Småstoff


Populære nettsider

Dei nye nettsidene til Norsk språkråd har over 50 000 besøk i månaden. Besøka fordeler seg på vel 30 000 brukarar. Over 30 prosent av brukarane har vitja nettstaden tidlegare. I gjennomsnitt er ein brukar innom fem nettsider i kvar økt. Mest brukte er sidene med søk i ordbøker, det interaktive nynorskkurset og skrivereglane. Nettadressa er: www.sprakrad.no

Rettskrivningsendringer fra 1. juli

Kultur- og kirkedepartementet har fastsatt ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen bygger på endringsforslag som tidligere er vedtatt i Norsk språkråd. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. I tillegg blir selve rettskrivningssystemet forenklet ved at skillet mellom hovedformer og sideformer forsvinner. Sideformer er former som står oppført i klammeparentes i ordlistene, og som ikke kan brukes i lærebøker og i statstjenesten.

På oppdrag fra departementet har Norsk språkråd utredet en tilsvarende forenkling av rettskrivningssystemet også i nynorsk. Ved den endelige behandlingen av saken ble det imidlertid vedtatt å opprettholde systemet med hovedformer og sideformer i nynorsk. Behandlingen i Språkrådet har avdekket ulike syn både i dette spørsmålet og når det ellers gjelder den nærmere utforming av nynorskrettskrivningen. Departementet har derfor ikke funnet grunnlag for å godkjenne de endringene som ble vedtatt i nynorsk. Nynorskrettskrivningen forblir dermed i uendret, med unntak av vedtak for noen få enkeltord og en del vedtak som gjelder både bokmål og nynorsk.

Oversikt over rettskrivningsendringene: www.sprakrad.no/endring05

Prosjekt språk 2005

Lørdag 9. april startet Prosjekt språk 2005 i Bærum Kulturhus. Språk 2005 inngår i hundreårsmarkeringen i Asker og Bærum, og det er samtidig en del av Norsk språkråds 2005-markering. Prosjektet består av en serie lørdagsmatineer med «språk og identitiet» som samlende tema.

Bak prosjektet står Norsk språkråd, språkinstitutt ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, Nynorsk kultursentrum, Høgskulen i Volda, NoTAM, NRK Ulyd, Asker kommune, Bærum kommune og Bærum Mållag.

Prosjektet fortsetter til høsten og avsluttes med Norsk språkråds 2005-konferanse 27.–28. oktober.

Informasjon blir lagt ut på nettsidene: www.sprakrad.no.

Seminar om film- og fjernsynsteksting

Norsk språkråd arrangerte 10. mars et seminar om film- og fjernsynsteksting. Bakgrunnen var blant annet mange tilbakemeldinger om dårlig språk i fjernsynstekstinga. Dersom språket ikke er godt, vil det kunne ha en negativ virkning på språket hos barn og unge, frykter Norsk språkråd. Undersøkelser tyder på at nettopp denne gruppa er storforbrukere av tekstet film, og at tekstespråket kan være det språket unge mennesker leser mest av.

I dag stilles det ingen formelle språkkrav på dette området, og det fins ingen spesiell utdanning for tekstere. De negative konsekvensene av dette kan på lengre sikt bli store. På seminaret tok Norsk språkråd opp dette spørsmålet: Bør det stilles språklige kvalitetskrav i samband med tildeling av konsesjon for fjernsynssendinger?

Deltakerne på seminaret kom fra utdanningssektoren, mediene, statsadministrasjonen og tekstebransjen. Representanter fra Sverige, Danmark og Finland informerte om situasjonen i sine land.

Nei til valgfritt skriftlig sidemål

Norsk språkråd har i brev til Utdanningsetaten i Oslo i desember 2004 avslått å delta i en referansegruppe for forsøket Valgfritt skriftlig sidemål. I brevet kritiserer Norsk språkråd forsøket:

«Forsøk som sier seg å bedre holdningene til nynorsk sidemål uten at det blir forsket på den skriftlige ferdigheten i sidemålet, bidrar, etter vårt syn, til å undergrave nynorsk som skriftspråk. Forsøket Valgfritt skriftlig sidemål i Oslo kommune forholder seg ikke til gjeldende offisiell kultur- og språkpolitikk verken når det gjelder 1) språklig likestilling mellom nynorsk og bokmål eller 2) den politiske tilslutningen i Stortinget til å videreføre den skriftlige sidemålsopplæringen i skolen.

Som statens språkorgan takker Norsk språkråd derfor nei til å delta i en referansegruppe for dette forsøket.»

Norsk språkråd skriver videre i brevet til Utdanningsetaten:

«Norskfaget som helhet, legitimeringen av dette og sidemålsspørsmålet er noe Språkrådet alltid har vært opptatt av, og forsking og forsøk i språk og språkopplæring er noe vi gjerne vil være med på å støtte opp om. Vi men-er at situasjonen er overmoden for konstruktive forsøk med skriftlig nynorsk sidemål i opplæringen. Vi finner det likevel ikke riktig å delta i en referansegruppe til forsøket Valgfritt skriftlig sidemål i Oslo kommune. Denne konklusjonen baserer seg på følgende forhold:

1 Språklig likestilling
Bokmål og nynorsk er likestilte målformer (skriftspråk) i Norge. Skriftlig sidemålsopplæring i grunn- og videregående skole er en forutsetning for funksjonell likestilling mellom de to skriftspråkene. Innst. S. nr. 109 (2001– 2002) Målbruk i offentleg teneste sier: «Fleirtalet er samd i at den obligatoriske sidemålsundervisninga i skulen er ein avgjerande føresetnad for å kunne handheve målbruksreglane innanfor statsforvaltninga.»

2 Opplæring i sidemål
Spørsmålet om opplæring i skriftlig sidemål er behandlet i Innst. S. nr. 268 (2003–2004) Kultur for læring. Her blir det slått fast av et bredt politisk flertall at den skriftlige opplæringen i sidemål skal fortsette: «Et […] flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at departementet foreslår å videreføre den skriftlige opplæringen i sidemål. Dette flertallet støtter dette.»

Sammenhengen mellom språklig likestilling og opplæring i sidemål er behandlet i St. meld. nr. 9 (2001–2002) Målbruk i offentleg teneste:

«Departementet ser det som ein avgjerande føresetnad for å kunna handheva dei andre målbruksreglane innanfor statsforvaltninga at det framleis skal vera ei plikt etter lova at den enkelte tilsette skal bruka både bokmål og nynorsk. Det fundamentet som dette lovkravet i praksis byggjer på, er den obligatoriske sidemålsundervisninga i skolen.» (Uthevet i meldingen).

Ny nordisk språkpolitikk

Nordens språkråd har utarbeidd utkast til ei fråsegn om nordisk språkpolitikk. Framlegget har vore på høyring og skal etter planen underteiknast av dei ansvarlege ministrane til hausten. Du finn lenkje til dokumentet under Aktuelt på nettstaden til Norsk språkråd.

Rosings språkpris

Gyldendal Akademisk/TISIP fekk i april Rosings språkpris 2005 for gode lærebøker og fagbøker i datafag, og for boka Webprogrammering i PHP spesielt.

Rosings språkpris vart skipa i 2002 av Den Norske Dataforening og Norsk språkråd. Prisen skal oppmuntre til bruk av godt norsk språk i informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Dansk Sprognævn fyller 50

Norsk språkråds systerorganisasjon i Danmark, Dansk Sprognævn, er 50 år. Nemnda vart  skipa i 1955, tre år etter  skipinga av Norsk språknemnd, forgjengaren til Norsk språkråd.

Den danske språknemnda har status som forskingsinstitusjon og har tre hovudoppgåver:

  • å følgje utviklinga av det danske språket
  • å gje råd og informasjon om det danske språket
  • å fastsetje den danske rettskrivinga.

Dei tilsette i den danske språknemnda følgjer med i språkutviklinga ved å lese aviser, blad og bøker og hente stoff frå radio og TV. Nye ord blir noterte i ordkartoteket og i den elektroniske databasen. Kartoteket omfattar i dag ca. 265 000 ulike ord fordelte på 900 000 kort. Kvart år veks kartoteket med 10 000 kort.

Liksom Norsk språkråd svarar den danske språknemnda på spørsmål på telefon og e-post. Kvart år får nemnda ca. 14 000 språkspørsmål. Først og fremst er det private verksemder, offentlege kontor og institusjonar som kontaktar nemnda.

Den danske språknemnda gjev ut Retskrivningsordbogen. Boka er den offisielle ordboka for dansk rettskriving og skal følgjast av alle offentlege institusjonar og av skulane. Siste utgåve er frå 2001 og omfattar 64 000 ord, om lag det same som den norske Bokmålsordboka. Nettsider: www.dns.dk

Forståeleg språk for alle?

Dette var tittelen på den tredje nordiske konferansen om klarspråk, som vart halden i november 2004 på Kongsberg. Konferansen samla deltakarar frå offentlege organ, private rådgjevingsfirma og nokre store bedrifter.

Ordet «klarspråk» har vore brukt som term i svensk dei siste tiåra om klårt, enkelt og forståeleg språk som eit ideal for offentleg språkbruk. Det står i motsetnad til «kansellistil», «byråkratspråk» osb. – det som på engelsk har vore kalla tåkespråket.

Rapporten frå konferansen er på 120 sider, inneheld foredraga og kostar 75 kr.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter