Orddeling ved linjeskift

Å dele ord ved linjeskift er aldri obligatorisk, men en praktisk mulighet vi har.

Det finnes ofte mer enn en måte å dele ord på, og det blir gjerne flere alternativer jo lengre ordet er. I eksemplene under angir bindestrekene mulige (tillatte) delingsmåter. Vi har to hovedregler for orddeling:

  • Enkonsonantregelen
    Vi deler slik at den delen av ordet som blir stående på neste linje, begynner med konsonant: ek-sem-pel me-dium.
  • Ordleddsregelen
    Vi deler mellom leddene i ordet: eks-emp-el, medi-um.

Når vi skal dele ord, er det nyttig å skille mellom disse kategoriene:

Usammensatte ord

Usammensatte ord er ord der vi ikke kan kjenne igjen deler av ordet som egne ord eller andre typer «byggeklosser» (jamfør under Avledninger). Skal vi dele usammensatte ord, må vi oftest følge enkonsonantregelen: bal-sam, fren-de, ka-nin, skul-le, strøm-pe.

Disse ordene har oftest en eller to stavelser, bare sjelden flere. Enstavelsesord skal ikke deles: bygd, , skrik. Heller ikke ord som eie og øye bør deles.

Sammensetninger (sammensatte ord)

Mange ord er bygd opp av to eller flere usammensatte ord og/eller avledninger. Slike sammensetninger bør vi dele etter ordleddsprinsippet: mot-stykke, pike-skole, pike-øyne. En binde-e eller binde-s i ordet skal følge første del: hørings-uttalelse, lyse-stake, tids-ånd.

Har ordet flere enn to ledd, bør vi følge hovedskillet hvis vi kan: hovedfags-kandidat, hoved-flyplass, stjerne-skrutrekker. (Delingsmåter som hoved-fagskandidat, hovedfly-plass og stjerneskru-trekker er akseptable, men bare nest best.)

Hvis det ikke er praktisk mulig å følge ordleddsregelen, kan vi likevel dele innenfor et av «del-ordene» etter enkonsonantregelen: motstyk-ke, ly-sesta-ke, stjer-neskrutrek-ker.

Avledninger

Avledninger er laget av andre ord ved hjelp av «byggeklosser» som ikke er egne ord, men som vi kjenner igjen fordi de finnes også i andre ord (for eksempel u-, be- og -lig i ubetalelig og ubestikkelig). I tillegg inneholder en avledning stoff fra «moderordet», oftest hele ordet (i disse tilfellene tale og stikke), eventuelt i en litt endret form (som bær- i bærbar).

Byggeklosser som innleder ord, kalles prefikser (eksempler i tillegg til de nevnte er a-, an-, be-, for-, fore-, mis-, sam-, van- osv.), mens slike som avlutter ord, kalles suffikser (andre eksempler er -aktig, -else, -ere, -het, -ing, -inne, -isk, -leik, -nad, -ning, -sjon, -skap osv.).

Avledninger med prefiks bør deles etter prefikset: an-tatt, be-gripe, for-sterke, u-be-talelig.

Avledninger med suffiks bør vi dele foran suffikset hvis det begynner på konsonant: bu-skap, mo-sjon. Begynner det på vokal, kan vi følge enkonsonantregelen eller dele foran suffikset: li-delse eller lid-else, permit-tere eller permitt-ere, veks-ling eller veksl-ing. Unntak: Ord på -aktig og –inne bør alltid deles etter ordleddsregelen: narr-aktig, løv-inne.

Hvis det er det mest praktiske, kan vi likevel dele en avledning etter enkonsonantregelen i den delen som ikke er prefiks eller suffiks, slik: beskaf-fenhet, gum-miaktig, læs-tadiansk.

Avledninger kan inneholde sammensetninger, og sammensetninger kan omfatte avledninger, og da kan mange delingsmåter være mulige.

Fremmedord som er sammensetninger eller avledninger, kan deles etter enkonsonantregelen eller – hvis vi kjenner oppbygningen av ordet – etter ordleddsregelen: bios-fære eller bio-sfære, deo-do-rant eller de-odor-ant, ek-sem-pel eller eks-emp-el, he-li-kop-ter eller heliko-pter, prob-lem eller pro-blem, sys-tem eller sy-stem.

Bøyde former
Må vi dele et ord i bøyd form på slutten av ordet, kan vi følge enkonsonantregelen eller dele foran bøyningsendelsen (det vil si etter ordleddsregelen), både ved usammensatte ord, sammensetninger og avledninger: ban-nen-de eller bann-ende, kani-nen eller kanin-en, motstyk-ket eller motstykk-et, proble-me-ne eller problem-ene, spase-rer eller spaser-er.

 

Sist oppdatert: 4. mars 2015

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:27.01.2004 | Oppdatert:13.01.2021