Tilnærming på norsk folkemåls grunn

Samnorsktanken stod sterkt hos stortingsflertallet og gav seg utslag i formålsparagrafen for Norsk språknemnd, der det stod at nemnda skulle gi råd og rettledning i språkspørsmål «og i dette arbeidet fremja tilnærming mellom dei to skriftmåla på norsk folkemåls grunn».

De språklig konservative, særlig på riksmålshold, fant pålegget om tilnærming utålelig og motarbeidet Språknemnda fra første stund. Opprettelsen av Norsk språknemnd førte slik til at konflikten mellom tilhengerne og motstanderne av språklig tilnærming hardnet. Det som fra departementets side var tenkt som et tiltak for å dempe språkstriden, fikk stikk motsatt virkning, og 1950-årene er omtalt som tiåret med den heftigste språkstriden i historien.