Avløserord i nederlandsk

AV SABINE CHARLOTTE ROSENHART

Påvirkning fra andre kulturer har aldri foregått i så høyt tempo som nå. Aldri før har vi måttet finne ord for så mange nye begrep. Det kan være vanskelig å finne ord for alt dette nye i vårt eget språk, og det er derfor ikke overraskende at man ofte tar inn det utenlandske ordet i samtidig med gjenstanden, varen eller begrepet. Massemediene sørger for en rask spredning av de nye ordene. Innlån kan virke som en grei måte å tilfredsstille uttrykksbehovet på i første omgang, men medaljen har også en bakside. Langt ifra alle har så gode kunnskaper i fremmedspråk at de kjenner ordenes opprinnelige betydning. Når mengden av ord som kommer inn, blir for stor, kan mange begynne å oppfatte lånet som en trussel mot språket og seg selv. For å motvirke trusselen kan man prøve å gi hjemlige ord en ny betydning eller å lage en ny sammensetning av hjemlige ord som dekker lånordets betydningsinnhold. Ord som blir dannet på denne måten og med dette formålet, kaller vi avløserord.

Forskjellige språksamfunn har forskjellige tradisjoner når det gjelder avløserord. Noen språksamfunn tar opp betraktelig flere utenlandske ord enn andre uten å oppfatte det som noen trussel. Arbeidet med å lage avløserord er i slike tilfeller ikke noen prioritert oppgave. I Skandinavia er det danske språksamfunnet kjent for å være minst puristisk. Andre språksamfunn er mye mer tilbakeholdne. Islendingene står høyt oppe på lista over samfunn med en sterkt puristisk holdning. Nordmenn befinner seg et sted midt imellom disse to. I denne artikkelen skal vi sette søkelyset på avløserord i nederlandsk.

Et nederlandsk bureau

Nederlandsk er ganske likt norsk. Begge språk tilhører den germanske språkfamilien og har blitt påvirket av stort sett de samme långiverspråkene. Siden begynnelsen av 1900-tallet, og særlig i perioden etter den annen verdenskrig, kommer de fleste lånord fra britisk og amerikansk engelsk. De fleste avløserord som lages i dag, blir til for å kunne erstatte anglisismer. Selv om likhetene mellom nederlandsk og norsk er store, har de to språkene forskjellig praksis når det gjelder avløserord.

Den nederlandske rettskrivningstradisjon når det gjelder lånord, har alltid vært å la lånordene beholde mest mulig av sin opprinnelige stavemåte. Det er flere grunner til denne praksisen, noen av dem er uaktuelle og noen er fortsatt virksomme. For det første syntes mange språkkyndige på 1800-tallet at en «altfor» nederlandsk form virket for udannet og usivilisert. Borgerskapets prestisjespråk hadde lenge vært fransk; nederlandsk hadde et mye mer folkelig preg. En annen grunn til å beholde skrivemåten var at mange mente at den opprinnelige stavemåten av lånord representerte den fremmede uttalen best. Mange av de utenlandske lydene ville det være vanskelig å gjengi på nederlandsk måte. For det tredje har det etymologiske prinsippet alltid spilt en viktig rolle. Å beholde lånordets opprinnelige skrivemåte betrakter mange som en berikelse av språket. I dagens nederlandsk finner vi derfor for eksempel bureau, accent, chassis, nonchalant, sowieso, überhaupt, feed back, race, boarding card. Denne nederlandske rettskrivningspolitikken vitner ikke om noen særlig puristisk holdning. I hvert fall er den mindre puristisk enn den man kjenner i Norge.

Nederengels

Denne lite puristiske holdningen kommer også til syne når det gjelder avløserord. Gjennom årene har bare et relativt lavt antall avløserord funnet veien inn i språket. De få som pekte på farene knyttet til en altfor stor mengde av lånord på kort tid, fikk ikke mye oppmerksomhet. De Nederlandse Taalunie, det nederlandske språkrådet, har heller aldri satt i gang noe seriøst prosjekt for å få inn flere avløserord.

Men i de siste årene har stadig flere forstått konsekvensene av en så stor påvirkning av det som kalles «Nederengels ». Langsomt men sikkert har det vokst fram en sterkere motbevegelse. Motstanden har først og fremst gjort seg gjeldende i form av opptrapping av arbeidet med å lage avløserord. For det er bare gjennom å lage avløserord, og ikke gjennom rettskrivingsendringer, at det blir lettere å forstå ordets innholdsside.

Økende motstand

Motstanden kom i første omgang fra privatpersoner som laget egne lister over engelske ord som de hadde funnet gode avløserord til. Lengden på de ulike listene er ganske forskjellig. Begrunnelsene for listene er også varierende, noen bruker et språk som kryr av krigerske ord, mens andre holder seg til en tålmodig forklarende tone. Den hittil mest omfangsrike og toneangivende lista over nederlandske ord som skal kunne erstatte engelske, ble utarbeidet av to arbeidsgrupper i 1998 og 1999. I dag jobber disse to sammen under navnet Stichting Natuurlijk Nederlands for en naturlig nederlandsk. Hvor offisiell er så denne lista? Språknormeringsorganet i Nederland er De Nederlandse Taalunie. Dette språkrådet har ikke tatt initiativet til arbeidet, men støtter det. Det er derfor ikke påbudt å bruke de ordene som står på lista.

Stichting Natuurlijk Nederlands skriver på sin nettside at det er lett å finne anglisismer, og at det er enda lettere å klage på dem. Det gjelder å ta fatt i problemet på eget initiativ. Med det som utgangspunkt inviterer de alle som er interessert, til å delta. En forutsetning er imidlertid at man tør å være språkkreativ og ikke har noe ønske om å gå tilbake til tida før engelsk fikk så stor innflytelse. Språket må ikke få et gammeldags preg, bare for å unngå å bruke engelsk. Alle som interesserer seg for dette arbeidet, kan sende inn sine forslag. Håpet er å få med folk fra forskjellige samfunnsgrupper. Redaksjonen sender med jevne mellomrom ut lister over anglisismer som den ønsker avløsere til. Framgangsmåten minner mye om praksisen i Norsk språkråds Ordsmia. På nettsidene til Stichting Natuurlijk Nederlands finner man tips om hvordan man kan lage avløserord, og ikke minst om hvordan man lager ord som har en rimelig mulighet til å slå an. Redaksjonen bruker mye krefter på å presentere ordlista. Man går ut til mediene og tar kontakt med bedrifter, politikere og andre talsmenn for forskjellige samfunnsgrupper for å fortelle om hensikten med den.

Noen nederlandske avløserord under lupen

Lista Woordenlijst Onnodig Engels (Ordliste Unødvendig engelsk) består per dags dato av 1200 anglisismer og de nederlandske avløserordene for dem. Ordene som står på denne lista, representerer en blanding av spontant oppståtte og innarbeidede ord og virkelige avløserord som her ligger framme som forslag.

Når man studerer lista, er det flere ting som er påfallende. Man kan lage avløserord på to måter. Enten så oversetter man ordet direkte fra engelsk, eller så prøver man å finne et ord eller en kombinasjon av ord som dekker betydningen av det engelske ordet, uten å være en direkte oversettelse.

Direkte oversettelser som består av bare ett ord, møter ofte mer motstand enn sammensetninger. Dersom man oversetter direkte, blir betydningen av det nederlandske ordet ofte litt annerledes enn den som er den vanlige. Det engelske og det nederlandske ordet er med andre ord ikke helt synonyme. Betydningsavviket blir fort for stor til at folk synes at ordene er akseptable som avløserord. Noen ganger kan tida være til hjelp. Toegang for access har blitt ganske vanlig etter hvert. Maatje eller makker for buddy og pieper eller zoemer for buzzer er ikke innarbeidet, selv om disse avløserordene i grunnen er gode.

Sammensetninger som utgjør et direkte oversettelseslån, glir litt lettere inn i språket. Zwarte doos for black box og sleutelkaart for key card er innarbeidet. Men også her gjelder det at språkbrukerne trenger litt tid for å bli vant til den nye sammensetningen. For beautyfarm foreslår lista avløserne schoonheidsboerderij og schoonheidshoeve, bodywarmer skal bli rompwarmer, for webvertising finnes webvertentie. Disse avløserordene forekommer ikke særlig hyppig, men har likevel gode muligheter til å slå an. Det ser ut til å være en fordel dersom sammensetningen lydlig minner om det engelske ordet. Webvertentie har sånn sett kanskje de største mulighetene for å slå igjennom.

Betydningslån er vanskeligere å lage enn direkte lån, siden man må tenke selv og ikke bare etterlikne. Mange synes at betydningslån ofte er vanskeligere å akseptere enn direkte lån fordi de nederlandske avløserordene ligger enda lenger bort fra engelsken. Terskelen for å ta i bruk slike nye ord er dermed høyere. Men betydningslån gir samtidig mange flere muligheter til å finne et avløserord som er treffende. Klokkenluider (en klokker/en ringer) for det engelske whistleblower er et framifrå funn. Avløserord som er korte og allittererende, er ofte attraktive.

Særlig når det gjelder sammensetninger, synes mange at betydningslån virker tilgjorte og direkte komiske. Happy hour står på lista med kortingsuurtje (rabatt-time) eller voordeeluurtje (tilbudstime), name dropping kan kalles for naamsnoeven (å navneskryte), stalken er egentlig det samme som dwangvolgen (å tvangsfølge), voicemail kan man kalle berichtenbus (meldingsboks) eller spreekpost (talepost), try out er egentlig en proefvoorstelling (prøveforestilling). At slike sammensetninger likevel kommer inn i språket, viser det norske datamaskin og det nederlandske tekstverwerker (tekstbehandler), som ikke likner på det engelske computer, men begge er i bruk i dag. Å bruke norsk ryggsekkturist og nederlandsk rugzaktoerist for å omtale en backpacker er også blitt helt vanlig. Big bang heter på nederlandsk oerknal (ursmell).

For alle ord som er presentert på lista som nye avløserord, gjelder at de i første omgang virker fremmede og i verste fall tilgjorte eller direkte komiske. Mange reagerer sterkt på at noen rører ved språket ’deres’. Samtidig viser det seg at ord som allerede er innarbeid, er laget på akkurat samme måten som de nye avløserordene. Det er kanskje først og fremst litt mot og tilvenning som må til for å ta i bruk de nye ordene.

Avløserordenes framtid

Arbeidet med å lage og få inn flere avløserord i nederlandsk har kommet godt i gang. Selv om nederlendere ellers ikke er like puristiske i rettskrivningen sin som nordmenn, ser det ut til at de har kommet på lik linje når det gjelder å lage avløserord. Den lite puristiske holdningen finner vi likevel igjen i en litt større skepsis til å virkelig bruke de avløserordene som er laget. Framtida vil vise om holdningen kommer til å endre seg. De som vil holde seg oppdatert med avløserarbeidet, kan gå inn på nettsiden til Stichting Natuurlijk Nederlands: http://www.natuurlijk-nederlands.org

-- Sabine Charlotte Rosenhart har siden april 2004 mastergrad i nordiske språk og nordisk kultur fra Universitetet i Groningen.