Norsk fagspråk må videreutvikles

Av Knut Jonassen

Arbeidet med terminologi og fagspråk vil være omfattende. Norsk språk er i en viss forstand vår aller viktigste infrastruktur. Uten fagspråklig vedlikehold vil det lett oppstå et demokratisk underskudd ved at allmennheten ikke gis mulighet til å ta stilling til innføring av nye systemer av allmenn betydning. Arbeidslivet blir mindre inkluderende ved at enkelte ekskluderes, ikke fordi de mangler fagkunnskap, men på grunn av usikkerhet i forhold til engelskkompetanse. Arbeidsmiljøer vil bli dårligere ved at ansatte ikke får bruke eget morsmål i egen arbeidssituasjon. Vi vil oppleve at kommunikasjon, kunnskapstilegnelse, kreativitet og produksjon blir dårligere. Faglig virksomhet som statistikkproduksjon, klassifisering, informasjonslagring, -utveksling og -gjenfinning blir upresis fordi termer/begreper/definisjoner mangler. Kunnskapsoverføring i tverrfaglige prosjekter eller til lekfolk vil bli vanskeligere og vil kunne gi rom for misforståelser.

Stortingsmelding nr. 35 (2007–2008) «Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk», sier at det er stor fare for domenetap for norsk språk. Med domenetap menes at norsk språk ikke vil være i bruk på visse samfunns- eller fagområder. Vi ser at stadig flere norske bedrifter tar i bruk engelsk som arbeidsspråk. Ved universitetene registrerer vi et økende press for at undervisning, oppgaveskriving og publisering skal foregå på engelsk.

Er det så ikke en fordel at forskning, høyere utdanning og norsk næringsliv tilpasser seg globaliseringen og tar i bruk engelsk? Til dette er det å si: Forbedret engelskkompetanse er definitivt ønsket. Men vi kan ikke overse behovet for å kommunisere på norsk i fag og yrke. Det ideelle er en parallellspråklig situasjon der vi fritt kan velge ut fra prinsippet: Bruk norsk når du kan, engelsk når du må.

Det er gode grunner for å velge norsk i mange sammenhenger. Vi tilegner oss kunnskap langt mer effektivt på eget morsmål. En undersøkelse blant 114 skandinaviske allmennpraktiserende leger viste at de som leste en utvalgt fagartikkel på morsmålet, fikk med seg 33 prosent mer enn de som leste den på engelsk (Pål Gulbrandsen et al., «Skjerm eller papir, morsmål eller engelsk – hva er best?» Tidsskrift for den norske lægeforening 122, 2002).

Vi bruker mye oppmerksomhet på det språklige når vi benytter et fremmedspråk. Dette virker distraherende under kreative og produktive prosesser. Vi kommuniserer ofte med andre typer fagpersoner enn oss selv eller lekfolk innenfor faget. En kommunikasjon basert på en fremmedspråklig terminologi i et fag der én part ikke er ekspert, er vanskelig å gjennomføre. Og det er mangelfull viten om språkvalg og kvalitet på yrkesutøvelse; her trenges det forskning.

Nesten all kunnskap produseres i andre land og importeres i den grad det er et marked for den i Norge. Importen kan skje muntlig gjennom foredrag eller kontakt mellom fagfeller, men helst skriftlig gjennom rapporter, fagtidsskrifter, europeiske direktiver som implementeres eller gjennom internasjonale standarder som fastsettes som Norsk Standard. Ny kunnskap som tas i bruk, utløser umiddelbart et behov for å kommunisere omkring den. Alt på det tidspunktet må det foreligge ferdig utviklet norsk terminologi, og denne må være gratis og lett tilgjengelig for hele befolkningen gjennom nettbaserte, søkbare databaser.

Norsk samfunns- og næringsliv vil stå bedre rustet også internasjonalt hvis det gis rom for en parallellspråklig arbeidssituasjon. Det betinger at norsk fagspråk vedlikeholdes til bruk i alle sektorer. Dette vil kreve mye, men det er nødvendig. Norsk er tross alt verdens beste språk – for nordmenn – også i fag og yrke.