Kvenske stedsnavn

Kvenske stedsnavn er i dag utbredt i mange kommuner i Troms og Finnmark. Det har også vært kvenske bosettinger lenger sør i Nord-Norge, men de er tidlig assimilert i andre folkegrupper og såpass spredt at de neppe har etterlatt seg minner i form av levende stedsnavn som er kjent i dag.

De eldste dokumenterte kvenske stedsnavnene er fra slutten av 1500-tallet. I svenske skattelister finner vi navneformer som for eksempel Nauono fiordh fra 1586. I dette navnet er hovedleddet (her skrevet som -uono) identisk med kvensk og finsk vuono ’fjord’. Vi regner med at nedtegnerne, som var skatteinnkrevere for svenskekongen, har gjengitt en kvensk navneform på fjorden. Det samiske fjordnavnet er Návuonna, og det kvenske parallellnavnet skriver vi i dag som Naavuono. Fjordens norske navn er Kvænangen. Fra Finnmark finner vi Lemmijocki i svenske skattelister fra 1595. I dag er den vedtatte skrivemåten til dette kvenske stedsnavnet Lemmijoki, og parallellnavn på samisk og norsk er Leavdnja og Lakselv.

Her kan du se et kart over Troms og Finnmark fylker med en del kvenske stedsnavn. Kartet er lagd av Ugland IT Group i samarbeid med kvensk stedsnavntjeneste.

Eksempler på kommuner med mange kvenske navn i dag er Lyngen, Storfjord, Nordreisa, Kåfjord og Kvænangen i Troms og Alta, Porsanger, Tana, Nesseby, Vadsø, Vardø og Sør-Varanger i Finnmark. De kvenske stedsnavnene brukes når man snakker kvensk eller finsk, og de er ofte ikke kjent utover språkbrukerkretsen. Det er likevel noen navn som er mer allment kjente, også i våre naboland, som for eksempel Kirkkoniemi (Kirkenes), Pykeä (Bugøynes), Vesisaari (Vadsø), Pyssyjoki (Børselv) og Tromssa (Tromsø).

Ikke alle vet at vi også har et kvensk navn på en by langt unna Nord-Norge, en by som i sin tid var svært viktig for hele Nord-Norge, nemlig Bergen, som heter Peruna på kvensk.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:09.08.2011 | Oppdatert:27.04.2022