Språksamarbeid i Norden

AV SVEIN LIE

Det er vel kjent for mange at Norsk språkråd deltar i nordisk samarbeid, og noen vil også kjenne til Nordisk språkråd, som har vært språknemndenes (språkrådenes) samarbeidsorgan til nå. Noen vil kanskje også vite at det i tillegg har eksistert et annet organ, kalt Nordisk ministerråds språkpolitiske referansegruppe (SR), som også har hatt som oppgave å fremme nordisk samarbeid på språkområdet.

Begge disse organene er nå historie og fra nyttår (2004) erstattet av et nytt organ, Nordens språkråd (NSR).

Organisering – før

Det regulære språklige samarbeidet i Norden begynner for alvor på 1950- tallet, med det første nordiske språkmøtet i Oslo 1954. Danmark, Sverige og Finland hadde etablert språknemnder eller tilsvarende organer på 1940- tallet (Finland to nemnder, en for svensk og en for finsk), mens Norsk språknemnd som kjent ble opprettet i 1952 (og avløst av Norsk språkråd i 1972).

Det som ble tatt opp på disse møtene, var bl.a. terminologiske spørsmål, der en forsøkte å utarbeide forslag til felles termer der det var mulig, det var også lånord, der en også forsøkte å finne fram til felles forslag til avløserord eller skrivemåte, og liknende saker.

Etter hvert vokste det fram et behov for et fast nordisk samarbeidsorgan på språkområdet, og Nordisk ministerråd (NMR) opprettet i 1978 Nordisk språksekretariat (NSS), med base i Oslo. Det fungerte bl.a. som sekretariat for det samarbeidet språknemndene hadde seg imellom. I tillegg arrangerte NSS konferanser om språkspørsmål, utarbeidde ordlister mellom de skandinaviske språkene og utredninger om nordiske språkspørsmål m.m.

Midt på 1990-tallet ble det foretatt en sanering av de nordiske institusjonene under NMR, og det som hadde såkalt «nordisk nytte», skulle prioriteres. Et av resultatene av denne prosessen ble at NSS ble lagt ned i 1996. Men de nordiske språknemndene var ikke helt tilfreds med dette, og allerede i 1997 opprettet de et nytt fellesorgan, Nordisk språkråd, som skulle ivareta samarbeidet dem imellom. Dette rådet var mer beskjedent lagt opp enn NSS, og det fikk ikke et fast sekretariat, for sekretæren skulle ambulere mellom de nordiske språknemndene. (Norge hadde sekretariatet det siste året, 2003.) Nordisk språkråd ble opprettet som svar på nedlegginga av NSS, og var derfor strengt tatt ikke noe organ under NMR, men det var like fullt NMR som gav de økonomiske midlene.

Men NMR bestemte seg ganske snart for at det ville ha sitt eget organ, og Nordisk ministerråds språkpolitiske referansegruppe (SR) ble opprettet fra 1999. SR var rådgiver for ministerrådet i språklige spørsmål, og hadde dessuten ansvar for programmet Nordmål, som hadde eksistert i noen år allerede. Nordmål var NMRs program for nordisk språkforståelse og delte årlig ut over 6 mill. NOK til tiltak for språksamarbeid og språkforståelse i Norden. I tillegg til at SR ble etablert, ble også Nifin (Nordens institut i Finland) opprettet i Helsingfors, etter at en annen institusjon i Helsingfors ble lagt ned. Nifin eksisterer fortsatt og har ansvar for informasjon om nordiske språkforhold innad i Finland og informasjon om språkforhold i Finland utad til resten av Norden.

– og nå

Det har altså de siste åra eksistert to organer med ansvar for nordisk språksamarbeid, men det tok slutt ved nyttår (2004). Det ble da opprettet et nytt organ, kalt Nordens språkråd (NSR), og SR og Nordisk språkråd ble lagt ned. Alle fem nordiske land er representert i Nordens språkråd, likeså de tre sjølstyrende områdene (Grønland, Færøyene, Åland), foruten en representant for samisk språk.

Nordens språkråd har fått ansvar for et program kalt Nordplus språk, som er et nytt program som erstatter de tidligere språklige tiltakene under NMR: Nordmål, Nordkurs og samarbeidet i Nordisk språkråd.

Dette nye programmet er resultat av en omorganisering av en rekke tiltak og program på utdannings- og språkområdet, slik at mange program nå er samlet i noen få. (Nordplus språk omfatter altså ikke det nåværende Nordplus, som fortsetter omtrent som før.)

Aktuelle saker

Det nordiske språksamarbeidet har altså fått en ny organisasjon, men saklista vil nok ikke endre seg fullt så raskt. For mange av de sakene det gamle organet, dvs. SR, hadde på sitt bord, vil bli ført videre av det nye organet, NSR. For SR tok omorganiseringa mye tid og oppmerksomhet det siste året. Men gruppa var også opptatt med andre saker, og flere større tiltak kom i stand etter initiativ fra SR. Ett viktig felt er domenetapsproblemet. For noen år siden ble det satt i gang en større utredning om domenetap i Norden, og i 2002 kom en oppsummering i bokform. Saka var også gjenstand for en større konferanse i 2001, og det vil bli en nordisk konferanse om domenetap – eller parallellspråklighet – i høgre utdanning i 2004.

Et annet felt SR var opptatt av de siste åra, er den nye språksituasjonen vi har i Norden i og med at våre land blir mer flerkulturelle. SRs egen årlige konferanse hadde i 2002 (i Drammen) som tema «Språkpolitikk i et mangekulturelt Norden».

SR tok også opp utvidelsen av den nordiske språkkonvensjonen, siden den nylig er revidert og foruten de fem nordiske språkene også skal omfatte færøysk, grønlandsk og samisk, og dette arbeidet vil bli fortsatt av NSR

Ordboksarbeid var et sentralt tema for SR og vil være det for NSR. SR har støttet en mindre felles skandinavisk ordbok, slik at den har kunnet være tilgjengelig på nettet (en større vil komme), og tok initiativ til et større nettordboksprosjekt, der man planlegger å utnytte allerede eksisterende ressurser, som Skandinavisk ordbok, Nord- Lexin, Nordtermbanken o.a.

Av andre tiltak SR satte i gang, kan nevnes en utredning om nabospråksundervisning i skolen og en felles nordisk lærebok i nordisk språkhistorie, som NSR vil sluttføre.

SR har også tatt opp spørsmålet om Norden-undervisningen i utlandet, og det drøftes nå om dette feltet, som nå er en del av kultursamarbeidet, skal inn under språksamarbeidet. Som nevnt tidligere ble en stor del av de midlene SR disponerte, delt ut via Nordmål etter søknad. På samme måte vil NSR dele ut midler via programmet Nordplus språk. En forskjell er likevel at midler til Nordkurs og til det nordiske språknemndssamarbeidet nå vil komme fra språkprogrammet, altså Nordplus språk, mens det tidligere var egne budsjettposter på NMRs budsjett. En god del av midlene fra Nordmål har gått til kurs for lærerstudenter o.a., arrangert av nordiske bilaterale samarbeidsfond, som Fondet for dansk-norsk samarbeid og Svensk-norsk samarbeidsfond (som i Oslo driver hhv. Lysebu og Voksenåsen). Det har også gått midler til en rekke andre tiltak og arrangementer av svært ulike slag. En ganske stor del har gått til tiltak som tilgodeser ikke-skandinaviske språk (finsk, islandsk, færøysk, grønlandsk, samisk), siden det har vært – og fortsatt er – et prioritert område. Ellers har det landet som har formannskapet (i 2004 Island), prioriterte områder, som gjerne blir ekstra tilgodesett.

Det kan også legges til at det nordiske språksamarbeidet ikke skjer i et vakuum. SR har fulgt nøye med på det som skjer av språkpolitiske initiativ i det enkelte land rundt om i Norden, og det vil sikkert også NSR gjøre. Og det har skjedd en god del de siste åra, som også påvirker debatten og vedtakene i det nordiske språksamarbeidet. Som mange kjenner til, har svenskene laget en stor utredning om svensk språkpolitikk (Mål i mun), og en følge av den kan bli at det kommer en svensk språklov og et nytt svensk språkråd. Prosessen er nå (i skrivende stund) kommet så langt at den ligger på regjeringsplan, og vi vil da snart vite hva svenskene vil foreta seg. I Danmark er også språkpolitikk satt på dagsordenen. Folketinget hadde sin første språkdebatt noensinne våren 2003 og satte da ned en komité, som i høst kom med en rekke forslag til ev. tiltak for å styrke dansk språk. Flere av disse tiltakene ble fulgt opp av regjeringen i dens forslag til Folketinget, som behandlet saka i januar i år (2004). Også i Finland kom det i 2003 et forslag til handlingsprogram for svensk språk i Finland. Og i Norge er som kjent Språkrådet under omdanning. I flere land i Norden pågår det altså en diskusjon om de nordiske språks framtid. En god del av diskusjonen skyldes at situasjonen for språkene er noenlunde den samme, med de utfordringer som bl.a. trykket fra engelsk utgjør, samt en ny flerkulturell situasjon. Og ønsket om å etablere et vern for våre hjemlige språk finnes i alle de nordiske land. 

Sluttord

Det nordiske språksamarbeidet er omfattende og komplekst. Det er nå omorganisert, men jeg har håp om og tillit til at dette ikke er nedprioritering, og jeg tror at det fortsatt er politisk vilje til å arbeide for «Det umistelige» nordiske språkfellesskapet (for å låne en tittel på en utredning om dette for noen år siden).

 

-- Svein Lie er professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter