Studentene og fagspråket – en spørreundersøkelse

En ny undersøkelse av språkbruk i universitets- og høgskolesektoren viser at det foreleses mye på norsk, mens det er mer vanlig med engelsk i pensumlitteratur. Samtidig mangler studentene fagordbøker til og fra engelsk. Spør man studentene om hvilket språk de faktisk ønsker, står mer norsk på pensum høyt på lista.

I desember 2014 gjorde TNS Gallup en spørreundersøkelse for Språkrådet for å kartlegge studenters erfaringer og ønsker når det gjelder undervisningsspråk, pensumspråk og fagordbøker. Formålet var å skaffe fram mer kunnskap om språksituasjonen i universitets- og høgskolesektoren, der undervisning på engelsk øker uten at utviklingen og omfanget dokumenteres, og uten at en vet noe særlig om hvordan studentene opplever dette.

I undersøkelsen ble et utvalg på 1219 studenter i alderen 19–29 år kontaktet, og av dem var det 509 som svarte etter en påminnelse. Dette tilsvarer 42 prosent. 

Studentene ble spurt om hvor mye undervisning de mottar på norsk, engelsk og andre språk, hvilket språk de ønsker undervisning på, hvor mye pensum de har på de ulike språkene, og hvilket språk de ønsker pensum på. Dessuten ville vi finne ut om forelesere forklarer engelske faguttrykk de bruker i undervisning på engelsk, og faguttrykk i engelsk pensumlitteratur, og videre om studentene har fått fagordbøker eller fagordlister under studiet, og i hvilken grad de savner slike bøker eller lister.

Vi skal her konsentrere oss om hovedfunnene og kan ikke gå særlig mye inn på å sammenlikne tall knyttet til ulike studieretninger osv.

Et flertall både mottar og ønsker undervisning på norsk

Samlet undervises de aller fleste – 80 prosent – enten bare på norsk (37 prosent) eller hovedsakelig på norsk (43 prosent). I alt 11 prosent undervises bare på engelsk eller hovedsakelig på engelsk, mens 7 prosent undervises om lag like mye på norsk som på engelsk. Andelen som undervises på engelsk, øker med hvor mange semester studentene har studert (fra 10 prosent på første–andre semester til 19 prosent på sjuende eller seinere semester), og andelen som undervises på norsk, faller tilsvarende med hvor langt en er kommet (fra 85 prosent på første–andre semester til 64 prosent på sjuende semester).

Dette er ikke overraskende og bekrefter nok at det er på masternivå det undervises mest på engelsk, og dette er også slik det bør være ifølge flere utredninger, både Norsk i hundre! fra 2005 og utredninger fra Universitets- og høgskolerådet og et par av universitetene.

Det er 44 prosent av studentene som ønsker å bli undervist bare på norsk, mens 46 prosent ønsker undervisning både på norsk og engelsk. Kun 9 prosent ønsker undervisning bare på engelsk. Det er altså et knapt flertall – 55 prosent – som er positive til undervisning på engelsk. Vi ser likevel at norsk er det foretrukne undervisningsspråket for nesten halve studentmassen, samtidig som de fleste er åpne for engelskspråklig undervisning, men oftest i en balanse.

Et interessant trekk er at andelen som ønsker undervisning både på norsk og engelsk, øker fra 39 prosent på første–andre semester til 51. prosent på sjuende semester. Det er andelen som i begynnelsen bare ønsket norsk, som går ned – den andelen som bare ønsker engelsk, endrer seg lite. Det kan tenkes at erfaringer med å bli undervist på engelsk fører til en mer positiv holdning til dette.

Prosentvis mer engelsk i pensum enn i undervisningen

Studentene møter engelsk oftere i pensum enn i undervisningen. Til sammen 29 prosent av dem har pensum bare på engelsk eller hovedsakelig på engelsk, mot 49 prosent bare på norsk eller hovedsakelig på norsk. En gruppe på 20 prosent har noenlunde like mye pensum på norsk som på engelsk. Også her øker innslaget av engelsk med antall semester. Mens det på første–andre semester er 21 prosent som har pensum bare på engelsk eller hovedsakelig på engelsk, øker andelen deres til 52 prosent på sjuende semester.

Dette er et kraftig utslag, men er ikke uventet, fordi det nødvendigvis er en sammenheng mellom språk i pensum og språk i undervisning. Like interessant er det at tallene ser ut til å bekrefte noe vi visste fra før, nemlig fordelingen norsk–engelsk ler ca. 70–30 på lavere nivå og 50-50 på høyere nivå.

Studentene ønsker mer pensum på norsk enn det de faktisk har. Hele 51 prosent ønsker pensum bare på norsk, mot 10 prosent bare på engelsk, og 39 prosent ønsker en blanding av pensum på norsk og pensum på engelsk. Igjen spiller progresjonen i utdanningsløpet en rolle, ved at det på første–andre semester er 59 prosent (seks av ti, samlet sett) som ønsker pensum bare på norsk, mens det samme er tilfellet for 36 prosent (litt mer enn en tredjedel) på sjuende semester.

At studentene er noe reserverte til engelskspråklig pensum, er også noe vi har ant, fordi Norsk studentorganisasjon tidligere har engasjert seg for å sikre fagbøker og læremidler på norsk.

De fleste studentene har ikke tilgang til fagordbøker

En viktig forutsetning for at engelsk skal fungere i undervisning, er at studentene har tilgang til flerspråklige fagordbøker eller -lister. Støter man på et vanskelig faguttrykk i en lærebok på engelsk, bør man vite hva det heter på norsk. Det er ingen triviell sak, for eksamensbesvarelsen skal som oftest skrives på norsk, og studenten skal gjerne bruke norsk i yrkeslivet etter endt studium. Vi har derfor spurt studentene om foreleserne forklarer de engelske faguttrykkene, og om studentene har tilgang til fagordbøker og -lister mellom engelsk og norsk når de leser pensumlitteratur.

På spørsmål om foreleseren forklarer engelske faguttrykk fra engelskspråklig pensum, svarer bare 22 prosent av de intervjuede at det gjøres ofte eller alltid. Det er 58 prosent av de intervjuede som sier at det gjøres av og til, mens 20 prosent opplever at foreleserne aldri gjør det. Med andre ord hører slik forklaringer mer til unntaket enn til regelen. Som en konsekvens er det rimelig å anta at studentene må finne forklaringer andre steder.

Vi spurte derfor studentene om de har fagordbøker på pensum eller har fått utlevert eller fått tilgang til fagordlister mellom norsk og engelsk under studiet. Hele 70 prosent av studentene svarer nei på dette. Mangel på fagordbøker er gjennomgående for alle disipliner, eksempelvis 72 prosent for realfag, 72 prosent for humaniora, 72 prosent for ingeniørfag og 61 prosent for samfunnsfag. Det er høye, men ikke overraskende tall. På den andre siden har bare 11 prosent god tilgang til fagordbøker eller -lister.

Studentene ble også spurt om de savner de fagordbøker eller -lister mellom norsk og engelsk. Her svarte bare 28 prosent bekreftende, men tallet er avhengig av fagområde. Det er 44 prosent av realfagstudentene som gir uttrykk for at de savner slike ordbøker eller ordlister, mens bare 12 prosent av jusstudentene gjør det samme. Her spiller det nok inn at 89 prosent av jusstudentene i all hovedsak leser norskspråklig pensum, i motsetning til realfag, der 58 prosent for det meste pensum på engelsk. Behovet er naturligvis størst der man møter pensumlitteratur på fremmedspråk.

Vi ser også at behovet for fagordbøker og -lister øker i løpet av studieperioden. Det er færrest som har behov for det i løpet av første semester (26 prosent), mens noen flere melder om behov på sjuende eller seinere semester, altså mastergradsnivå (33 prosent). Her er det rimelig å anta at studentene i større grad leser engelskspråklige forskningsartikler seinere i utdanningsløpet.

Språkrådet gjør jevnlig mindre undersøkelser for å kartlegge situasjonen for norsk språk innen høyere utdanning. Dessverre er det liten eller ingen interesse for å forske på dette ved universitetene og høgskolene selv. Språkrådet arbeider også for å styrke statusen til norsk språk i sektoren og bidrar til at det utvikles flerspråklige termlister innen flere fagfelt.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter