Årsmelding Språkrådet 2009

 

Forord

28. april 2009 behandlet Stortinget St.meld. nr. 35 (2007–2008) «Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk», ofte kalt språkmeldingen. Med det ble en samlet språkpolitikk for Norge fastsatt. For Språkrådets del startet denne prosessen allerede i 2005 med utredningen «Norsk i hundre!», som i 2006 ble sendt til Kultur- og kirkedepartementet med framlegging av innstilling fra styret i Språkrådet.

Gjennom behandlingen av språkmeldingen sluttet Stortinget seg blant annet til at også nynorsk burde få sluttført en revisjon av rettskrivningen (slik bokmålet fikk med rettskrivningen av 2005). Høsten 2009 utformet styret i Språkrådet mandatet for nemnda som skal lage forslaget til ny rettskrivning for nynorsk. Målet er å få en tydelig, enkel og stram norm, uten sideformer. Det første vedtaket om å sette i gang nynorskrevisjonen ble gjort av styret allerede høsten 2007.

Språkmeldingen ga Språkrådet rollen som nasjonalt samordningsorgan for utvikling og tilgjengeliggjøring av norsk terminologi. Terminologitjenesten i Språkrådet ble etablert høsten 2009. Terminologitjenesten består av tre rådgivere, to av disse var nye i 2009.

De fire fagrådene avsluttet sin første toårsperiode desember 2008, og ny toårsperiode tok til i januar 2009. Flertallet av fagrådsmedlemmene ble oppnevnt for en ny toårsperiode.

NHOs administrerende direktør Finn Bergesen jr. og direktør i Språkrådet Sylfest Lomheim lanserte språkplakaten for næringslivet. Foto: Svein Arne OrvikViktige språkpolitiske saker som Språkrådet har arbeidet med i 2009, inkluderer debatten om nynorsk i avisene, språkplakaten for næringslivet i samarbeid med NHO, etablering av en norsk språkbank, talegjenkjenning for nynorsk i helsesektoren og samarbeid med GramArt om norsk språk i populærmusikk.

Denne årsmeldingen er mer kortfattet enn meldingene som har blitt lagt fram de siste årene. Det skyldes at Språkrådet fra og med 2010 også publiserer en årlig språkpolitisk tilstandsrapport – Språkstatus – med kunnskap fra ulike språkpolitiske områder. Rapporten lages på oppdrag fra Kulturdepartementet.

Språkstatus 2010 og denne årsmeldingen bør sees i sammenheng. Språkstatus 2010 omtaler blant annet funn fra undersøkelser som er gjennomført i regi av Språkrådet. Årsmeldingen gir et overblikk over aktiviteten i Språkrådet i 2009, knyttet til de fem innsatsområdene samfunn og høyere utdanning, skole og offentlig forvaltning, normering og språkobservasjon, terminologi og fagspråk og allmenn informasjon og rådgivning.


Ida Berntsen
styreleder                                     

Sylfest Lomheim
direktør

 

Språkdagen 2009

Den åpne konferansen Språkdagen 2009 ble arrangert 11. november på Grand Hotel i Oslo. Fagrådet for normering og språkobservasjon i Språkrådet hadde ansvaret for programmet, og temaet var «Grenser for språk?».

Konferansen handlet om hvordan og hvorfor språknormer vokser fram: Hvor går grensen mellom rett og galt i språket og mellom godt og dårlig språk? Hva er vitsen med normer for språk og språkbruk, og hvor kommer normene fra? Er de til hjelp eller plage? Arrangementet ble sendt direkte på nett-tv.

Ellen Horn, teatersjef ved Riksteatret, åpnet Språkdagen.

Tore Janson, professor emeritus i latin og afrikanske språk ved Göteborgs universitet, holdt foredrag om hvordan mennesker bruker språk til å dele seg inn i grupper.

Helge Dyvik, professor i allmenn lingvistikk ved Universitetet i Bergen og leder i fagrådet for normering og språkobservasjon i Språkrådet, presenterte en kartlegging av hvordan valgfriheten i rettskrivningen i nynorsk og bokmål blir brukt i aviser.

Karianne Skovholt, rådgiver i Språkrådet, la fram funn fra en fersk undersøkelse av hvordan vi bruker smilefjes og andre emotikoner i e-postkommunikasjon på jobben.

Jon Erik Hagen, førsteamanuensis i norsk som andrespråk ved Universitetet i Bergen, holdt foredrag om hvilke krav som stilles til innvandrere som skal lære seg norsk språk.

Oddrun Grønvik, hovedredaktør i Norsk Ordbok 2014 og nestleder i fagrådet, holdt foredrag om standardspråk som gir trygge grenser.

Konferansen hadde paneldebatt om fastsetting av Runar Gudnason rappet på Språkdagen. Foto © Bjørn Sigurdsøn / Scanpixskrivemåten for stedsnavn og interessekonfliktene på dette feltet. I panelet satt Olemic Thommessen (stortingsrepresentant for Høyre), Anne Svanevik (seksjonsleder i Statens kartverk), Aud-Kirsti Pedersen (førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø) og Birger Lindanger (lokalhistoriker).

Artisten Runar Gudnason rappet og ble intervjuet av Endre Brunstad, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og medlem i fagrådet for normering og språkobservasjon.

 

Språkprisen 2009

Språkprisen, som Språkrådet deler ut for fremragende bruk av norsk språk i sakprosa, gikk i 2009 til Stephen Walton (nynorsk) og til bokprosjektet Flerspråklighet i skolen (bokmål). Redaktør Rita Hvistendahl, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo, mottok bokmålsprisen på vegne av forfatterne.

Vinnerne fikk 50 000 kroner, et trykk av Kjell Nupen og et diplom hver. Ida Berntsen, styreleder i Språkrådet, delte ut prisen. Juryen skrev dette om prisvinnerne:

«Språkprisen skal gjevast til personar, grupper eller institusjonar for framifrå bruk av norsk i sakprosa. Prisvinnarane i år kjem frå det same samfunnsområdet, og har – på eitt vis – fleirspråklegheit som fellesnemnar. Begge prisvinnarane får prisen for bøker som er viktige bidrag til norsk samfunns- og kulturdebatt.

Den nynorske prisvinnaren er ei bevisst og tydeleg forfattarstemme i norsk sakprosa. Gjennom to større arbeid dei siste fire åra har han vist at han kan utnytte mangfaldet i det nynorske språket i prosa. Han er akademisk og folkeleg, sakleg og personleg, nyskapande og tradisjonssikker. Gjennom dei skriftlege arbeida sine viser denne prisvinnaren i praksis også korleis eit framandspråk har vorte eit tankespråk. Prisvinnaren har sagt at han har eit lakonisk forhold til prisar, men det er ei stor glede for Språkrådet å gje Stephen Walton og Rita Hvistendahl mottok Språkprisen. Foto © Bjørn Sigurdsøn / ScanpixSpråkprisen 2009 for framifrå bruk av nynorsk i sakprosa til Stephen Walton for bøkene Den teksta versjonen. Amerikanisering og modernitetens intellektuelle (2006) og Skaff deg eit liv. Om biografi (2008).

Bokmålsprisen går til eit prosjekt som vart gjennomført i åra 2004–2007, med presentasjon av resultat og konklusjonar i bokform våren 2009. Prismottakarane er eit forfattarkollektiv som skriv om fleirspråklegheit frå barnehage til lærarutdanning, med fokus på opplæringa for språklege minoritetar. Eit berande perspektiv i boka er det fleirspråklege som ressurs i vårt samfunn. Dette arbeidet har relevans langt ut over skule og opplæring, ikkje minst fordi forfattarane viser seg som framifrå formidlarar gjennom eit bokmål som er klårt, presist og vel tilpassa ei opplyst ålmente. Forfattarane viser i praksis at eit mangfaldig og samansett fagfelt kan formidlast slik at vesentleg kunnskap og innsikt vert tilgjengeleg for mange.

Språkprisen 2009 for framifrå bokmål i norsk sakprosa går til bokprosjektet Flerspråklighet i skolen ved redaktøren, Rita Hvistendahl.»

Ove Eide, Karianne Bjellås Gilje, Unn Røyneland og Espen Søbye satt i juryen for Språkprisen i 2009.

 

Samfunn og høyere utdanning

Leder i Gramart Elin Aamodt og direktør i Språkrådet Sylfest Lomheim. Foto: Svein Arne OrvikArtistorganisasjonen GramArt og Språkrådet samarbeidet våren 2009 om å få utført en undersøkelse om språk og populærmusikk. Et stort flertall av befolkningen mente at det var blitt kulere å synge på norsk. Det store flertallet hadde et godt inntrykk av norsk musikk med norsk tekst.

NHOs administrerende direktør og direktøren i Språkrådet lanserte sommeren 2009 språkplakaten for næringslivet. Mottoet er: Norsk når du kan, engelsk når du må. Språkplakaten ligger nå ute på NHOs nettsider.

Tidlig i 2009 behandlet styret i Språkrådet spørsmålet om bruken av målformer i avisene. Styret vedtok med fem mot to stemmer at staten bør legge til grunn de samme prinsippene og stille de samme krav om redaksjonell bruk av nynorsk i de riksdekkende papir- og nettavisene som til privateide og riksdekkende, konsesjonsbelagte radio- og fjernsynskanaler. Styret gikk også inn for egne støtteordninger for nynorsk avisutgiving.

Språkrådet har fram til nå hatt ansvar for arbeidet med å få etablert en norsk språkbank med innhold til bruk i språkteknologisk forskning og næringsutvikling. I 2009 fikk Nasjonalbiblioteket i oppdrag fra Kulturdepartementet å realisere prosjektet. Språkbanken har vært et av de største språkpolitiske prosjektene gjennom de siste ti årene, og prinsippet om å etablere banken som en infrastruktur som stilles til rådighet både for forskningsformål og for næringsutvikling, er unikt i nordisk og internasjonal sammenheng. 

Det store prosjektet for Språkrådets fagråd for samfunn og høyere utdanning i 2009 var en undersøkelse av språkbruken (engelsk) i masterprogram i Norge. Undersøkelsen må regnes som et pionerarbeid i sitt slag hos oss. Fagrådssekretæren var en aktiv deltager i selve prosjektet, som ble utført av Nifu-Step.

Våren 2009 arbeidet fagrådet med en kronikk om språkpolitikk og språkpraksis i høyere utdanning, som kom på trykk i Dagbladet og var skrevet av professorene Øyvind Østerud (fagrådsmedlem) og Helge Hveem, Universitetet i Oslo. Overskrifta lød: ”Haltende engelsk og dårlig norsk”.

Fagrådet finansierte et prosjekt om språket i valgkampen høsten 2009 (språkbruken i valgkampbrosjyrene). Rapporten ble levert Språkrådet på slutten av 2009, men det er ikke tatt stilling til ev. publisering.

Også i 2009 er det blitt delt ut stipend til to studenter som skriver masteroppgaver i norsk.

 

Skole og offentlig forvaltning

Språkrådet har i 2009 engasjert seg i spørsmålet om nynorsk versjon av talegjenkjenningsprogramma for helsesektoren. Hittil har det bare blitt levert program som produserer bokmålstekst. Etter brev fra Språkrådet og Kulturdepartementet har Helsedepartementet gitt beskjed om at det nå skal utvikles programvare som leverer nynorsk tekst.

Fagrådet for skole og offentlig forvaltning har arbeidet med fire høringssaker i 2009: forskriften til opplæringslova, norsk for yrkesfag, rammeplan for førskolelærerutdanninga og rammeplan for lærerutdanninga. Sammen med Språkrådet har fagrådet i brev til Utdanningsdirektoratet tatt opp at det er problematisk når skoleelever stadig synes å få lov til å bruke ordbøker som ikke er godkjent av Språkrådet.

Fagrådet har brukt mye tid og energi på å få nabospråksundervisningen opp på dagsordenen, og særlig har dette vært understreket i høringssakene: Fagplanene for norskfaget i grunnskolen og videregående skole har med emnet, det stilles krav til elevenes kunnskaper om nabospråkene, Hefte nr. 1 Språkrådets skriftserieog da må lærerne settes i stand til å undervise i emnet. Rammeplanen for lærerutdanninga har ikke med dette, men i høringsuttalelsen understreket fagrådet at dette er et viktig tema å ta med i planen for norskfaget i lærerutdanninga for å kunne realisere fagplanene i norskfaget for grunnskolen og videregående skole.

Artikkelsamlingen Klamme former og sær skriving? Språklege rettar, sidemål og rettskriving i ein ny skulealder ble i 2009 gitt ut i serien Språkrådets skrifter og presenterte resultater fra fire undersøkelser om norsk språk i skolen. Temaene var nynorsk i lesebøker, valgfrihet i rettskrivning, sidemål for minoritetsspråklige elever og særskrivning.

Språktjenesten for statsorganer
En av språktjenestens viktigste oppgaver er å holde kurs for og gi råd til statsansatte. I 2009 utførte språktjenesten 40 oppdrag for i alt 33 statsorganer. Rådgiverne i språktjenesten har utarbeidet et standardkurs i nynorsk, og 100 personer deltok på dette kurset i 2009. Ti utvalgte statsorganer fikk i 2009 tilbud om «adopsjon» (nynorskkurs med spesiell oppfølging).

Språktjenesten samarbeider med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om prosjektet «Klart språk i staten», som ble satt i gang av Fornyings-, kirke- og administrasjonsdepartementet (FAD) i 2008. Et av de viktigste tiltakene i dette prosjektet er nettstedet www.klarspråk.no, som ble lansert i 2009. Nettstedet omfatter blant annet praktiske skriveråd, veiledninger, eksempeltekster og dokumentasjon. Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys overrakte Klarspråksprisen til direktør i Lånekassen Bertil Tiusanen. Foto: Svein Arne OrvikEt annet viktig tiltak i prosjektet er Klarspråksprisen, som ble delt ut for første gang i 2009 (til Lånekassen). Gjennom prosjektet ble det også gitt økonomisk og/eller faglig støtte til språkforbedringsprosjekter i tolv statlige virksomheter.

En viktig oppgave for språktjenesten er å utarbeide informasjonsmateriell, blant annet bladet Statsspråk, som i 2009 ble utgitt fire ganger. Opplaget har ligget på 18 500. Statsspråk publiseres også elektronisk. Språktjenesten har i 2009 utarbeidet heftet Kansellisten, en liste med ord og uttrykk som statsansatte bør unngå i vanlige prosatekster. Heftet inneholder forslag til ord og uttrykk som kan brukes i stedet for veletablerte, stive vendinger, slik at tekstene blir mer leservennlige og forståelige.

Mållovstilsyn
Språkrådet fører tilsyn med statsorganenes bruk av nynorsk. Bruken av nynorsk på papir viser alt i alt ingen merkbar framgang, bruken av nynorsk på nett har derimot hatt en klar framgang fra 2006 til 2009. I 2009 foreligger 55 prosent av statlige skjemaer på både nynorsk og bokmål. Det er langt fra tilfredsstillende, men det er en høyere prosent enn før. Språkrådet har fått flere klagesaker enn før. I 2009 var det tre ganger så mange klagesaker som i 2006. En undersøkelse blant fylkesmenn og andre ledere i fylkesmannsembetene viste at 55 prosent av lederne kjente målloven dårlig/ganske dårlig i 2009.

 

Normering og språkobservasjon

Helge Dyvik leder fagrådet for normering og språkobservasjon i Språkrådet, som hadde ansvaret for programmet for Språkdagen. Foto © Bjørn Sigurdsøn / ScanpixFagrådet for normering og språkobservasjon hadde ansvaret for Språkdagen 2009 (se kapitlet om Språkdagen). På konferansen presenterte fagrådet blant annet et forskningsprosjekt om rettskrivningsmønstre i dagens avisspråk.

Fagrådet og styret har drøftet hvordan et nytt normeringsregime for norsk rettskrivning bør innrettes og har informert departementet om det. Fagrådet har også gitt råd til styret om arbeidet med revisjon av nynorskrettskrivningen. Fagrådet har ellers drøftet godkjenning og bruk av ordlister i skolen og gitt tilrådinger om bl.a. forskjellige navnespørsmål.

Språkrådet har i 2009 godkjent en rettskrivningsordliste for bokmål og gjennomgått nye utgaver av Skriveregler/Skrivereglar av Finn-Erik Vinje for Aschehoug forlag.

En stor oppgave i Språkrådets sekretariat i 2009 var gjennomgangen av lister med artsnavn fra Artsdatabanken. Flere rådgivere var involvert i dette arbeidet.

Stedsnavntjenesten
De regionale stedsnavntjenestene i Språkrådet (i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Alta) ga i 2009 tilråding om skrivemåten av om lag 4000 navn. Dette er noe mindre enn tidligere, fordi tilrådingene dette året hovedsakelig har dreiet seg om naturnavn og adressenavn. Årsaken er at Stortinget har hatt oppe spørsmålet om endring av stedsnavnloven – det punktet som gjelder gards- og bruksnavn – på bakgrunn av en serie med lokale stridigheter om skrivemåten av noen gårdsnavn på Toten de siste årene. Derfor har de aller fleste saker om gårdsnavn blitt utsatt. Klagenemnda har behandlet 18 saker.

I tillegg til de fem sekretærene (se lista over ansatte) har stedsnavntjenesten åtte stedsnavnkonsulenter: Eli Ellingsve, Botolv Helleland, Ole-Jørgen Johannessen, Eva Forsaa Mikkelsen, Finn Myrvang, Oddvar Nes, Ola Stemshaug, Boye Wangensteen.

 

Terminologi og fagspråk

Språkrådets fagråd for terminologi og fagspråk ga våren 2009 støtte til et termprosjekt i regi av Kollegiet for brannfaglig sikkerhet. Høsten 2009 ble Uni Digital (tidl. Unifob Aksis) ved Universitetet i Bergen tildelt midler til sitt prosjekt Termportalen.

Språkrådet, ved fagrådet, ble i løpet av 2009 innmeldt i den europeiske terminologiforeningen.

Språkrådets terminologitjeneste lanserte i november 2009 en datatermgruppe. Formålet er å bidra til en jevn og datafaglig forankret utvikling av norske avløsertermer for nye og lite etablerte engelske datatermer som de fleste databrukere kommer i kontakt med i hverdagen. Dataselskaper, (data)medier, forlag, oversetterbransjen, elektronikkbransjen, standardiseringsorganisasjoner m.fl. er involvert i tiltaket. Gruppa vil være delt i en mindre samordningsgruppe og en større referansegruppe. Alle diskusjoner og all kommunikasjon vil skje med e-post, og all administrasjon vil ivaretas i Språkrådet.

Språkrådets terminologitjeneste ble opprettet i 2009 og består av (f.v.) Marianne Aasgaard, Jan Hoel og Sylvi Dysvik.Terminologitjenesten
I 2009 ble det etablert en terminologitjeneste i Språkrådets sekretariat. Tre stillinger utgjør tjenesten. Terminologitjenesten skal ta initiativ, legge til rette og samordne innenfor arbeid med norsk terminologi og fagspråk, være aktiv pådriver for det forsknings- og utviklingsarbeidet som skjer i desentraliserte institutt- og fagmiljøer, og koordinere det praktiske terminologiarbeidet som blir gjort i privat og offentlig sektor. Videre skal tjenesten assistere faglige miljøer på området, hjelpe til med å utvikle termbaseprosjekt forankret i høyere utdanning og i andre miljøer, bygge allianser for å skape større bredde i interessen og ansvaret for terminologi og fagspråk, svare på spørsmål om fagspråk fra publikum og gi råd til offentlig forvaltning i terminologispørsmål.

 

Allmenn informasjon og rådgivning

Svar på språkspørsmål fra publikum
Svartjenesten i Språkrådets sekretariat fikk i 2009 rundt 2500 språkspørsmål på telefon og nesten 4100 spørsmål på e-post. Spørsmålene kommer fra mange ulike brukergrupper. I tillegg svarer direktøren, språktjenesten for statsorganer og terminologitjenesten på språkspørsmål. Totalt lå tallet på henvendelser (ikke spørsmål – siden noen spørrere stiller mer enn ett spørsmål) mellom 7000 og 8000 i 2009.

Nettsidene
I 2009 ble Språkrådets nettsted besøkt nesten 740 000 ganger. Hver besøkende var i snitt inne på 3,6 sider på nettstedet. Det ble gjennomført en brukerundersøkelse for Språkrådets nettsider i begynnelsen av 2009. Det hadde blitt gjort en tilsvarende undersøkelse året før. Der resultatene i 2009 skiller seg fra 2008, er mønsteret at brukerne er blitt mer positive til tilbudet på nettsidene. Flere sier i 2009 enn i 2008 at de er interesserte i nyhetssaker og aktuelt stoff. Språkrådets nettsted fikk tre nye funksjoner i 2009: nyhetsvarsling («RSS-feed»), en funksjon for å dele Språkråd-sider i sosiale medier og på e-post og integrert video.

Språkdagen ble i 2009 for første gang overført direkte på regjeringens nett-tv-sider via Språkrådets nettsted. Språkrådet opprettet i 2009 en egen kanal på nettstedet YouTube, med filmer fra blant annet Språkdagen 2009 og prosjektet Klart språk i staten.

Klarspråk.no ble lansert i 2009 som en del av prosjektet Klart språk i staten (se kapitlet om skole og offentlig forvaltning).

Forside SpråknyttPublikasjoner
Språknytt, Språkrådets blad for alle språkinteresserte, ble gitt ut fire ganger i 2009. Alle abonnentene ble i løpet av året bedt om melde fra dersom de ønsket å fortsette å motta bladet. Etter denne nytegningsprosessen gikk opplaget ned fra 25 000 til 11 000. Språknytt publiseres også elektronisk.

Statsspråk, bladet for godt språk i staten, kom ut fire ganger i 2009 (se kapitlet om skole og offentlig forvaltning).

Serien Språkrådets skrifter ble opprettet i 2009 med artikkelsamlingenBrosjyren Kansellisten Klamme former og sær skriving? Språklege rettar, sidemål og rettskriving i ein ny skulealder (se kapitlet om skole og offentlig forvaltning).

Språkrådet har gitt ut en ny brosjyre i 2009: Kansellisten (se kapitlet om skole og offentlig forvaltning).

Diplom for godt navnevett
Språkrådet hedrer hvert år de beste eksemplene på godt navnevett i næringslivet innenfor et fylke eller en landsdel. Diplomutdelingen er et ledd i arbeidet for å motvirke unødvendig bruk av engelsk.

I 2009 fikk elleve bedrifter i Agder-fylkene diplom for å ha valgt gode norske navn: Bergsam i Setesdal (byggfirma), Bånsull i Kristiansand (barnetøy, med ullundertøy som spesialitet), Første Steg Fotterapi i Søgne, Grav og Spreng i Tvedestrand (grave- og sprengningstjenester), Grønn strek i Arendal og Kristiansand (landskapsarkitekter), Hjulius i Kristiansand (dekkbedrift), Hos Naboen i Kristiansand (restaurant), Kjesken på Tangvall (gatekjøkken), Logomotivet i Sogndalen (logo, skilt), Ordkraft i Kristiansand (konsulentselskap innen kommunikasjon) og Hæla i Taket i Søgne og Lillesand (skobutikker).

 

Nordisk og europeisk samarbeid

Ekspertgruppen Nordens språkråd
Embedsmannskomiteen for utdanning og forskning (EK-U) vedtok i oktober 2008 en ny organisering av språkområdet i Nordisk ministerråd, som skulle gjelde fra januar 2009. Ekspertgruppen Nordens språkråd ble opprettet. Et særlig viktig mål for arbeidet er å styrke nabospråkforståelsen hos barn og unge. Den nye organiseringen innebar også opprettingen av en ny koordinatorfunksjon for språksamarbeidet – Nordisk språkkoordinasjon. Funksjonen blir ivaretatt av Dansk Sprognævn. Språkrådet er representert i  flere nordiske prosjektgrupper som styres av sekretariatet.

Nettverket for språknemndene i Norden
De nordiske språknemndene (i Norge: Språkrådet) samarbeider på flere områder gjennom et felles nettverk. Nemndene i alle de nordiske landene har en nordisk sekretær som kontaktperson for det nordiske samarbeidet. Nettverket har egne nettsider som er blitt redigert av den nordiske sekretæren i Språkrådet. I 2009 har nettverket  samarbeidet nært med Nordisk språkkoordinasjon, blant annet om det årlige nettverksmøtet og det nordiske språkmøtet i Borgå i Finland i september. På nettverksmøtet var samarbeidsprosjektene et viktig tema, videre ble oppgavene til det nye språksekretariatet gjennomgått og diskutert.  Temaet for språkmøtet var denne gangen nordisk språkrøkt, prinsipper og praksis. De fleste foredragene vil bli publisert i Språk i Norden.

Språk i Norden
Språknemndene gir ut det felles årsskriftet Språk i Norden, i 2009 var temaet Språkpolitikk og språkattityder. Færøysk språk blir også spesielt omtalt, og hele 46 sider er viet omtale av ny språklitteratur i Norden.

Nordisk forening for leksikografi (NFL)
Språkrådet samarbeider nært med foreningen og var medarrangør av Den 10. nordiske konferanse om leksikografi, som fant sted i Tammerfors i Finland i mai 2009. Konferansen samlet mer enn 100 deltakere fra hele Norden, og det var vel 50 foredrag. Foredragene blir publisert i en konferanserapport. I januar 2009 arrangerte NFL et symposium om ordforbindelser i enspråklige nordiske ordbøker, foredragene blir publisert i foreningens årsskrift LexicoNordica.

Nordterm
Språkrådet er representert i styret for Nordterm, et samarbeidsforum for nordiske organisasjoner som arbeider med terminologiarbeid, terminologiutdanning og terminologiforskning. I 2009 arrangerte Nordterm en nordisk konferanse i København med 45 foredrag og ca. 100 deltakere. I tilknytning til konferansen ble det holdt et kurs om Ontologier og taksonomier. Det blir utgitt en konferanserapport.

Nordisk samarbeid om språkteknologi
Språkrådet er med i en arbeidsgruppe for språkteknologi (ASTIN), nedsatt av nettverket for språknemndene i Norden. I 2009 arrangerte gruppen Workshop om språkteknologisk terminologi på Nordterm 2009, og en workshop på konferansen Nodalida 2009 med tittelen Nordic Perspectives on the CLARIN Infrastructure of Language Resources.

EFNIL
EFNIL (European Federation of National Institutions for Language) er en kontaktorganisasjon for de nasjonale språkinstitusjonene i EU. Norge og Island er, som følge av EØS-avtalen, assosierte medlemmer. Ordinære medlemmer har to stemmer hver i rådsforsamlingen, Norge og Island har én stemme hver.

EFNIL møtes til fagkonferanse og generalforsamling en gang i året, og i 2009 var møtet lagt til Dublin. Temaet dette året var forholdet mellom nasjonalspråk og minoritetsspråk.

Leder i styret for EFNIL er for tiden professor Gerhard Stickel fra Det tyske insitutt, med direktør Sabine Kirchmeier-Andersen fra Dansk Sprognævn som nestleder.

 

Styret

Styret for Språkrådet består av medlemmer som er oppnevnt av Kultur- og kirkedepartementet, og medlemmer som representerer de ansatte.

Leder: Ida Berntsen, Oslo
Nestleder: Magni Øvrebotten, Naustdal
Medlem: Jan Olav Fretland, Lærdal
Medlem: Tor Fuglevik, Oslo
Medlem: Ottar Grepstad, Volda
Medlem: Jan Hoel (representant for de ansatte)
Medlem: Silje Solheim Karlsen, Tromsø
Varamedlem: Marit Hovdenak (representant for de ansatte)
Varamedlem: Lars Rottem Krangnes, Oslo
Varamedlem: Helene Uri, Oslo

Styret legger ett av sine årlige møter til et annet sted enn Oslo. I juni 2009 ble styremøtet holdt i Alta. Styrelederen og direktøren var på besøk i en lokal barnehage og en grunnskole, temaet for disse besøkene var språkstimulering i barnehage (med norsk og samisk) og grunnskoleklasser (med flere morsmål i klassen). Dessuten inviterte Språkrådet til en rundebordskonferanse med representanter fra næringsliv, medier, lokalpolitikk og høyere utdanningsinstitusjoner i Finnmark.

 

Ansatte

Oslo

Ledelse
direktør Sylfest Lomheim
administrasjonssjef Karl Henrik Steinsholt
fagkoordinator Sigfrid Tvitekkja
informasjonssjef Svein Arne Orvik

Rådgivere
rådgiver Øystein Baardsgaard
rådgiver Ingrid Forberg Dahlø (sluttet 31.3.)
seniorrådgiver Marit Hovdenak
rådgiver Svein Nestor
rådgiver Åsta Norheim
rådgiver Eva Refsdal
rådgiver Eilov Runnestø
seniorrådgiver Dag F. Simonsen
rådgiver Karianne Skovholt

Språktjenesten for statsorganer       
koordinator, seniorrådgiver Aud Anna Senje
rådgiver Bård Eskeland
rådgiver Margrethe Kvarenes
rådgiver Torunn Reksten
rådgiver Kjetil Aasen

Terminologitjenesten                       
koordinator, seniorrådgiver Jan Hoel
rådgiver Sylvi Dysvik
rådgiver Marianne Aasgaard

IKT og norsk språk                            
seniorrådgiver Torbjørg Breivik

Mållovstilsyn                                     
rådgiver Daniel Ims

Administrative støttefunksjoner       
rådgiver Rikke Elisabeth Hauge
førstekonsulent Brynjulf Henriksen
konsulent Lars Erik Klemsdal
førstekonsulent Pål Knutzen
arkivleder Vigdis Nilssen
førstekonsulent Sabine Rosenhart

Ekstrahjelp                                        
Jan R. Tislevoll
Anne Hytta

Regionalt

Stedsnavntjenesten                           
koordinator, seniorrådgiver Terje Larsen (Østlandet og Agderfylkene)
rådgiver Kjell Erik Steinbru (Vestlandet)
rådgiver Janne Olden Skarbø (Midt-Norge)
rådgiver Astrid Sann Evensen (Nord-Norge)
seniorrådgiver Irene Andreassen (kvensk)
Olav Benjaminsen, Verena Wolf (vikarer, Nord-Norge)

 

Fagrådene

Fagråd for samfunn og høyere utdanning
Ingebjørg Sæbu, vaktsjef i NRK Dagsrevyen, leder
Trond Andreassen, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Maya Twedt Berli, ordfører i Vegårshei kommune (ny)
Grete Faremo, næringsdrivende (sluttet)
Unn Røyneland, postdoktor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo og førsteamanuensis 2 ved Ivar Aasen-instituttet, Høgskulen i Volda
Dag Finn Simonsen, seniorrådgiver i sekretariatet i Språkrådet, fagrådssekretær
Hadia Tajik, politisk rådgiver, Justisdepartementet (sluttet)
Sigrun Vågeng, administrerende direktør i KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (ny)
Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Fagråd for skole og offentlig forvaltning
Åse Lill Kimestad, rektor (Vågsbygd vgs., Kristiansand) og lærebokforfatter, leder
Torbjørg Breivik, seniorrådgiver i sekretariatet i Språkrådet, fagrådssekretær
Ove Eide, forfatter og leder for utvikling og fornying ved Firda vidaregåande skule, Sandane
Tor Fagerland, formidlingsleder ved Den norske Opera, Oslo (sluttet)
Trine Gedde-Dahl, høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for lærerutdanning og internajonale studier (LUI), Oslo
Elisabeth (Lisa) Olstad, rådgiver, Informasjonsavdelingen, NTNU, Trondheim (ny)
Atle Måseide, instituttstyrer og førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, Universitetet i Tromsø
Arvid Samland, kommunikasjonsrådgiver/nettredaktør, Statsministerens kontor

Fagråd for normering og språkobservasjon
Helge Dyvik, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen, leder
Ellen Andenæs, førsteamanuensis ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier, NTNU, Trondheim
Endre Brunstad, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen
Oddrun Grønvik, hovedredaktør for Norsk Ordbok 2014 og forsker ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo, nestleder
Ingrid Kristine Hasund, førsteamanuensis ved Fakultet for teknologi og realfag ved Universitetet i Agder (sluttet)
Marit Hovdenak, seniorrådgiver i sekretariatet i Språkrådet, fagrådssekretær
Inge Særheim, professor ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger
Ingebjørg Tonne, førsteamanuensis ved norskseksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo (ny)

Fagråd for terminologi og fagspråk
Johan Myking, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen, leder
Tove Bjørneset, prosjektleder ved Uni Digital i Uni Research, Bergen (ny)
Jan Hoel, seniorrådgiver i sekretariatet i Språkrådet, fagrådssekretær
Håvard Hjulstad, prosjektleder i Standard Norge
Knut Jonassen, prosjektleder i Standard Norge
Marita Kristiansen, førsteamanuensis i engelsk og terminologi, Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon, Norges handelshøgskole (sluttet)
Anna Nesje, journalist i NTB
Raida Ødegaard, manuskriptredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening

 

Budsjett og regnskap

Bevilgning 2009

Opprinnelig bevilgning 25 309 000
Reduksjon på grunn av underskudd for 2008 -868 000
Økning på grunn av tildeling av språkbankmidler 400 000
Økning på grunn av kompensasjon for lønnsoppgjøret 197 000
Sum bevilgning 2009 25 038 000

 

Budsjett og regnskap 2009

Regnskap 2008 Budsjett 2009 Regnskap 2009
01 Lønn og godtgjørelser 13 964 602 15 998 788 15 769 506
01 Varer og tjenester 10 654 404 9 039 212 9 166 621
Sum kapittel 0326 24 619 006 25 038 000 24 936 127
 
01 Ymse inntekter 167 593 213 000 131 250
16 Refusjoner 372 549 0 178 672
Sum kapittel 3326 540 142 213 000 309 922
 
Inntekter 540 142 309 922
Inntektskrav -204 000 -213 000
Sum bevilgninger 23 415 000 25 038 000
Regnskapsførte kostnader -24 619 006 -24 936 127
Resultat -867 864 198 795

 


Likestilling

Språkrådet har en tilnærmet lik fordeling av kvinner og menn i stillinger på alle nivå i organisasjonen. Unntaket er ledergruppa, som består av en kvinne og tre menn.

Likestilling

Totalt
Lederstillinger
Andre stillinger
Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn
Kjønnsfordeling - alle tilsette (%) 53 47 25 75 57 43
Kjønnsfordeling - heltidstilsette (%) 52 48 25 75 57 43
Kjønnsfordeling - deltidstilsette (%) 57 43 57 43

 

 Dato: juni 2010

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter