Læreboknormalen 1959

Det konstituerende møtet i Språknemnda ble holdt 4. april 1952 på Universitetsbiblioteket i Oslo, og allerede i et brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet datert 30. april 1952 fikk Norsk språknemnd pålegg om å utarbeide en læreboknormal. Brevet lød i sin helhet slik:

«Under henvisning til ekspedisjon 24. april 1952 skal man hermed anmode Norsk språknemnd om å utarbeide en læreboknormal snarest råd er.»

Dette korte brevet ble et svært viktig dokument i Norsk språknemnds historie, det kom til å bestemme det vesentligste arbeidsområdet for nemnda de første årene den var i virksomhet. Tanken om en læreboknormal var ikke helt ny, den ble for første gang uttrykkelig nevnt i 1938 i en kongelig resolusjon om rettskrivningsendringen.

Oppdraget gikk ut på å skape fastere regler for hvilke av de valgfrie formene som skulle brukes i lærebøkene for skolen. Bakgrunnen for oppdraget var den store valgfriheten i rettskrivningen av 1938 og de mulige konsekvensene av den. I St.meld. nr. 50 (1958) Om ny læreboknormal er det formulert slik: «De mange dobbeltformer ga grunnlag for krav om å få godkjent såkalte parallellutgaver av lærebøkene, en «radikal» og en «moderat» utgave innenfor samme skriftspråk. Etter departementets syn ville dette være en lite heldig utvikling.»

Arbeidet med læreboknormalen ble et omfattende arbeid for sekretærene, formennene, arbeidsutvalget og nemndmedlemmene ellers, som alle var involvert på ulike nivå. Endringene gikk ut på å redusere antall dobbeltformer i begge målformene og lage en strammere ramme for språket i lærebøkene. Men Språknemnda var bundet av 1938-rettskrivningen og tilnærmingsparagrafen i vedtektene, så læreboknormalen kom ikke til å representere noe brudd med den gjeldende rettskrivningen.

Se ellers Rettskrivingsvedtak på Språkrådets nettsider.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter