Hva legger en i uttrykket «tegnspråklig kompetanse»?

Vi vet at mange hørselsfaglige fagfolk ofte forveksler norsk tegnspråk med spesialpedagogisk metode og ser på dette som en kommunikasjonsmetode eller et språk som kan erstatte norsk.

En som bruker tegn og tale/NMT (norsk med tegn) eller dårlig norsk tegnspråk, må ikke forstås som en person som ivaretar den intergenerasjonelle overføringen av norsk tegnspråk til et barn. Tilgang til tegnspråklig førstespråkskompetanse er avgjørende for at et barn skal tilegne seg norsk tegnspråk på en spontan og naturlig måte. Denne språkdimensjonen kan ikke undervurderes. For å tilegne seg et språk på en spontan og naturlig måte og ikke i en undervisningssituasjon er det helt avgjørende å ha tilgang til at det snakkes flytende tegnspråk med kulturelle koder og interaksjon.

Denne dimensjonen har lett for å bli glemt, fordi de fleste vokser opp i et samfunn med et majoritetsspråk og utsettes for et språkbad hele døgnet. Det snakkes norsk på radio, det snakkes hjemme (vanligvis), det snakkes norsk i skolen, det snakkes norsk i butikken. I all denne interaksjonen får en tilgang til språk og øvelse i språkbruk, tilgang til kulturelle koder og øvelse i disse. En kan med andre ord ikke unngå norsk.

Hørselshemmede har varierende tilgang eller ingen full tilgang til dette språkbadet. Derfor er et stort og kvalitativt godt tegnspråkmiljø svært viktig for denne gruppen slik at de kan bade i et tegnspråkmiljø og få utvikle et språk på naturlig måte. Språkmeldingen (St.meld. nr. 35 (2007—2008) sier også at «i forlenginga av dette ligg det også i høg grad ein språkpolitisk dimensjon. Det grunnleggjande innhaldet i denne dimensjonen handlar om formelle rettar og reelle sjansar til å kunna bruka teiknspråket, dessutan at ingen skal diskriminerast på grunn av det språket dei bruker.» (S. 233) Vi ønsker å advare mot å spre tegnspråkmiljøet tynt utover i en skole eller barnehage med mål om at tegnspråklige hørselshemmede barn skal «inkluderes». Etter vårt språkpolitiske syn kan man da ende opp med at det kan bli forskjellsbehandling/diskriminering, fordi barna ikke vil ha likeverdige sjanser til å kunne tilegne seg et språk på en naturlig måte slik andre barn har rett til i Norge.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter