Norsk avisspråk for hundre år sia

AV THORE ROKSVOLD

Avisa Søndhordland (senere Sunnhordland) hadde 28. mai 1903 en artikkel om «Skjotarlaget Tambeskjelvar»: «Slik heiter eit Skjotarlag, som vart skipa for ei Tid sidan millom Skuleguten ved Stord Lærarskule.» Foranledningen til artikkelen ser ut til å være at laget 17 dager i forvegen hadde hatt «ei liti Premieskjoting, og det gjekk godt i det heile, um Veret var no noko vaatsamt». Vi får ikke vite hvem som vant; vi får ikke engang vite hvem som deltok. Men vi får vite at «daa me skipa Laget, so var det med den Tanke, den Von, at me, um den tid kom, vilde verta fregare til aa verja Landet mot dei, som kjem med Ufred». Laget fikk navnet «Tambeskjelvar»

«avdi det skulle mana oss, og dei, som kjem etter, til aa likna honom, som var yngste Mann paa Ormen lange ved Svolder, men hadde sterkaste Arm og vissaste Auga.

Men Einar sin Boge brast og sjølv fall han i Myrkre, og tomt vart hans og mange andre sine Rom millom Fedrelandsvaktarane. Difor vil me ynskja, at Skjotarlaget «Tambeskjelvar» vil gjera sitt til aa heila Norigs Boge att og øva upp mange Gutar med visst Auga og sterk Arm til aa møta upp ved Grensa, um Krigsluren skulde ljoda og kalla alle til Vakt um Fridom, Heim og Fedraland.»

Dette sitatet forteller mye. Det forteller at en begivenhet som var uker gammel, godt kunne omtales. Det forteller at konkurransen ikke var det viktigste ved et skytestevne. Det forteller at skyting som idrettsgren hadde forsvar av landet som sitt fremste praktiske sikte, og om et ustabilt forhold til Sverige. Vi fornemmer stemningen over hundre år tilbake i tid, med innslag av patos: «yngste Mann paa Ormen lange ved Svolder», «sterkaste Arm og vissaste Auga», «Boge brast», «fall (…) i Myrkre», «Fedrelandsvaktarane», «heila Norigs Boge att», «um Krigsluren skulde ljoda» og «Vakt um Fridom, Heim og Fedraland». Både innholdet og språkforma forteller om patriotisme. Vokalismen understøtter det: «millom», «ynskja» og «upp».

Søndhordland fra 1903 inngikk i et avismateriale jeg har analysert (Roksvold 2005). De andre avisene i materialet var Adresseavisen, Dagbladet, Gudbrandsdølen og Nordlys. Alle var i 1903 redigert på dansk-norsk. Artikkelen jeg har sitert fra ovafor, utgjør altså et unntak.

Partiaviser

Avisene på begynnelsen av 1900-tallet var det vi kaller partiaviser (Roksvold 1997:51ff.). De var organ for politiske partier. I partiavisa var lederartikler, anmeldelser og innsendte innlegg plassert på side én, mens nyhetsstoff sto inne i avisa. Det virker ellers ikke som stoffet var plassert på sida etter noen spesiell redaksjonell plan i den forstand at noe skulle framheves gjennom layoutvirkemidler. Sakene var bare unntaksvis illustrerte. Typografien var avdempa, med små og beskjedne titler. Noen av kildene var utenlandske magasiner. Ellers kom stoffet fra nyhetsbyråer og innsendere – i tillegg til det avisas egne medarbeidere skrev, men redaksjonene var ikke store. Opplysningene virker lite sorterte. Ofte var detaljer som vi i dag oppfatter som lite vesentlige, tatt med. De vesentligste opplysningene var ikke stilt først i artiklene, men ble formidla der de passa inn kronologisk. Titlene var ofte av den typen vi kaller etiketter (eks.: «Om Fattigondet»); de framheva ikke noe nyhetspoeng. Den syntaktiske konstruksjonen var for det meste i tradisjonell sakprosastil. Ord og uttrykk var stort sett nøkterne og avdempa, men kunne – særlig i den sosialdemokratiske avisa Nordlys i mitt materiale – vise politisk farge gjennom livfulle karakteristikker. Språklige bilder ble brukt til å krydre framstillinga både i politiske referater og i portretter og skildringer, som forutsatte observasjon – jf. Christian Krohgs artikler i Verdens Gang på slutten av 1800-tallet. Skildringer med makabre detaljer kunne forekomme i nyhetsjournalistikken. Reportasjer i en muntlig, levende stil med dramatiserende virkemidler fantes, men gjennomgående knitra språket i partiavisa av dokumenter.

Journalistikken på begynnelsen av 1900-tallet var passiv: «En viktig, ofta avgörande, förutsättning för att något skulle publiceras 1910 var att ett meddelande hade anlänt till redaktionen.» (Ekecrantz og Olsson 1994:129)

Stor valgfrihet

Den språklige valgfriheten var større tidlig på 1900-tallet enn senere. Ikke før i 1907 var tiltaka til fornorsking systematisert og leda av et autorisert styringsorgan som Stortinget. Skrivemåten var derfor lite enhetlig: «Der har også tidligere lydt klager over usikkerheden i vor retskrivning; men end sterkere er disse blit i de sidste år» (Aars mfl. 1898:6). Det forrige århundreskiftet var ei skriftspråklig brytningstid:

«Ortografien i 1890-årene var (…) en blanding av gammalt og nytt. Det gamle hadde godt tak, og selv reformer som hadde gjort seg gjeldende i en mannsalder og mer var ikke trengt helt igjennom. (…) På den andre siden holdt stadig flere norske og folkelige former på å stikke fram. (…) Ortografien syntes løs og vaklende på mange punkter.» (Nygaard 1967:64f.)

Virvaret kan vi illustrere ved bøyingsformer av verbet «bli». Tabellen som følger, viser formene som finnes i det analyserte 1903-materialet på i alt 50 000 ord. Antall forekomster er ført opp i parentes.

Bøyningsformer av verbet «bli» 1903

AvisBøyningskategori
  Infinitiv Presens Preteritum Perf. partisipp
Adresseavisen blive (18) bliver (8) blev (35) blevet (12)
Dagbladet bli (16) blir (11)

ble (2)
blev (27)

blit (12)
Gudbrandsdølen bli (19)
blive (1)
blir (14)
bliver (4)
ble (1)
blev (21)
blet (10)
Nordlys bli (24) blir (12) ble (1)
blev (44)
blet (17)
Søndhordland bli (6)
blive (7)
verta (2)
blir (11)
bliver (2)
vert (1)
ble (1)
blev (36)
vart (10)
blit (1)
blevet (6)
blet (1)

Alle avisene skrev i 1903 «aa» for «å», trass i at «å» var anbefalt skrivemåte (etter et interskandinavisk språkmøte i Stockholm i 1869).

Nordlys skrev i 1903 substantivene med små forbokstaver; de andre brukte store. Nordlys brukte også diftongen «øj», som Knud Knudsen hadde anbefalt. De andre avisene brukte «øi». Knud Knudsen anbefalte også «ej» for «ei». Det fulgte Nordlys i 1903: «grejet, … rejser», «vejen», «kuldsejlte», «strejker» og «Sejre».

Preposisjon og etterfølgende ord, som vi i dag helst skriver hver for seg, ble i 1903 i stor utstrekning skrevet sammen. Likevel kunne Adresseavisen skrive «op til».

Inkonsekvenser

Dagbladet hadde i 1903 både «naaede» og «naaet» i preteritum. Der finnes også «hævdede» og «bemerket» som preteritumsformer. Dessuten finnes norvagismen (eventuelt svesismen) «overtydet». Nordlys har norvagismen «vilkaar». I Søndhordland forekommer både «Skog» og «Skov». I Gudbrandsdølen finnes «tilslaaet Sten» ved sida av «uslaget Sten».

Nordlys brukte i 1903 i stor utstrekning hard konsonant, der det var mulig: «opmærksomhet», «ansøkning» og «ledsaket». De andre brukte bløt i samsvar med dansk skrivemåte. Søndhordland skriver riktig nok «Ekersund» i stedet for Egersund. I former av «uttale» bruker Nordlys bare «-tt-», mens de andre avisene bare bruker «-dt-».

Inkonsekvenser finnes – også i en og samme periode. Varianter av hard og bløt konsonant i to Nordlys-eksempler er her understreka:

Efter at formanden, Jon Nysted, hadde aapnet møtet og redegjort for dets hensigt, valgtes J. Traasdahl til dirigent, hvorpaa R. Tollefsen i et kort foredrag fremholdt hvad som hadde foraarsaget og gjort dannelsen av et nyt politisk parti nødvendigt og refererte dettes program.

De 3 mand kom paa hvælvet, og den anden baat forsøkte at berge dem. Efter et par bauter lyktes det at berge to mand. Da der skulde gjøres baut igjen, støtte baaten mot hvælvet og fik knust tre bord. Baaten sank straks. 5 mand kom op i den medbragte jolle, medens 4 sank.

Adresseavisen skrev «Distrikt», «Distrikter», «Distrikterne» og «Distrikternes», men «Distrigtet». Dessuten skrev Adresseavisen «Udsigt» og «Udsigterne». Gudbrandsdølen skrev i 1903 «Udsikt», mens Nordlys skrev både «utsigter» og «udsigt». I Nordlys-materialet finnes orda «bakstrævet», «rigtig», «sykdom», «knukende», «sprog», «ansigtet», «overmagt», «yterste», «søker» og «tugthuslov». Nordlys gjennomførte «lyktes», mens de andre avisene konsekvent brukte «lykkedes».

Substantiv endte i Nordlys i ubestemt form flertall på «-er» der de andre avisene brukte «-e»: «penger» i Nordlys og «Penge» i de andre 1903-avisene.

Nordlys skrev i 1903 «saas», mens Adresseavisen og Søndhordland hadde «saaes». Søndhordland hadde også «omgaaes». Adresseavisen og Gudbrandsdølen skrev «seet», mens Dagbladet og Nordlys hadde «set». Søndhordland hadde begge former.

I 1903 hadde Adresseavisen og Gubrandsdølen «faaet», mens Dagbladet og Nordlys brukte «faat». Søndhordland hadde begge former.

Gudbrandsdølen hadde adverb på «-lig» uten «-t» – «sedvanlig» – og med «-t»: «utilregneligt og bevisligt» og «ønskeligt». Nordlys skrev «undersaatligt» og «fattigt» og Søndhordland «opbyggeligt».

Spor av talemål

Former fra nordnorsk talemål slår gjennom når Nordlys i 1903 kan apokopere infinitiv: «La os ikke længer taale dette uretfærdige aag som er lagt paa vor nakke og som vi nu ikke magter at bær.» Tromsø-området har ikke apokopert infinitiv (Christiansen: 187f.), men det kan hende den som har skrevet «bær» i infinitiv, har hatt det. «Bær» for «bære» kan ellers være en slurvefeil.

I Nordlys fra 1903 finnes også eksempel på apokopert flertallsform av adjektiv i predikativ stilling, som er et målmerke for hele Nord-Norge (ibid.):

«Kunde man bare ofte minde arbejdsmanden om, at mange av de styrende er for flot, vilde det en gang gaa op for den arbejdende klasse, at vi maa ta «haand i hanke» med karerne hvis vi ikke til sist skal synke ned i fattigdom, bundløs fattigdom og elendighet.»

Skrivemåten «kval» i Nordlys 1903 har grunnlag i tale: «Regjeringens forslag til ny kvallov gaar ut paa, at det for et tidsrum av 10 aar skal være forbudt paa norsk sjøomraade at drive fangst av finkval og knølkval.»

Gudbrandsdølen har i 1903 en artikkel som er skrevet på landsmål med dialektinnslag:

«Ja, det ser ikkje vakkert ut helder; me skriv no 20. April, og endda ligg Snogen mesta heil i Baksia, i Foinner længst attaat alle Skigarar, i Dækkom, i Holom og i Bakkeheillom paa Solsia –, ligg og trasast og gjere seg godt af Tidi i – 3 og 4 Gr. R. til kvar Nott, og kjem du upp fraa Bygdi og dei øvste Heimarne, so hev du – 7 Gr. R. um Notti og – 2–3 Gr. R. um Dagen.»

Her er bl.a. dativ i formene «Dækkom», «Holom» og «Bakkeheillom», men andre steder mangler dativ der dialekten (fra Vågå) har (eller hadde) det: «Baksia», «Solsia», «Tidi» og «Bygdi».

I dansk-norsk-artiklene fra 1903 har jeg registrert bare ei -a-ending i bestemt form entall av hunkjønnsord. Eksempelet sto i Nordlys: «Man sier jo at man ikke bør spandere krut paa kraaka

Av de fem avisene jeg har analysert, er det Nordlys som i størst grad foregriper senere rettskrivingsendringer. Også politisk skiller Nordlys seg fra de andre, med en markant opprørsk holdning. Avisa ble etablert i 1902 som organ for Arbeiderpartiet. I en artikkel får Venstre-bladet «Tromsø» gjennomgå:

«Huf, for et elendigt og tørt blad ’Tromsø’ er,» er nu den gjængse uttale. Nu ser det ut til at det har stof nok saa at baade Letvinten og hans halehængere har forspist sig paa præst og socialist i den grad at de alle om kap tygger drøv spalte op og spalte ned, spytter haan og foragt til alle sider efter beste ævne. En rigtig finfin opvartning disse herrer serverer læserne for kr. 4,40 pr. aar, ikke sandt ? Ja, velbekomme!

Eksempelet er karakteristisk for skrivemåten i artikkelen, og viser en levende stil. Her er i rekkefølge både muntlige vendinger («Huf …»), sarkasme («Letvinten og hans halehængere»), ladde ord («haan og foragt»), ladde metaforer («forspist … tygger drøv … spytter … opvartning … serverer», hyperbol («alle om kap … til alle sider») retorisk spørsmål («ikke sandt?») og ironi («rigtig finfin opvartning … serverer … velbekomme!»). Det sterke engasjementet ser ut til å ha drevet tanken på at han sjøl «spytter haan og foragt», vekk fra skribentens bevissthet.

Komplekse setninger

Av de fem 1903-avisene jeg har analysert, hadde Nordlys i gjennomsnitt færrest ord per periode og forholdsvis færrest lange ord. Forskjellene i gjennomsnittlig lesbarhetsindeks var svært stor mellom de fem avisene. I Dagbladet var den hele 51,6; Adresseavisen hadde 49,2, Gudbrandsdølen 45,4 og Søndhordland 40,9. I Nordlys var den så lav som 38,9. Gjennomsnittet for avisene samla var 45,1. I 1993 var det til sammenlikning 42,2, og da var forskjellen mellom avisene svært liten (Adresseavisen høgest med 43,4; Dagbladet lavest med 41,0).

Leddsetningene kunne ha en forholdsvis høg underordningsgrad i 1903. Den understreka leddsetningen i dette eksempelet fra Adresseavisen er underordna i femte grad:

Hagerup fremholdt, at Retferdighedshensyn tilsiger, at der var Adgang for en Ministerchef til at forsvare sin Politik, netop naar han har lidt Nederlag ved Valgene af Hensyn til det Parti, hvis største Mænd ellers vil blive sat udenfor, og af Hensyn til det hele Land, som ikke var tjent med, at et Partis kyndigste og dygtigste Mænd i lang Tid holdes udenfor det offentlige Liv.

Ved attributiv sperring står flere underordna bestemmelser mellom bestemt artikkel og substantiv.

Den attributive sperringa er understreka i dette eksempelet fra Søndhordland: «Derfor henvendte jeg mig til den prægtige nu afdøde Stiftamtmandinde Stang og talte med hende om Sagen.»

Attributiv sperring forekom åtte ganger hyppigere i 1903 enn i 1993, og var karakteristisk for avisstilen på begynnelsen av 1900-tallet. Det samme gjelder enkelt bestemmelse, som forekom 14 ganger hyppigere i 1903 enn i 1993. Enkelt bestemmelser er understreka i dette eksempelet fra Adresseavisen: «Blydt klandrede den Maade, hvorpaa Sjødygtighedskommissionen havde fremlagt sit Arbeide, idet de to Fraktioner lod til straks at være blivet saa uenige, at ethvert Samarbeide er undgaaet.» Med dobbelt bestemmelse ville det ha stått «den Maaden» og «de to Fraktionerne».

Andelen fremmedord har økt i norsk avisspråk sia 1903.

I 1903 var -s-passiv vanligere enn omskrevet passiv. Senere er omskrevet passiv blitt vanligere. I 1903 forekom

-s-passiv også i fortid av verbet, som i dette eksempelet fra Dagbladet: «Saaledes beskreves det endnu i 1843, og heller ikke i de følgende Aar – lige til 1866 – bemerket man lunefulde Tilbøieligheder hos det.» Som omskrevet passiv ville det ha stått «blev beskrevet».

Setningsbygningen kunne i 1903 bli merkelig når periodene var innfløkte, som i Dagbladet: «I Forbindelse hermed fremholdt han, at det – hvad han vilde kalde – negative Bevis for, at Lastelinjen skulde være upaakrævet som Skibsrederforeningen havde søgt at føre, var mislykket.» (Riktig ordstilling må være: «… Bevis, som Skibsrederforeningen havde søgt at føre for, at Lastelinjen skulde være upaakrævet, var …».) Et eksempel fra Nordlys viser en feilkonstruksjon prega av muntlighet: «Vi kan bare forsøke at tænke os, eller kaste et blik inden vor egen menighet, hvilke sørgelige forhold gaar der ikke for sig der, og som med næb og klør forsvares av overklassen, ja selv fra prækestolen i kirken.»

Også i 1903 kunne skribentene forveksle «dets» og «sit», som her i Søndhordland: «Jeg vil hermed ønske Laget til lykke med sit nye Hus og nye Bane.»

Enklere landsmål

Hvordan var så språket i den landsmålsredigerte pressa rundt det forrige hundreårsskiftet? Jeg har ikke undersøkt dette, sia Søndhordland da brukte dansk-norsk. Men Åslaug Undheim har analysert Dølen, Fedraheimen og Den 17de Mai i perioden 1859–1898, og funnet ut at landsmålspressa hadde kortere perioder og forholdsvis færre leddsetninger enn samtidige dansk-norsk-aviser. Stilen i landsmålspressa var også mer prega av aktive verbformer. Undheim mener «landsmålspressa fram mot slutten av hundreåret kvittar seg med latinkansellipåverknaden. Språket der vert på desse 40 åra stadig meir talemålsnært og lettare å lesa» (Undheim 1997:167). Det henger nok sammen med at disse avisene programmessig var skrevet for allmuen, sia de var sentrale i en motkultur som skulle tjene folket. Disse tendensene kan spores også i de få landsmålsartiklene som finnes i mitt materiale fra 1903.

Referanser

  • Christiansen, Hallfrid (u.å.): Målføre III. De viktigste målmerker og deres råderom. U.s.
  • Ekekrantz, Jan og Tom Olssen (1994): Det redigerade samhället. Om journalistikens, beskrivningsmakten och det informerade förnuftets historia. Stockholm
  • Nygaard, Rolf R. (1967): Fra dansk-norsk til norsk riksmål. Rettskrivningsstrevet i bokmålet inntil 1907. Oslo
  • Roksvold, Thore (1997): «Riss av norske avisers sjangerhistorie», i Roksvold, Thore (red.): Avissjangrer over tid. Fredrikstad (Kristiansand)
  • Roksvold, Thore (2005): Var avisspråket bedre før? En metodetriangulert studie av normendringer i norsk avisspråk på 1900-tallet. Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo
  • Undheim, Åslaug (1997): «Innhald, genre og stil i tre landsmålsaviser frå siste halvdel av 1800-talet», i Roksvold, Thore (red.): Avissjangrer over tid. Fredrikstad (Kristiansand)
  • Aars, Jonathan mfl. (1898): Om endel retskrivnings- og sprogspørsmål. Redegjørelse til det kongelige departement for kirke- og undervisningsvesenet. Kristiania

 

-- Thore Roksvold er førsteamanuensis i norsk språk og stil og leder for Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter