

Kari Jensen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Lars Haugrud, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Anne Steen-Hansen, NTNU, institutt for bygg, anlegg og transport
Bjarne Hagen, Høgskolen Stord/Haugesund, avdeling for ingeniørfag
Trond Rane, Norges brannskole
Thor Adolfsen, Norsk brannvernforening
Wiran Bjørkmann, Standard Norge
Vidar Stenstad, Statens bygningstekniske etat
Guttorm Liebe, Norsk brannbefals landsforbund
Per Ole Sivertsen, Norsk brannbefals landsforbund (nettredaktør)

Grunnlagsmaterialet – rangordning

Den viktigste oppgaven for Kollegiet for brannfaglig terminologi er å samle den terminologien som fins på området, ikke å utvikle terminologi. Det gjøres ved å gå gjennom relevant litteratur og plukke ut termer med definisjoner eller beskrivelser.

Vår erfaring er at det i samme etat, institusjon eller organisasjon benyttes uensartet terminologi og råder forskjellige oppfatninger om innholdet i de bakenforliggende begrepene. Videre er erfaringen at samme term kan ha flere definisjoner, at termer mangler definisjon eller beskrivelse, at bare få termer i en sammenheng er klart definert, at definisjoner er uklare, mangelfulle eller klossete utformet, og at den norske terminologien ikke er i samsvar med terminologien på andre språk. Kollegiet for brannfaglig terminologi måtte derfor helt fra starten bestemme seg for en rangordning for grunnlagsmaterialets ulike dokumenttyper. Den ble slik:

  1. lov
  2. forskrift
  3. offentlig veiledning
  4. andre aksepterte veiledninger, f.eks. Norsk Standard, Byggdetaljblad
  5. annen litteratur

Det har imidlertid ikke vært lett å være strengt lojal overfor rangordningen. Myndighetenes termer og definisjoner har alle de svakheter som er nevnt ovenfor. Komiteen  for brannfaglig terminologi er derfor blitt tvunget til selv å utvikle deler av terminologien.

Erfaringer fra arbeidet

Kollegiet for brannfaglig terminologi etablerte noen arbeidsgrupper ved starten av prosjektet, men det ble aldri noen sving på dem. Erfaring fra andre land og prosjekter og våre egne erfaringer tilsier at det er nødvendig med terminologikonferanser eller oversettelseskonferanser.

En annen erfaring er at medlemmene i Kollegiet for brannfaglig terminologi må ha hjemmelekser til møtene. Hjemmeleksen skal fortrinnsvis ikke dreie seg om enkelttermer, men om et sett med termer som benyttes i en viss sammenheng eller er på et avgrenset område. Medlemmene får ansvar for å foreslå definisjoner for hvert sitt termsett.

Arbeidsmetoden som Kollegiet for brannfaglig terminologi følger i dag, er at samtlige termer skal aksepteres i plenum. Termene skal foreslås av ett eller to medlemmer. I praksis oppnås dette ved at samtlige termer på et avgrenset område legges fram og behandles samtidig.

Internett til arbeid og formidling

Kollegiet for brannfaglig terminologi benytter i dag Internett i sitt arbeid og har laget en database som passer til den databasen som Føderasjonen av brannbefalsforbund i Europa benytter i sine språkprosjekter. Når den tid kommer at vi i Kollegiet for brannfaglig terminologi mener at vår norske terminologi har et tilstrekkelig volum, vil termene bli kodet slik Føderasjonen av brannbefalsforbund i Europa gjør det. Da vil norsk bli det femte språket i den terminologiske ordboken til Føderasjonen av brannbefalsforbund i Europa.

Norsk brannfaglig terminologi fins på www.nblf.no under fanen ’Faguttrykk’. Føderasjonen av brannbefalsforbund i Europas språkprosjekt fins på adressen http://www.emergency112.org.

Informasjon til brukerne

Det viktigste er at det blir brukt en ensartet brannfaglig terminologi i skriftlig materiale. Derfor prioriteter Kollegiet for brannfaglig terminologi innsatsen for at vår brannfaglige terminologi skal bli tatt i bruk av norske myndigheter, utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer og de som skriver veiledninger, standarder og annen relevant litteratur.

Dernest er det ønskelig at alle innenfor faget tar terminologien i bruk. Kollegiet for brannfaglig terminologi har derfor drøftet om det er hensiktsmessig å arrangere en egen språkkonferanse på dette smale fagområdet, men er kommet til at det er bedre å informere om terminologiarbeidet i korte innlegg på de faglige konferanser og møter som ellers blir arrangert.

Avslutningsord

Da Kollegiet for brannfaglig terminologi ble etablert på nytt, advarte jeg deltagerne. Terminologiarbeid er ikke enkelt, det er slitsomt. Det gir ingen inntekter, bare utgifter. Det gir ingen ære, bare kjeft fra dem som er uenige. Det går ikke fort, tvert om går det svært langsomt. Likevel gir vi oss ikke, for vi vet at noen må gjøre denne jobben, slik at vårt fagområde kan utvikles og bli mer effektivt.

 

-- Guttorm Liebe er utdanna sivilingeniør og er brannsjef i Skien brann- og feiervesen. Han har vore leiar av Norsk brannbefals landsforbund sidan 1992. Han har skrive læreboka Brannfysikk fra teori til praksis, som blir brukt m.a. ved Norges brannskole, og har skrive ei rekkje artiklar innanfor brannfaget.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter