Årsmelding Språkrådet 2013


Forord

To saker var spesielt prioriterte i Språkrådet i 2013: Å bedre kvaliteten på språket i det offentlige og å bygge opp rådgivning for minoritetsspråk og minoritetsspråkbrukere. Arbeid med ordbøker, læreplaner, fagspråk, strategi, omorganisering og det nasjonale språkåret 2013 var også blant sakene som preget året i Språkrådet.

Strategi for Språkrådet 2013–2015 ble vedtatt av styret i februar. Strategien slår fast at Språkrådets visjon er at det norske språket og språkmangfoldet i landet blir styrket. Årsmeldingen gir en oversikt over viktige tiltak gjennom året på de fire hovedområdene i strategien: styrking av norsk språk; språkdyrking, normering og språkopplæring; språkrøkt og offentlig språk; mindretall og minoriteter, mangfold og nabospråkforståelse.

I 2013 ble det vedtatt en ny struktur for sekretariatet i Språkrådet for å gjøre organisasjonen mer effektiv. Ved årsskiftet 2013/2014 ble det opprettet tre fagseksjoner, en seksjon for administrasjon og en enhet for kommunikasjon, og det ble ansatt en leder for hver av disse.

Språkrådets fire fagråd bidro også i 2013 med råd til arbeidet, og fagrådet for normering og språkobservasjon hadde ansvaret for programmet til årskonferansen Språkdagen. Konferansen hadde tittelen Troll i ord? og tok bl.a. opp hvilken rolle ordtilfanget spiller for oss og hvilke holdninger nordmenn har til støtende ord. Under Språkdagen ble dessuten Språkprisen 2013 for fremragende bruk av norsk språk i sakprosa delt ut til forfatterne Edvard Hoem og Gyrid Gunnes.


Ottar Grepstad                                Arnfinn Muruvik Vonen
styreleder                                         direktør


Styrking av norsk språk

Terminologi som avspeglar den internasjonale kunnskapsutviklinga, skal så langt råd er, vera tilgjengeleg på bokmål og nynorsk, og ein parallellspråkleg praksis med preferanse for norsk skal følgjast på alle område som er prega av internasjonalisering.

(Hovedmål 1 i Strategi for Språkrådet 2013–2015)

Språkrådet støtter opp under arbeidet med å utvikle norsk terminologi og fagspråk i ulike miljøer ved å tilby informasjon, opplæring, veiledning og teknisk infrastruktur. I 2013 tilbød Språkrådet både kurs og seminar om terminologiarbeid.

I samarbeid med universitetsmiljøer i kjemi fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo gjennomførte Språkrådet i 2013 et såkalt mønsterpraksisprosjekt, der en prøvde ut måter å samle inn, registrere og tilgjengeliggjøre terminologi på i universitets- og høyskolesektoren. Basen Språkrådets termwiki ble brukt i dette arbeidet. Erfaringene fra prosjektet munnet ut i en rapport og en veiledning som skal gjøre det lettere for andre fagfelt å gjennomføre terminologiprosjekt.

Oslo universitetssykehus | Foto: Mahlum / WikimediaI samarbeid med Oslo universitetssykehus arrangerte Språkrådet i 2013 en konferanse om språk i arbeids- og næringslivet. Konferansen tok dels utgangspunkt i språklige utfordringer på sykehuset og dels i språk i arbeidslivet generelt. Næringsorganisasjonen Finans Norge og arbeidstakerorganisasjonen Industri Energi var blant deltakerne.

I 2013 publiserte Språkrådet den første utgaven i skriftserien Terminologen, med tittelen Juridisk terminologi i noen språk i Norge – status og utfordringer. Språkrådet ga ut tre nummer av Termposten, nyhetsbrevet for alle som arbeider med eller interesserer seg for terminologi.

Språkrådet forberedte i 2013 et planarbeid for bruk av norsk språk i IKT-produkter. Språkrådet engasjerte seg også i feltet språk og IKT gjennom å delta i den nordiske arbeidsgruppen ASTIN og i de faglige rådene til Språkbanken (Nasjonalbiblioteket) og CLARINO (Universitetet i Bergen).

For å inspirere unge forskere til å skrive gode fagtekster på norsk og til å skrive for et stort publikum arrangerte Språkrådet i 2013 et nytt seminar i rekken Ut med språket! sammen med Universitetsforlaget, Norsk tidsskriftforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Stadig flere, men ikke alle, høyere utdanningsinstitusjoner har vedtatt egne språkstrategier. Språkrådet ser behov for å skaffe mer kunnskap om i hvilken grad de praktiske språkvalgene ved institusjonene baserer seg på språkstrategiene. I 2013 hadde Språkrådet kontakt med Universitets- og høgskolerådet om videre arbeid med parallellspråklig praksis i høyere utdanning og forskning.

Åtte virksomheter i Østfold fikk diplom for godt navnevett: Arkitektbyrået Arkitekturverket; bakeriet Brød og Vann; foto- og reklamebyrået Fredrikstad medieverksted, veterinærkontoret Hestekur; legekontoret Landsbylegene; puben Siste Reis; solstudioet Sola til Ola og klesbutikken Yppig.


Språkdyrking, normering og språkopplæring

Bokmål og nynorsk skal dyrkast og normerast som levande kulturspråk og skal ha høg status i språkopplæringa og i kultur- og medietilbodet, samstundes som språkbrukarane sine interesser blir tekne omsyn til.

(Hovedmål 2 i Strategi for Språkrådet 2013–2015)

Leiv Inge Vaa | Foto: Gorm Kallestad / ScanpixSpråkrådets årlige hovedarrangement Språkdagen handlet i 2013 om hvilken rolle ordtilfanget spiller for språkbrukerne. Nordmenns holdninger til støtende ord var et annet viktig tema på Språkdagen, der fagrådet for normering og språkobservasjon sto for programmet. Språkprisen for fremragende bruk av norsk språk i sakprosa gikk i 2013 til forfatterne Edvard Hoem og Gyrid Gunnes.

Språkrådet arbeidet gjennom hele 2013 med hvordan Norge kan sikres gode ordbøker og språklige samlinger for framtiden, blant annet gjennom dialog med Kulturdepartementet. Sammen med Universitetet i Oslo arrangerte Språkrådet i 2013 den 12. nordiske konferansen i leksikografi i Oslo. Hensikten var å bidra til den videre utviklingen av ordbokfaget i Norge og nabolandene og dermed til språklig dokumentasjonsarbeid i framtiden.

Språkrådet bidro i 2013 med omfattende redaktørarbeid med Nynorskordboka, Bokmålsordboka og Norsk ordbank. Det ble avdekt et omfattende oppdateringsbehov da Nynorskordboka ble oppgradert etter ny rettskrivning året før.

Læreplanen for norsk i grunnopplæringen var på høring i 2013, og Språkrådet engasjerte seg i de språkpolitiske sidene ved en revisjon av læreplanen. Språkrådet skrev blant annet en omfattende høringsuttalelse og framhevet at skoleelever må få god skriftlig opplæring med vurdering i både bokmål og nynorsk. Resultatet av høringsprosessen var i stor grad i tråd med Språkrådets anbefalinger og dermed den sektorovergripende språkpolitikken.

Nynorsk fikk ny rettskriving i 2012, og også i 2013 tilbød Språkrådet en lang rekke kurssamlinger om den nye rettskrivingen. Gjennom kursene nådde Språkrådet særlig ut til lærere og offentlig ansatte. I tillegg benyttet mange seg av Språkrådets nettkurs i nynorsk, som har egne deler for skoleelever og ansatte i det offentlige.

De fem stedsnavntjenestene i Språkrådet behandlet i 2013 først og fremst adressenavn. Kartverket arbeider for at hele Norge skal få veiadresser innen utgangen av 2014. Adressenavn var et viktig tema for Kartverkets og stedsnavntjenestenes årlige samrådingsmøte i 2013.  Mange kommuner i Sogn og Fjordane og i Midt- og Nord-Norge ligger etter i adresseringsarbeidet.

I løpet av 2013 ble det forberedt enkelte rettskrivningsendringer på grunnlag av de fullmaktene Språkrådet fikk i 2012 til å normere norsk språk.

Språkrådet deler hvert år ut Nysgjerrigpers språkpris i samarbeid med Forskningsrådet. 5. klasse ved Hedemarken friskole i Løten i Hedmark fikk Nysgjerrigpers språkpris 2013. Elevene hadde studert særegenheter i den lokale dialekten.


Språkrøkt og offentlig språk

Den praktiske bruken av bokmål og nynorsk i samfunnet skal vera basert på god språkrøkt, og det offentlege og særleg staten skal leggja vekt på å nytta eit klart og brukartilpassa språk som følgjer gjeldande rettskriving og har ei rimeleg fordeling mellom målformene.

(Hovedmål 3 i Strategi for Språkrådet 2013–2015)

Språkrådet ga i 2013 språklige råd og veiledning til et bredt publikum gjennom e-post, telefon og sosiale medier. Den mest omfattende formidlingen av regler og råd skjer på nettstedet språkrådet.no og gjennom ordbøkene. Nettstedet hadde 1,5 millioner besøk i 2013 mot 1,3 millioner året før. I 2013 var det 58,7 millioner søk i nettutgaven av Bokmålsordboka (mot 44 millioner i 2012) og 29,8millioner søk i Nynorskordboka (mot 30,3 millioner i 2012). Forskjellen kan komme av at det finnes apper som bare søker i Bokmålsordboka.

Språknytt 4/2014Også bladet Språknytt retter seg mot alle språkinteresserte med råd og språkkunnskap. Språkrådet ga i 2013 ut fire nummer av Språknytt, blant annet en temautgave som feiret 200-årsjubileet for Ivar Aasens fødsel.

Språkrådet bidro også i 2013 til å sette språkfaglige og språkpolitiske saker på dagsordenen i mediene. Kåringen av sakte-tv til årets ord, en undersøkelse til Språkdagen om sensitive ord, stedsnavnsaker og språkårsmarkeringer var noe av det som fikk god mediedekning.

Også 2013 viste at mange statsorganer bryter reglene i målloven om fordeling mellom målformene. Språkrådet fulgte dette opp med tilsynsarbeid, rådgivning, utvikling av nye arbeidsmåter og et mer samordnet arbeid med nynorsk i staten.

Språkrådet tilbød i 2013 ulike typer nynorskkurs for statsansatte. I et eget prosjekt ble det utviklet nynorskkurs som gikk over flere måneder, med vekt på at deltakerne skulle skrive mye mellom kurssamlingene. Språkrådet fikk i 2013 utviklet en ny søkemetode for å kartlegge fordelingen av målformene på statlige nettsteder.

Språkrådet samarbeidet i 2013 med Direktoratet for forvaltning og IKT om bl.a. prosjektet Klart lovspråk, kurs og nettstedet klarspråk.no. Fire nummer av Statsspråk, bladet for godt språk i staten, kom ut, med informasjon om bl.a. fagspråk, flerspråklig valginformasjon, nasjonale minoritetsspråk og nynorsk statsspråk. Klarspråksprisen 2012 ble delt ut i 2013 til Statens vegvesen. Vegvesenet hadde arbeidet systematisk med klarspråk gjennom flere år.

I 2013 publiserte Språkrådet en rapport om språklig kvalitet i læremidler i serien Språkrådets skrifter. Rapporten var utarbeidet av forskere ved Høgskolen i Vestfold og ga råd om språkarbeid for lærebokforfattere. Forskerne, Språkrådet og Forleggerforeningen sto sammen for et seminar om godt språk i læremidler basert på funnene i rapporten.


Mindretall og minoriteter, mangfold og nabospråkforståelse

Det skal vera stor toleranse og gode rammevilkår for eit levande norskspråkleg og fleirspråkleg mangfald i landet og for språkforståinga mellom Noreg og utlandet, særleg mellom Noreg og dei andre nordiske landa.

(Hovedmål 4 i Strategi for Språkrådet 2013–2015)

1. januar 2013 fikk Språkrådet sin første rådgiver for minoritetsspråk, og kunne dermed omtales som et organ med et helhetlig ansvar for språk i Norge. I løpet av året utarbeidet Språkrådet en plan for arbeidet med minoritetsspråk. Kontakt med organisasjonene for brukere av minoritetsspråkene og informasjonsarbeid ble høyt prioritert. Sammen med prosjektorganisasjonen for Språkåret, inviterte Språkrådet bl.a. organisasjoner for de nasjonale minoritetsspråkene til et møte om språkstyrking og samarbeid på tvers av språkene. I 2013 la Språkrådet spesiell vekt på arbeid med de nasjonale minoritetsspråkene, særlig kvensk.

I 2013 kom resultatet fra arbeidet i en ressursgruppe for styrking av nynorsk som hovedmål som Kunnskapsdepartementet organiserte, der Språkrådet deltok. Rapporten fra gruppa tok for seg årsaker til at mange elever bytter opplæringsmål/hovedmål fra nynorsk til bokmål i løpet av skoletiden, og foreslo tiltak for å motvirke byttet, bl.a. kompetanseheving blant lærere.

TegnspråkfilmSpråkrådets arbeid med norsk tegnspråk ble etablert i 2011. Gjennom 2013 videreutviklet Språkrådet sin rolle som informasjonssentral og premissleverandør for arbeidet med å styrke norsk tegnspråk. Nye kommunikasjonstiltak for tegnspråk 2013 var den faste filmspalten Ukens tegn på Språkrådets nettsted og en kort tv-film om tegnspråk og verdien av tospråklighet. Filmen ble laget i samarbeid med Norges Døveforbund og sendt på reklamefrie sendeflater på kommersielle tv-kanaler.

Språkrådet spilte en aktiv rolle i Språkåret 2013, den nasjonale feiringen av språklig mangfold. Språkrådet hadde tiltak både alene og sammen med andre, bl.a. språkkafeer om minoritetsspråk, tegnspråk, norsk i høyere utdanning, norsk i næringslivet og skriftnormer i oversatt litteratur. Språkrådet bidro til Nasjonalbibliotekets språkkonkurranse og Språkgledeprisen sammen med Norsk Oversetterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Språkåret 2013.

En nordisk miniordbok på Internett ble lansert i 2013, som resultat av et nordisk samarbeidsprosjekt Språkrådet har koordinert. Ordboka er tatt i bruk i ulike sammenhenger der det blir arbeidet for nordisk språkfellesskap og språkforståelse.

Den nordiske databasen Nordsvar, der det kan legges inn svar på språkspørsmål fra både dansk, svensk og norsk, ble lansert i 2013. Språkrådet tok i årene i forveien del i arbeidet med basen.


Styre

Styret for Språkrådet er oppnevnt fra 26. november 2010 til 31. desember 2014. Det har åtte medlemmer som er oppnevnt av Kulturdepartementet, og et medlem som er valgt av de ansatte.

Styret i 2013

Leder: Ottar Grepstad, Volda (nynorsk)
Nestleder: Åse Lill Kimestad, Mandal (bokmål)
Medlem: Bodil Aurstad, København (bokmål) (kom inn i styret 14. august 2013)
Medlem: Sigrun Høgetveit Berg, Tromsø (nynorsk)
Medlem: Daniel Gusfre Ims, Språkrådet (nynorsk, valgt av de ansatte, styremedlem andre halvdel av perioden)
Medlem: Ola T. Lånke, Rennebu (bokmål)
Medlem: Trond Trosterud, Tromsø (nynorsk)
Medlem: Helene Uri, Oslo (bokmål) (trakk seg fra styret 20. februar 2013)
Medlem: Åse Wetås, Drammen (nynorsk)
Medlem: Kamil Øzerk, Oslo (bokmål)
Varamedlem: Bente Christensen, Oslo (varamedlem for bokmålsrepresentantene)
Varamedlem: Margrethe Kvarenes, Språkrådet (bokmål, valgt av de ansatte, styremedlem første halvdel av perioden)
Varamedlem: Lars Rottem Krangnes, Oslo (varamedlem for nynorskrepresentantene)

Styremøtene i 2013

Styremøtene ble holdt 21. februar, 6. mars (telefonmøte), 26. april, 13. og 14. juni (i Tromsø), 12. september og 12. desember.


Ansatte

Ledelse

direktør Arnfinn Muruvik Vonen
administrasjonssjef Karl Henrik Steinsholt
fagkoordinator Nina Teigland
informasjonssjef Svein Arne Orvik

Rådgivere

rådgiver Øystein Baardsgaard
seniorrådgiver Marit Hovdenak
førstekonsulent Live Håberg (engasjement fra 13.5.)
rådgiver John Erik Lindgren
rådgiver Erlend Lønnum
seniorrådgiver Åsta Norheim
rådgiver Eilov Runnestø
seniorrådgiver Dag F. Simonsen
rådgiver Sigfrid Tvitekkja (permisjon)

Språktjenesten for statsorganer

koordinator, seniorrådgiver Aud Anna Senje
rådgiver Bård Eskeland
seniorrådgiver Margrethe Kvarenes
rådgiver Torunn Reksten (permisjon fra 15.8.)
rådgiver Kjetil Aasen

Terminologitjenesten

koordinator, seniorrådgiver Jan Hoel
rådgiver Marianne Aasgaard
seniorrådgiver Ole Våge

IKT og norsk språk

seniorrådgiver Torbjørg Breivik

Mållovstilsynet

rådgiver Astrid Marie Grov
rådgiver Daniel Ims

Stedsnavntjenesten

koordinator, rådgiver Ingvil Nordland (Østlandet og Agderfylkene)
førstekonsulent Line Lysaker Heinesen  (Østlandet og Agderfylkene) (engasjement)
rådgiver Kjell Erik Steinbru (Vestlandet)
rådgiver Kjersti Bruvoll (Midt-Norge) (permisjon fra 1.8.)
førstekonsulent Janne Skarbø (Midt-Norge) (vikar fra 1.8.)
rådgiver Astrid Sann Evensen (norske navn i Nord-Norge)
seniorrådgiver Irene Andreassen (kvensk)

Tegnspråk

rådgiver Sonja Myhre Holten

Minoritetsspråk

rådgiver Verena Schall

Administrative støttefunksjoner

førstekonsulent Lars Erik Klemsdal
seniorkonsulent Pål Knutzen
arkivleder Vigdis Nilssen


Fagråd

Fagrådet for samfunn og høyrere utdanning (fagråd 1)

Gunnstein Akselberg, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen, leder
Karianne Braathen, redaksjonssjef i Norsk Ukeblad, Drammen
Ellen Cathrin Kvalsund, kommunikasjonssjef i Kleven, Ulsteinvik
Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, daglig leder i Allkunne, Volda
Dag F. Simonsen, seniorrådgiver i Språkrådet, sekretær
Håvard Teigen, professor i regional økonomi og politikk ved Høgskolen i Lillehammer
Mette Henriksen Aas, leder for seksjon kirke, kultur og oppvekst, Fagforbundet, Oslo

Fagrådet for skole og offentlig forvaltning (fagråd 2)

Ove Eide, forfatter og leder for utvikling og fornying ved Firda vidaregåande skule, Sandane, leder
Torbjørg Breivik, seniorrådgiver i sekretariatet i Språkrådet, sekretær
Aage Tørris Ekker, kommunikasjonsrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Marianne Giske Korsnes, lektor, Bergen Katedralskole
Vidar Kristensen, seniorrådgiver/prosjektleder, Kirkerådet, Oslo
Marta Kari Schawlann, seniorrådgiver, Direktoratet for forvaltning og IFT, Leikanger
Torill Tørjesen, lærer, Oslo voksenopplæring, Sinsen

Fagrådet for normering og språkobservasjon (fagråd 3)

Helge Dyvik, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen, leder
Gisle Andersen, professor ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon, Norges handelshøgskole, Bergen
Endre Brunstad, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen
Øystein Baardsgaard, rådgiver i sekretariatet i Språkrådet, sekretær
Oddrun Grønvik, hovedredaktør for Norsk Ordbok 2014 og forsker ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo
Marit Hovdenak, seniorrådgiver i sekretariatet i Språkrådet, sekretær
Ingunn Indrebø Ims, stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo
Inge Særheim, professor ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger

Fagrådet for terminologi og fagspråk (fagråd 4)

Tove Bjørneset, prosjektleder ved Uni Computing i Uni Research AS, Bergen, leder
Trude Bukve, universitetslektor, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitet i Bergen
Sylvi Dysvik, seniorrådgiver i EØS-sekretariatet i Utenriksdepartementet, Oslo
Ellen Margrete Grong, fagoversetter og ansatt som rådgiver ved Universitetet i Bergen
Jan Hoel, seniorrådgiver i sekretariatet i Språkrådet, sekretær
Håvard Hjulstad, prosjektleder i Standard Norge, Lysaker
Knut Jonassen, prosjektleder i Standard Norge, Lysaker


Regnskap

Inntekter

 

Utgifter

 

Bevilgning på statsbudsjettet

31 432 000

Lønn og arbeidsgiveravgift

21 502 000

Overført fra 2012

645 000

Varer og tjenester

10 383 000

Kompensasjon for lønnsoppgjøret

301 000

Inntektskrav

242 000

Lønnsrefusjoner

980 000

 

 

Andre inntekter

608 000

 

 

Sum inntekter

33 966 000

Sum utgifter

32 126 000

 

 

Overskudd

1 840 000

 

33 966 000

 

33 966 000

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter