3 Bruksområdet for læreboknormalen

Stortinget gav under sin behandling av språksaken i 1970 uttrykk for at de allmenne rettskrivningsreglene og ikke den trangere læreboknormalen burde legges til grunn for målbruken i statsforvaltningen. Dette er seinere gjennomført.

I Ot.prp. nr. 52 for 1978–79, Lov om målbruk i offentleg teneste, ble det (s. 19) pekt på at spørsmålet om rettskrivningsgrunnlaget for målbruken i statstjenesten har nær sammenheng med utformingen av selve rettskrivningen. Det ble opplyst at departementet ville komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med Norsk språkråds forslag om endringer i rettskrivningen for bokmål.

Norsk språkråd gjorde på rådsmøtet 9. oktober 1976 vedtak om å rå til at læreboknor- [side 12] malen  skal gjelde for lærebøker og offentlig tjeneste. I nynorskseksjonen stemte alle tjue for forslaget, i bokmålsseksjonen elleve av nitten.

Departementet anser det for selvsagt at læreboknormalen skal gjelde for godkjenningspliktige lærebøker. Departementet er videre enig i at læreboknormalen bør gjelde for målbruk i statstjenesten. Med den betydelige utvidelse som Norsk språkråds forslag vil innebære av så vel læreboknormal som rettskrivning, synes dette å være en naturlig endring i forhold til dagens situasjon.

Språkrådet har brukt uttrykket «offentlig tjeneste» i sitt vedtak. Den nye målloven, som ble satt i kraft 1. januar 1981, gir imidlertid ikke staten hjemmel til å fastsette regler for målbruken ut over statlig tjeneste. Departementet ser det likevel som ønskelig at kommunale og fylkeskommunale organer følger læreboknormalen i sin skriftlige tjeneste.

På Språkrådets møte 9. oktober 1976 ble det også fremmet forslag om at læreboknormalen skulle gjøres gjeldende for de faste sendingene i Norsk rikskringkasting. Forslaget ble imidlertid forkastet, da det ikke fikk flertall i begge seksjoner (tjue (alle) stemte for i nynorskseksjonene, ni av nitten i bokmålsseksjonen).

I og med at forholdet til Norsk rikskringkasting var reist av Språkrådet, la departementet saken fram for institusjonen. Kringkastingen fant å måtte forelegge saken for et utvalg som skulle vurdere språkreglene for Norsk rikskringkasting, og av den grunn forelå svar først med brev av 2. mars 1981. Med fire stemmer mot en har styret i Norsk rikskringkasting sluttet seg til utvalgets forslag om at læreboknormalen i hovedsak skal brukes i visse tjenester i radio og fjernsyn, bl.a. i nyhetsprogram, programannonsering, meldingstjeneste, undervisningsprogram for barn og voksne og i teksting i fjernsynet.

Etter den nye loven om Norsk rikskringkasting av 13. juni 1980, som vil tre i kraft om kort tid, ligger det til styret å gi retningslinjer for språkbruken i Norsk rikskringkasting. Departementet finner det for sin del naturlig at læreboknormalen legges til grunn, slik styret har gjort vedtak om.

De øvrige forslag som det interne utvalget fremmet om språkbruken i Norsk rikskringkasting, er lagt fram for Norsk språkråd til uttalelse før styret i Norsk rikskringkasting fastsetter nye regler på dette området. Dette gjelder bl.a. spørsmålet om programmedarbeidernes bruk av dialekt i sendingene.

Kirke- og undervisningsdepartementet tilrår:

Avtrykk av tilråding fra Kirke- og undervisningsdepartementet av 30. april 1981 om endringer i rettskrivningen og læreboknormalen for bokmål blir sendt Stortinget.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter