Bla

Blogginnlegg: Meningsløsheter

(27.9.2011) Gjesteblogger er Godi Keller, pedagog, forfatter og foredragsholder.
Jeg minnes en personlig øvelse jeg gjorde som barn, en privat barnelek, kan du si. Den gikk ut på at jeg sa et ord igjen og igjen, helt til det ikke lenger hadde noen mening. Du kan prøve selv. Si mange ganger etter hverandre: syltetøy, syltetøy, syltetøy osv. Det er som om lydene etter hvert dekker over innholdet. Og brått sitter du igjen med bare skallet av et ord, med bare en tom frase.

Følg frukostseminaret 6. september direkte på nett

(5.9.2011) På dette frukostseminaret får du konkrete døme på korleis du kan kome i gang med klarspråksarbeid der du jobbar. Sjå opptaket på nett her.

Klarspråksprisen 2011 – på tide å nominere kandidater!

(6.9.2011) Statens klarspråkspris går til et statsorgan som gjør en ekstraordinær innsats for å bruke et klart, forståelig og brukervennlig språk i sine tekster til publikum. Vet du om et prisverdig språktiltak?

Frokostseminar 6. september: Kom i gang med klarspråk!

(17.8.11) Lurer du på hva klarspråk er? Er du eller skal du i gang med et klarspråksprosjekt? På dette frokostseminaret får du konkrete eksempler på hvordan du kan komme i gang med klarspråksarbeid i din virksomhet.

Ny spalte: Hummer og kanel

(15.7.2011) Svarer du i «hytt og pine» eller «hytt og vær»? Heter det «til dundas» eller «ad undas»? Er «pytt-i-panne» det samme som «pott og panne»? Er du nødvendigvis i godt hold om du er i god behold?

 

Nær 2 millionar til klarspråksarbeid

(27.6.2011) Tildelinga av årets klarspråksmidlar er klar, og 23 verksemder har fått støtte til å starte eller vidareføre arbeidet med å bli endå klarare i kommunikasjonen med innbyggjarane.

Tips oss om tema og foredragshaldarar

(17.6.2011) Veit du om ein knakande god motivator eller ein statstilsett som har klart å innføre gode språkrutinar i verksemda si? Eller er det eit tema du vil vi skal ta opp, til dømes sjangerlære eller prosjektorganisering? Vi i prosjektet «Klart språk i staten» vil gjerne ha innspel til tema og foredragshaldarar til arrangementa og møtestadene våre.

Frokostseminar 15. juni: Klarspråk – en kulturendring?

(23.5.2011) Hvordan sikrer du at klarspråksarbeid får varig virkning? Hvordan påvirke skrivevaner, holdninger og kultur og få virksomheten med på endringene? Kom på frokostseminar 15. juni og møt andre klarspråksentusiaster.

Nordisk klarspråkskonferanse 2011

(20.5.2011) I oktober i år blir den nordiske klarspråkskonferansen arrangert på Island. Temaet for konferansen er juridisk språk.

Dårlege språkvanar sit i fingrane

(11.5.2011) Fylkesmannen i Finnmark har gjennomført ei spørjeundersøking om språkhaldningar og språkvanar blant dei tilsette. Ein av dei spurde peika på at at det kan vere vanskeleg å skrive klart språk når uvanane frå forvaltningsspråket sit i fingrane. Ein annan meinte det er vanskeleg å gjere det tunge språket i lovverket om til formuleringar som folk flest kan forstå.

Forholdsreglene

(24.4.2011) Irriterer du deg over «i forhold til»-viruset, eller kanskje du er angrepet av viruset selv? Fatt mot. Nå kan du ta forholdsregler.

 

Blogginnlegg: Lenger/lengre og ifølge

(1.4.2011) Gjesteblogger er Einar Høgetveit, dommer i Borgarting lagmannsrett.
Jeg takker ydmykt for invitasjonen til å være gjesteblogger på nettstedet til prosjektet «Klart språk i staten». Som dommer tilhører jeg en yrkesgruppe, juristene, som ofte – og dessverre med rette – kritiseres for omstendelig og tungt språk. Min bakgrunn for å si noe vektig om språk er derfor kanskje ikke den beste. Men jeg bruker språket hver dag, og jeg er mer enn gjennomsnittlig opptatt av hvordan jeg formulerer meg.

For mye av det enkle kan bli for enkelt

(21.3.2011) Mange bruker likstallene som målestokk når de skal vurdere hvor vanskelig en tekst er. Vi minner om at liksberegneren har sine klare begrensninger.

Blogginnlegg: Bye, bye Olsenbanden

(14.3.2011) Gjesteblogger er Trude Ringheim, journalist i Dagbladet.
Hansen, Olsen, Johansen og Jensen er bare så ut.
Naboen i blokka vår var en beskjeden mann. En dag kunne han stolt fortelle at myndighetene hadde godtatt hans søknad om navnebytte. Andersen ble Tunqvist med q. Deretter benyttet han enhver anledning til å si og skrive sitt nye, lyriske etternavn. Jeg husker at noen uttalte «Tunqvist» fjollete for å demonstrere at slikt navnesnobberi var latterlig. En gang Andersen, alltid Andersen. Jeg tenkte at naboen ble en annen med så vakkert navn.

Statsråden vil ha klarare lovspråk

(7.3.2011) I eit innlegg i Aftenposten 5. mars 2011 skriv statsråd Rigmor Aasrud (FAD) at regjeringa vil satse vidare på klart språk i det offentlege. Statsråden skriv òg at ho vil gjere noko med språket i lover og forskrifter. På dette området kan vi lære mykje av det arbeidet som er gjort i andre land.

Blogginnlegg: Savnet av brevet

(18.2.2011) Gjesteblogger er Kirsti Coward, jurist og tidligere dommer i Høyesterett.
Jeg er nylig blitt 70 år og pensjonist. Tiden kunne være inne til innlegg i Aftenpostens aftennummer om språkets forfall. Undertegnet «Forarget på Fagerborg» kunne jeg skrive om den håpløse orddelingen nå til dags (lamme lår), de manglende kommaene (lite pent hus til salgs), den omfattende og kritikkløse bruken av moteord og -uttrykk (unik, fokus, proaktiv og det går an å ha to tanker i hodet på én gang). Eller den gale uttalen av stasjonsnavnet Borgen på Røatrikken (vi over 70 kaller den ikke T-banen til Østerås).

Blogginnlegg: Snakker du Støre-norsk?

(31.1.2011) Gjesteblogger er Dagbladet-journalist Geir Ramnefjell.
Opplever du at vi har en krevende utfordring?
Det gikk opp for meg mens jeg så på Paradise Hotel på TV3. Deltakerne viste en imponerende evne til å trekke opp det kunstige skillet mellom oppførsel i en vanlig sosial setting og oppførsel i møte med en intervjuer og et kamera.

Blogginnlegg: Jeg er språkforbannet

(11.1.2011) Gjesteblogger er Elin Ørjasæter, E24-kommentator, forfatter og foredragsholder.
Jens Stoltenberg liker å døpe om departementer og direktorater i politiserende retning. Det er usigelig irriterende og vitner om dårlig prinsipiell tenkning. Bondeviks regjering åpnet ballet, med nyordet «Moderniseringsdepartement». Signalet var klart: «Vi er moderne, vi!» Søtt, velment og litt dumt.

Klarspråkskalenderen 2011

(30.12.2010) Er du klar for det nye året? Bli endå klarare med Klarspråkskalenderen 2011.

Vinnerne av klarspråkskonkurransen

(16.12.2010) Konkurransen gikk ut på å skrive om én eller flere uklare formuleringer. Oppgavene var vanskelige. Vi gratulerer vinnerne og takker alle som har deltatt. Vinnernes løsningsforslag kan du lese her, og vinnerne selv kan snart nyte rykende varm drikke fra sine nye klarspråkskrus.

Blogginnlegg: C’est le ton qui fait la musique

(13.12.10) Gjesteblogger er Godi Keller, pedagog, forfatter og foredragsholder.
Noe av det dummeste du kan gjøre når du ikke får sove, er å slå på radioen. Det vet jeg, for jeg gjør det stadig vekk. La gå at det kan hjelpe med klassisk musikk, den kan muligens dysse deg i søvn, men jeg skrur meg gjentatte ganger inn på BBC World Service, der krisene står i kø og avløser hverandre med å holde meg våken.

Internasjonal satsing på klarspråk – Clarity 2010

(3.12.2010) Over hele verden arbeides det for et bedre forvaltningsspråk. Etter den internasjonale klarspråkskonferansen Clarity 2010 kunne den norske delegasjonen konstatere at klarspråk er et satsingsområde i Australia, Storbritannia, Portugal, USA, Sør-Afrika, Nigeria, Brasil og mange andre land.

 

Klarspråksprisen 2010 til Utlendingsdirektoratet

(16.11.2010) Utlendingsdirektoratet (UDI) ble i dag tildelt statens klarspråkspris for 2010. Prisen er en belønning for godt og klart språk i statsforvaltningen og går til et statsorgan som har gjennomført konkrete tiltak for å forbedre den skriftlige kommunikasjonen med publikum.

Klar tale frå dommarstanden

(11.11.2010) I siste utgåve av magasinet Rett på sak får vi stadfesta at mange norske juristar er opptekne av språk. Ein dommar i Høgsterett, ein dommar i lagmannsretten, to tingrettsdommarar, ein jordskiftedommar og ein rådgjevar i Justisdepartementet er samstemte: Det er rom for klarare og betre språk i norske dommar, lover og forskrifter.

 

USA har fått klarspråkslov

(19.11.2010) Den 13. oktober 2010 underteikna USAs president Barack Obama ei lov om klarspråk – The Plain Writing Act. Lova inneber at alle statlege dokument i USA skal skrivast i klarspråk. I lova blir klarspråk definert som «språk som er klart, konsist, velstrukturert og i tråd med mønsterpraksisen på fagfeltet».  

Utdeling av klarspråksprisen 2010

(12.11.2010) Vær med når fornyingsminister Rigmor Aasrud deler ut klarspråksprisen 2010 tirsdag 16. november! Prisen går til et statsorgan som har gjort en ekstraordinær innsats for å bruke et klart, godt og brukervennlig språk i sine tekster til publikum. Påmeldingsfristen går ut i dag.

 

Minister fekk latterkrampe av byråkratspråk

(6.10.2010) Byråkratisk kansellispråk i nytt regelverk om import av krydra kjøt fekk den sveitsiske finansministeren til å bryte saman i latter på direkten.

Gå på kurs og få ideer og innspill til klarspråksprosjekt

(29.9.2010) Har du planer om å sette i gang et språkforbedringsprosjekt på arbeidsplassen din, eller trenger du inspirasjon og nye ideer? Da kan du melde deg på kurset «Å lede et språkforbedringsprosjekt».

UDI med e-læringskurs om klarspråk

(29.9.2010) Utlendingsdirektoratet (UDI) har laga eit e-læringskurs i klarspråk for alle sine tilsette. Kurset kan tilpassast timeplanen til kvar einskild medarbeidar.

 

Blogginnlegg: Høg utdanning, slapt språk

(4.10.2010) Gjestebloggar er Agnar Kaarbø, talekoordinator i Kommunal- og regionaldepartementet.
Samfunnet masseproduserer akademikarar og kompetent arbeidskraft. Vel og bra. Men kva med litt språkrøkt i utdanningsinstitusjonane? Ta jussen som eit døme. Det er eit fag som mellom anna skal seie oss kva som er rett, og kva som er gale. Korleis lover og føresegner skal tolkast. Kva som er utfallet av ei vanskeleg sak eller ei viktig avgjerd.

 

Blogginnlegg: Med Narvestad som språklig drahjelp

(8.9.10) Gjesteblogger er Rune Wikstøl, journalist og språkrøkter i NTB.
The obvious is that which is never seen until someone expresses it simply
(Khalil Gibran)
– La oss se på det som moro, en nasjonal dugnad. På kjent vis slår vaktmester Roy Narvestad an tonen i Skatteetatens ferske informasjonsvideo om ny likningsverdi på boliger. Invitasjonsbrevet har gått ut til nærmere halvparten av landets befolkning.

Bort frå kansellispråket

(3.9.10) Juridiske tekstar på nynorsk er ofte enklare å forstå enn juridiske tekstar på bokmål. Kvifor er det slik, når innhaldet er det same?

Stor interesse for klarspråkskurs i staten

(30.8.2010) Difis klarspråkskurs er populære blant statsansatte. Høstens syv ordinære kurs i Oslo er fulltegnet, men det er fortsatt ledige plasser på spesialkursene og de regionale kursene.

Klarare og kortare i forsikringsbransjen

(20.8.10) Offentleg og privat sektor kan som kjent ha mykje å lære av kvarandre. No har Gjensidige kutta ned på orda i forsikringsvilkåra sine. På somme forsikringsområde vart teksten halvert. Likevel gjekk det ikkje ut over presisjonen. Les meir om språkarbeid i forsikringsbransjen i denne artikkelen frå Aftenposten.

 

 

Tar du opp hansken?

(20.7.2010) I sommer har vi lagt inn en mengde nye spørsmål i quizen vår, blant annet om forkortelser, bøying, preposisjonsbruk, stor og liten forbokstav og faste uttrykk. I skrivende stund er det råskinnet med signaturen Litjkarn som topper resultatlista. Hansken er kastet!

Klarspråksseminar for departementa

(2.7.10) Prosjektet «Klart språk i staten» inviterer departementa til klarspråksseminar 23. august.

Lånekassens språkprosjekt

(30.6.10) Lånekassen arbeider systematisk med å forbedre språket i brev, e-poster, rapporter og notater til kunder, samarbeidspartnere, leverandører og andre.

Rakt på sak: klarspråk i finske kommunar

(24.6.10) Kommunförbundet i Finland har saman med Forskningscentralen för de inhemska språken starta prosjektet «Rakt på sak – kommunspråk i klartext». Prosjektet går mellom anna ut på å utvikle språkbruken i kommunane for å betre kvaliteten på dei kommunale tenestene.  

Fylkesmennene på rett veg

(17.6.10) Fylkesmennene ryddar veg for språket. No er det laga tre dokument som kan danne eit godt grunnlag for vidare språkarbeid i embeta.

Klarspråksprisen 2010

(17.8.10) Statens klarspråkspris går til et statsorgan som gjør en ekstraordinær innsats for å bruke et klart, forståelig og brukervennlig språk i sine tekster til publikum. Nå er det på tide å sende inn forslag til kandidater for 2010.

Blogginnlegg: Ordløse og maktesløse – Markedsspråket avkler oss vår menneskelighet

(31.5.2010) Gjesteblogger er Reidun Anne Johannessen, cand.philol. i nordisk språk og litteratur og lektor i norsk ved Oslo voksenopplæring.
Det skinner sånn av nyspråket! Man blir blendet og mister gangsynet, men det gjør kanskje godt? Det utilslørte er smertefullt, og det er «kostnadskrevende» for samfunnsøkonomien. Rett-fra-levra-språket innebærer mye bal for moderne, effektive mennesker.

 

Blogginnlegg: Mye forholdisme i det nye planverket

(18.5.10) Gjesteblogger er Bjørn Smestad, språkinteressert lærerutdanner i matematikk ved Høgskolen i Oslo.
Språkteigen er et kjekt program, og i fjor hadde de et program om arbeid med enklere språk i staten. «Hun observerer at kansellispråket er på vei ut, men at vi i stedet har fått lange, innvikla setninger med moteord som 'fokus', 'perspektiv' og 'i forhold til'», sto det i programomtalen da Margrethe Kvarenes i Språkrådet var gjest.

Nysgjerrig som jeg er, har jeg sett på hvordan de nye nasjonale retningslinjene for de nye grunnskolelærerutdanningene klarer seg. Jeg fant 9 treff på "fokus", 37 treff på "perspektiv" og 14 treff på "i forhold til" i retningslinjene for 1–7-utdanningen – et dokument på 76 sider.

Inviterer til nettdebatt om nynorskrettskriving

(7.5.10) Språkrådet lanserer diskusjonsforumet Nynorsk 2011 der alle interesserte kan fortelje kva for ønske dei har til den komande rettskrivinga for nynorsk. – Vi vil ha innspel frå brukarane, seier Grete Riise, leiar i Språkrådets rettskrivingsnemnd for nynorsk. Les mer på Språkrådets nettsider.

Frokostseminar: Uklart språk i staten – angår det deg?

(4.5.2010) I statens kommunikasjonspolitikk er det fastsatt at alle statlige virksomheter skal føre et godt og klart språk som forstås av alle. Likevel synes over en million nordmenn at det er vanskelig å forstå skriftlig informasjon fra det offentlige. Bli med og diskuter statens klarspråksutfordringer på Difis frokostseminar 19. mai. Påmeldingsfristen er 12. mai, og du finner program og påmeldingsskjema her.

Blogginnlegg: Tunfisk biter i vann

(19.4.10) Gjesteblogger Terje Fredvik er overingeniør ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Han er overhode i AMO – Astronomer mot orddeling, og redaktør av boka «AMO advarer – tunfisk biter i vann».
Har du mobilen i nærheten i tilfelle ananas ringer, men er samtidig redd for hermetikkbokser som varsler om at ananas biter?

 

Statsråden forklarar seg om offentleg språk

(9.4.10) I eit nettmøte 23. mars i år svarar statsråd Rigmor Aaserud i Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet (FAD) på eit spørsmål om klarspråk i offentleg sektor. Klarspråk er nemnt i kapittel 11 i dokumentet Politisk plattform for fleirtalsregjeringa. Statsråden understrekar at det er ein demokratisk rett for innbyggjarane å forstå kva det offentlege seier og skriv. Heile svaret frå statsråden kan du lese her.

Forenkling fryder

(26.3.10) I januar 2010 tok miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til orde for et enklere og klarere språk i pressemeldinger og nyheter om bistand og utvikling.

Eit hav av idear

(8.3.10) Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) driv systematisk språkrøkt. Departementet har sett av meir enn ei halv stilling til arbeid med språksaker. Dei tilsette får gå på klarspråkskurs og nynorskkurs, og leiinga har slege fast at språkrøkt er eit leiaransvar.

Blogginnlegg: På papiret

(22.2.10) Gjesteblogger er Anders Vaa, doktorgradsstipendiat i lingvistikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.
I høst tilbragte jeg noen måneder på Salomonøyene i Stillehavet for å forske på et lite språk. I to landsbyer på sørkysten av øya Nendö (også kalt Santa Cruz) i Temotu-provinsen bor noen hundre mennesker i små hus. Hovedspråket i disse landsbyene er engdewü, som bare rundt 200 mennesker har som morsmål. De andre i landsbyene og ellers på øya snakker äiwoo eller natügu eller nalögo eller kanskje vaeakau-taumako, språk som de engdewütalende forstår og snakker i større eller mindre grad.

Blogginnlegg: Språket skal være ikke et gjerde, men en båt

(15.2.10) Gjesteblogger er Knut Nærum, komiker, forfatter, tegneserietegner og TV-underholder.
I det siste har det vært en enormt fokus på språket her i landet. Noen mener at vi står ovenfor et vann skille. De mest bekymrede frykter for at norsk språk i løpet av mellom 20-50 år kommer til å gå nedenom og rett vest. Da kommer norsk bare til å bli snakket av en liten gruppe spesielt interesserte, litt på samme måte som de som har trebåt i dag eller skriver limerick. Det er koselig og gammeldags, men ganske sjelden og så pass spesielt at de som gjør det, pleier å ha stort skjegg å være med i en egen klubb.

Nye sider om språket i juridiske tekster

(6.2.10) Nå finner du informasjon om språk i lover, forskrifter og andre juridiske tekster på Klarspråk. Lover og forskrifter påvirker beslutninger på alle nivåer i samfunnet, og språket i lovtekster påvirker språket i mange andre tekster. Derfor er det viktig at lovtekstene, som saksbehandlerne baserer seg på i sitt daglige arbeid, er klare.

Blogginnlegg: Fram for de flerumettede fettsyrene!

(01.02.10) (1.2.2010) Gjesteblogger er Richard Burgess, lærebokforfatter, oversetter og frilans kulturarbeider. 
At engelsk er et rikt språk, er hevet over tvil. De tjue tjukke bindene til siste utgave av Oxford English Dictionary skulle være bevis nok. Det er ofte denne rikdommen det henvises til, for eksempel, når norske låtskrivere skal begrunne hvorfor de heller skriver tekster på engelsk enn på morsmålet.

Blogginnlegg: Kva for slags type bodskap vil du ha fram?

(25.01.10) (25.01.10) Gjestebloggar er Øystein A. Vangsnes, forskar ved Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics, Universitetet i Tromsø.
Eg forskar m.a. på spørjeord og -uttrykk. (Kva for noko?! Korleis går det an å forska på slikt?! Kven har nytte av det?!) Det har gitt meg ein del interessante opplevingar. No skal det seiast at ein nok må ha ein relativt sær intellektuell orientering for å bli like begeistra av mange av desse opplevingane, men nokre av dei kan vera kjelde til refleksjon også ut over snevre grammatiske krinsar.

Blogginnlegg: Adjektivene, ingenting å være redd for

(18.01.10) (18.1.10) Gjesteblogger er Jakob Arvola, journalist og programleder i NRK, tekstforfatter og blogger.
Hvis du har et par minutter til overs, skal jeg vise deg et trylletriks: kunsten å lage bilder i andres hoder. Alt du trenger er litt pågangsmot, viljen til selv å se bilder som ikke finnes – samt en uredd og stilsikker omgang med adjektiver. Mine venner! Her blåses til kamp for mer adjektivbruk og språklig lek!

Blogginnlegg: Valg av ord

(11.01.10) (11.1.10) Gjesteblogger er Per-Erik Skramstad, frilanswebredaktør og redaktør for Korrekturavdelingen.no og Wagneropera.net.
Som frilanswebredaktør er jeg så heldig å få jobbe med det jeg brenner for: webkommunikasjon i vid forstand. Det fører meg til spennende emner som tekstskriving, webdesign, informasjonsarkitektur, webstatistikk og søkemotoroptimalisering.

Soleklar og julelys melding

(23.12.2009) Nå i mørketiden vil vi gjerne ha levende lys. Samtidig må vi tenke på brannsikkerheten. Et statlig selskap som har med mange statsorganer å gjøre, har derfor sendt ut en advarsel. Her er et lite utdrag:

Blogginnlegg: Utfordringa er problemet

(21.12.09) (21.12.09) Gjestebloggar er Finn Tokvam, forfattar, artist og programmedarbeidar.
Sit du fast i bilkø i Bergen sentrum, har du ikkje eit problem. Du har støytt på ei trafikal utfordring. Står du i sjukehuskø, er du ein del av ei helsepolitisk utfordring. Mistar du jobben har du ikkje eit problem. Du står overfor ei ny og spennande utfordring.

Blogginnlegg: Språkleg vrakgods?

(09.12.09) (9.12.09) Gjestebloggar er Eli Bjørhusdal, phd-stipendiat i norsk ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.
Snadd og snåld og snut og snyta. Tut og trut og strut og stryta. Nebb og tryne, rott og rane, kjeft og klove, gron og grane, munn og mule, mutt og putt, sleik og slabb og søt og sutt.

Kryptisk språk i plan- og bygningsetaten

(27.11.09) Uklart språk er et problem også i kommunene. I aftenutgaven av Aftenposten 26.11.09 er det et oppslag om språket i plan- og bygningsetaten i Oslo. Skribenten nevner prosjektet «Klart språk i staten». Han mener at behovet for et klarspråksprosjekt er like stort i kommunene.

Blogginnlegg: Å snakke mellom linjene

(23.11.09) (23.11.09) Gjesteblogger er Kato Nykvist, konstituert politisk redaktør i Nationen.
Jeg hadde nylig gleden av å følge forhandlingene i Norsk bonde- og småbrukarlag. Der var landbruks- og matminister Lars Peder Brekk en av talerne. Han advarte bøndene mot å bruke stammespråk som bare blir forstått av folk innenfor næringa. Brekks poeng er at bønder, som i stor grad er avhengige av økonomiske tilskudd, må være i stand til å rettferdiggjøre hvorfor samfunnet skal bruke skattepenger på å opprettholde norsk landbruk. 

Blogginnlegg: Klar tale frå universitetet

(03.11.09) (3.11.09) Gjestebloggar er Maria Svendsen, leiar i Norsk Målungdom og styremedlem i Noregs Mållag.
Som alt her i verda, er ikkje universitetet kva det ein gong var. På mange emne vert det sett strenge oppmøtekrav til studentane, utan at det treng å samsvara med utbytet av å vera til stades. Det luktar skule av slikt. Samstundes har universitetet mindre pengar å nytta på studentane. Det fører til at dei ikkje kan ta seg råd til å retta like mange oppgåver som før. Den geniale løysinga er å passa på at so mange studentar som mogleg får med seg det knappe undervisningstilbodet som finst, anten dei får noko ut av det, eller ikkje. So kan det vera det same med skrivetrening og attendemelding.

Reine ord for penga

(26.10.09) Prosjektet Klart språk i staten har i år lyst ut midler og rådgivningsstøtte til språkprosjekter i staten. Støtten skulle gå til statsorganer som forvalter rettigheter og plikter, og som har stor kontaktflate.

Fylkesmannen vil satse på godt språk utan å gi slepp på fagleg presisjon

(9.10.09) Prosjekt Godt språk hos Fylkesmannen og klarspråksprosjektet til regjeringa «oppleves utelukkende som positivt, nødvendig, viktig og relevant» av fylkesmennene. Det går fram av rapporten om språkrutinar og språkhaldningar i embeta frå Opinion AS.

Klar tale frå regjeringa

(7.10.09) I dokumentet Politisk plattform 2009-13, som den nye Stoltenberg-regjeringa la  fram i går, står det mellom anna at regjeringa vil vidareføre arbeidet for klart språk i offentleg sektor. Punktet er nemnt i kapittel 11 i dokumentet.

Gå på kurs!

(14.9.2009) Har du fått ansvar for å sette i gang et språkprosjekt? Ønsker du et slik ansvar, eller er du allerede i gang og trenger inspirasjon og nye ideer? Da kan kurset «Å lede et språkforbedringsprosjekt» være noe for deg.

UDIs språkprofil er klar!

(8.9.09) UDI har lansert den nye språkprofilen sin. Den består av råd og retningslinjer for hvordan hver enkelt ansatt i UDI kan skrive bedre. Målet er at den skal bidra til et godt, klart og korrekt språk i UDI, og dermed også til god service. Les mer om språkprofilen her.

 

 

Lånekassen får klarspråksprisen for 2009

(20.8.09) Lånekassen vart i dag tildelt statens klarspråkspris for 2009. Prisen er ei påskjøning for arbeidet med godt og klart språk i statsforvaltninga og vart delt ut av fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Flere språkprosjekter får støtte

(1.7.2009) Prosjektet «Klart språk i staten» deler nå ut 1 million kroner ekstra til språkprosjekter i staten.

Klar tale frå statsråden

(16.6.09) Statsråd Heidi Grande Røys i Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) har sendt eit brev til kollegaene sine i regjeringa og oppfordra dei til å syte for eit  klart og forståeleg språk i eige departement og i eigen sektor.

Klarspråk i praksis: Hva kan du gjøre selv?

(25.5.09) Sliter du med skrivingen? Da skal du vite at dette nettstedet har mange gode generelle råd til skribenter. På siden «Skriveråd» finner du nyttig verktøy, blant annet sjekkliste for skribenter, Kansellisten, nynorskhjelp og lesbarhetsberegner.

Prosjektet «Klart språk i staten» er lansert!

(9.3.09) Velkommen til www.klarspråk.no, nettstaden til prosjektet «Klart språk i staten»! Her finn du gode tips og råd om korleis du kan skrive klart og forståeleg. Her kan også innbyggjarane sjølv sende inn døme på dårleg språk frå det offentlege, og dei kan delta i diskusjonar på bloggen «I klartekst». – Fleire verksemder er allereie i gang med å betre språket, men eg vil at enda fleire tek ansvar for dette viktige arbeidet, som fremjar demokratiet og skaper tillit, seier statsråd Heidi Grande Røys.

 

Frukostseminar 18. oktober: Byråkratspråket – kva skal vi ta tak i, og kva grep kan vi nytte?

(23.9.11) Korleis kan vi kommunisere betre med målgruppene våre? Kva er typiske trekk ved byråkratspråket? Kva er det viktig å tenkje på når ein skal skrive? På dette frukostseminaret får du praktiske råd og tips om klarspråk i praksis.

Klarspråksprisen 2012 – på tide å nominere kandidater!

(12.9.2012) Statens klarspråkspris går til et statsorgan som gjør en ekstraordinær innsats for å bruke et klart, forståelig og brukervennlig språk i sine tekster til publikum. Vet du om et prisverdig språktiltak?

Kommunespråket er for vanskelig

(2.9.2011) Ifølge Aftenposten er tekstene fra Oslo kommune for vanskelige for folk flest. Til og med saksbehandlere har av og til problemer med å forstå hva som står i brevene kommunen sender ut.

Blogginnlegg: I forhold til

(25.7.2011) Gjesteblogger er Gudleiv Forr, journalist i Dagbladet.
Det skjer mye rart med språket, og gamle knarker som jeg, som en gang i den fjerne etterkrigstid lærte det meste av det jeg kan om norsk, må bare resignere når sammensatte ord skrives som på engelsk, i to ord og gjerne med stor forbokstav, eller når informasjons- og reklamebransjens utøvere radbrekker alt som en gang var gyldig norsk.

Arbeidsdepartementet er i gang med klarspråksprosjekt

(30.6.2011) Arbeidsdepartementet har fått støtte fra prosjektet «Klart språk i staten». Midlene er blant annet brukt til en analyse av språket i departementet. Nå er et eget klarspråksprosjekt satt i gang.

Fylkesmannen i Rogaland om språk, omdømme og legitimitet

(19.6.2011) Fylkesmannen i Rogaland har nynorsk som målform. Viljen til å kommunisere er stor, og Fylkesmannen har stor gjennomslagskraft i media, mellom anna gjennom nettstaden sin. Derfor er det særleg viktig at både brev og nyheitssaker på nettet held god språkleg kvalitet. 

Blogginnlegg: Tunge og lette namn

(7.6.2011) Gjestebloggar er Johan Brox, journalist i Klassekampen.
Ein forbløffande stor del av journalistkvardagen min går ut på å ringje ulike departement for å få kommentarar eller fakta frå dei, gjerne sekunda før dødlina. Frå min ståstad er departementa nokså like: Dei har ein travel statsråd, ei ung, tenestevillig infoavdeling og eit knippe statssekretærar ein kan prate med om det verkeleg hastar. Men i det siste har eg merka at det er eit strengt hierarki mellom dei, som kan lesast ut frå sjølve departementsnamnet.

Nytt kurs: Klarspråk for ledere

(23.5.2011) Jobber du som leder og har ansvar for faglig kvalitetssikring av ulike tekster? Hvor ofte kommenterer du også selve språket i tekstene? Og hvor oppdatert er du om klarspråk og skriveregler? Det er helt avgjørende at ikke bare medarbeiderne dine, men også du selv vet hva som er godt språk i staten i dag.

Delta og vinn forholdsvis fjong kopp!

(12.5.2011) I vårens konkurranse ønsker vi høyt fokus i forhold til å finne gode alternativer til moteord, som florerer i offentlige tekster.

Blogginnlegg: Dekknavn for innvidde

(03.05.11) (2.5.2011) Gjesteblogger er Ulf Andenæs, journalist i Aftenposten.
Plutselig begynte norske organisasjoner å operere under dekknavn. Det minket på navn som fortalte hva de drev med. Noen hevder at det begynte da halve Veivesenet skiftet navn til Mesta. Veivesenet kan bebreides for mye, men vi skjønte hva de drev med.

Søk støtte til språkarbeid

(11.4.2011) Også i år får statsorgan høve til å søkje om støtte i form av prosjektmidlar, kurs på arbeidsplassen og/eller fagleg rådgjeving frå prosjektet «Klart språk i staten». Søknadsfristen er 10. mai.

Språkkoordinator viser veg i språkjungelen

(24.3.2011) Universitetet i Bergen (UiB) har mange framandspråklege tilsette og studentar. Får dei informasjon på eit språk dei forstår? Kva hender med det norske språket ved eit universitet som har teke mål av seg til å vere eit internasjonalt synleg forskingsuniversitet? Og kvar står nynorsken? I 2010 oppretta universitetet ei eittårig prosjektstilling for å sørge for at tilsette og studentar får informasjon som dei forstår.

Ny språkprofil i skatteetaten

(16.3.2011) Alle har noko med skatteetaten å gjere, og språket er viktig når skatteetaten skal formidle informasjon om rettar og plikter. Med hjelp frå prosjektet «Klart språk i staten» har skatteetaten no laga ny språkprofil og nye retningslinjer for standardbrev.

Klarspråkskonferansen 10. mars

(11.3.2010) Klarspråkskonferansen «Klar, men aldri ferdig» 10. mars samlet 236 deltakere i Oslo. Blant innlederne var de to statsrådene Rigmor Aasrud og Erik Solheim og arkitekten bak USAs klarspråkslov, Annetta Cheek. Opptakene og presentasjonene fra konferansen ligger nå ute.

Direkteoverføring av klarspråkskonferansen 10. mars

(7.3.11) Følg hele konferansen «Klar, men aldri ferdig» på regjeringens nett-TV. Sendingen begynner 10. mars kl. 9.30.

Klarspråkskonferansen «Klar, men aldri ferdig» 10. mars

(21.2.2011) Må språket i lover og regler være så vanskelig? Hva måtte til for at president Obama skulle signere USAs nye klarspråkslov? Hvordan lykkes vi med å skrive godt og klart? Kom på klarspråkskonferansen 10. mars og få svarene.

Hvordan lykkes med et klarspråksprosjekt i det offentlige?

(17.1.2011) Boka Klar, men aldri ferdig, som Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gir ut i dag, beskriver hvordan offentlige virksomheter kan lykkes i arbeidet med å skrive bedre og mer brukervennlig i tekster til publikum. Boka formidler resultater og erfaringer fra de to første årene av arbeidet med prosjektet «Klart språk i staten», som Difi og Språkrådet gjennomfører sammen. 

Dei mest irriterande fyllorda

(23.12.2010) Irriterer du deg på ein måte i forhold til fyllorda i språket, liksom? Jæbare: «Whatever» er røysta fram som det mest irriterande ordet hos amerikanarane. Kva er vi mest lei av i norsk?

 

Klarspråkskoret i Brussel syng jula inn

(17.12.2010) Med songen «Good news: Clarity's a-coming!» vil koret oppmode EU-kommisjonen til å skrive klarare. Songen er eit ledd i klarspråkskampanjen i EU – «How to write clearly» – og summerer opp gode skriveråd til ein tradisjonell gospelmelodi. Ein idé for norske bedriftskor?

Klarere språk i Nav

(16.12.2010) Nav tenker nytt i klarspråksarbeidet, og har laget en informasjonsfilm om foreldrepengeordningen og utviklet en helt ny type skjemaer. Med midler fra prosjektet «Klart språk i staten» har Nav dessuten forbedret språket i en rekke skjemaer, brev og brosjyrer. Dette arbeidet ble utgangspunkt for Navs språklige retningslinjer.

Tinglysande klart språk i Statens kartverk

(9.12.2010) Tinglysingsdivisjonen i Statens kartverk har lansert sin eigen språkprofil, og alle dei tilsette skal på kurs. No skal det bli slutt på uklart språk i tinglysingsbreva.

Blogginnlegg: Falske venner i Danmark

(18.11.2010) Gjesteblogger er Rise Grønoset. Hun har arbeidet som journalist i ca. 50 år, derav det meste av tiden i «Østlendingen» i Elverum.
Vi er et reisende folk, ikke minst besøker vi gjerne våre naboland. Språkene våre er like – men ikke dess mindre kan vi støte på det språkfolkene kaller «falske venner», ord som betyr noe helt annet enn på norsk. Som opprinnelig dansk drister jeg meg til å komme med noen tips, så du slipper å komme ille ut under besøket ditt i Danmark.

Ny bok: Klarspråk i praksis

(15.11.2010) Boken Klarspråk i praksis er nettopp utgitt. Den er utarbeidet av rådgivere i språktjenesten for statsorganer (Språkrådet). Stoffet er spesielt tilpasset ansatte i det offentlige, men alle som er opptatt av å skrive korrekt og klart, kan ha nytte av boken.

 

Følg utdelingen av klarspråksprisen på nett-tv

(11.11.2010) Vi overfører frokostseminaret med utdeling av klarspråksprisen direkte på www.regjeringen.no nett-TV 16. november kl. 8.30.

 

Blogginnlegg: Solheim svartelister mystiske midler

(27.10.2010) Gjesteblogger er Ragnhild H. Simenstad, kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet.
Hvordan var det, var vi for eller mot folk i fattige land? Det er ikke lett å forstå når byråkratene snakker om at «målet for arbeidet har vært å bidra til utviklingsagendaen globalt ved å ta fatt på eksklusjon som en mekanisme for å holde folk i fattigdom.»

Utdanningsdirektoratet satsar på klarspråk

(7.10.2010) Sidan 2009 har Utdanningsdirektoratet arbeidd aktivt med å forbetre språket i tekstane sine. Sentrale medarbeidarar har vore på skrivekurs, og direktoratet har oppretta ei eiga språkside på intranettet.

 

 

Konkurranse!

(2.11.2010) Prøv deg som klarspråkskonsulent og hjelp oss å rydde opp i skoddeeimen.

Vi har noen offentlige tåkedotter som sårt trenger å bli klarere. La deg gjerne inspirere av eksemplene i tåkepratspalten!

Handbok i lovskriving

(1.10.2010) I Finland har Statsrådets svenska språknämnd gjeve ut ei omarbeidd utgåve av handboka Svenskt lagspråk i Finland. Føremålet med handboka er i første rekkje å samordne bruken av uttrykk og termar i det svenske forfatningsspråket og å fremje bruken av klart og forståeleg svensk lov- og forfatningsspråk hos dei statlege styresmaktene.

Slapp bot på grunn av kronglete språk

(30.9.2010) Den svenske språkloven § 11 krever at myndighetene skal uttrykke seg forståelig.  I Köping i Sverige har en person sluppet å betale en bot til miljønemnda fordi språket i brevet om boten ikke var forståelig nok.

 

Krystallklar dom tok prisen

(24.9.2010) Domstolen Hovrätten för Västra Sverige fikk tildelt Klarspråkskristallen 2010 for en klar og forståelig dom i en sak som gjaldt økonomisk kriminalitet. Dommen er utformet på en måte som bryter med domstolenes innarbeidede skrivevaner.

Klarere informasjon om pensjon

(2.9.10) Statens pensjonskasse (SPK) ønsker å gjøre informasjon om pensjon enklere å forstå. Tekstene om pensjon på SPKs nettsider er nå gjennomgått og skrevet om.

Bærum kommune klar for klarspråk

(1.9.10) Bærum kommune er en av de første kommunene i landet som satser systematisk på klarspråk.

Departementa på klarspråksseminar

(23.8.10) Den 23. august inviterte prosjektet «Klart språk i staten» alle departementa til eit seminar. Føremålet var å gje departementa høve til å dele erfaringar og motivere og inspirere dei til å kome i gang med klarspråksarbeid. Til stades på seminaret var 18 deltakarar frå 12 departement (AD, BLD, FKD, FAD, FD, HOD, KRD, KUD, KD, LMD, SD, UD), og på programmet stod tre innlegg.

Blogginnlegg: Gode fagkunnskapar aleine er ikkje nok

(9.8.10) Gjestebloggar er Anne Gro Fredheim, informasjonsrådgjevar og språkrøktar hjå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har 120 tilsette. I fjor gjorde vi 20 nytilsetjingar. Dei nye kollegaene våre vart utvalde etter å ha søkt elektronisk på dei ledige stillingane, dei har vore på intervju hjå oss og vi har faktisk ringt til ganske mange referansar. Ja, og så har vi sjølvsagt gått vitnemåla nøye etter i saumane, for fagkunnskapane må vere i orden.

Sommermoro

(3.7.2010) Ny spalte: Alarm! På siden «Le og lær» ligger nå den flunkende nye spalten Alarm. Her kan du lese friske eksempler på skralt språk. Du kan også sende inn eksempler selv.

2,1 millionar kroner til klarspråksarbeid

(1.7.10) Prosjektet «Klart språk i staten» har delt ut 2,1 millionar kroner til 28 statlege verksemder som skal jobbe med å gjere språket betre og meir brukarvennleg.

Blogginnlegg: I forhold til fokus

(2.7.10) Gjesteblogger er Kjetil Bragli Alstadheim, kommentator i Dagens Næringsliv.
Det er som en epidemi. Mer smittsom enn forkjølelse. Mer langvarig enn kikhoste. Den spres via Dagsnytt 18. Symptomene er tre små ord som puttes inn i enhver sammenheng og gjør ellers kurante setninger om til meningsløst babbel.

Blogginnlegg: Syk dom for norsk språk

(17.6.10) Gjestebloggere er Eirik S. Jenssen og Frode Olav Haara, begge stipendiater og høgskolelektorer ved lærerutdanningen, Høgskulen i Sogn og Fjordane.
Skriving av sammensatte ord med mellomrom gjør det norske språket fattigere enn det faktisk er.

Språksatsing ga klare resultater

(11.6.10) Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ansatte en prosjektarbeider til å jobbe med språk i deler av 2009. Med dette oppnådde senteret mange gode klarspråksresultater. Språksatsingen ble finansiert med midler fra støtteordningen til prosjektet «Klart språk i staten».

Stillingslysingar på nynorsk

(2.6.2010) Offentlege etatar publiserer mange stillingslysingar på nynorsk, og ofte kan det vere vanskeleg å finne dei gode formuleringane. Vi har laga eit tenkt døme på ei stillingslysing som vonleg kan vere til nytte. I tillegg får du nyttig informasjon om skrivereglar, bøyingsformer, omtale av nokre vanlege feil i stillingslysingar og mange gode døme. Sida finn du i Verktøy-menyen under Nynorskhjelp.

Klart språk i Danmark

(19.5.10) I sitt nye arbeidsprogram setter den danske regjeringen seg som mål å gjøre det lettere for folk å kommunisere med det offentlige. Et ledd i arbeidet er å bli kvitt det avbaklige språket i offentlig sektor.

Delta på prosjektlederkurs

(11.5.10) Skal du starte opp et språkprosjekt i din virksomhet? Da kan kurset «Å lede et språkprosjekt» være noe for deg.

Universitetet i Bergen opprettar språkteneste

(7.5.10) Universitetet i Bergen (UiB) har oppretta ei stilling som skal brukast til å utvikle ei intern språkteneste ved universitetet. Tenesta skal arbeide med alt frå språkvask til kurs og opplæring i norsk for utanlandske studentar og tilsette.

Blogginnlegg: Fokus i forhold til språk

(4.5.10) Gjestebloggar er Berit Rekve, leiar for Mediemållaget og Dei nynorske mediedagane. Til dagleg er ho tilsett som informasjonsrådgjevar i Studieforbundet Folkeuniversitetet.
Ja, med den overskrifta har du vel alt skjøna kvar dette ber? På slutten av 90-talet hadde eg i oppdrag å språkvaska eit politisk program. Det var ein lang og dryg tekst om kva avsendaren ville setja i verk. Nokså tidleg i teksten la eg merke til at det skulle setjast «fokus» på alt mogleg. Det var «stort fokus», «breitt fokus» og eg veit ikkje kva.

Stort behov for mer terminologi på norsk

(26.4.10) – Uten et godt utviklet fagspråk på morsmålet kan ikke norske fagfolk kommunisere fullgodt, verken med hverandre eller med folk flest. Det sier Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet, i anledning av at Språkrådets terminologitjeneste blir offisielt lansert på et møte i Oslo torsdag 22. april.

Blogginnlegg: Å skrive er hardt arbeid

(6.4.10) Gjesteblogger er Aage Rognsaa, cand.philol. og førstelektor ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH).
«Skriving er 90 % hardt arbeid», sa Ernest Hemingway. Det er like godt å innrømme det – å skrive kan være kjedelig, vanskelig og lite gledesfylt. Når jeg holder skrivekurs for saksbehandlere, pleier jeg å bruke dette sitatet. Jeg innbiller meg at det kan være en trøst for deltakerne å se at de proffe antagelig sliter like mye med skrivingen som vi amatører. 

 

Blogginnlegg: Brukarrettleiingar som folk forstår – ein uoppnåeleg draum?

(15.3.10) Gjestebloggar er Jorunn Seim. Ho har hovudfag i translatologi og har arbeidd som omsetjar, språkvaskar og teknisk forfattar i 15 år.
Kva er det første du tenkjer på når du høyrer ordet “brukarrettleiing”? At det er ein nyttig ting? At du gler deg til å lese kva som står der? Lat oss vere ærlege. Sjansen er større for at du anten aldri les brukarrettleiinga, eller at du gir opp etter kort tid. Men må det vere slik?

Blogginnlegg: Derfor skriver vi tåketekster ingen skjønner

(02.03.10) (2.3.10) Gjesteblogger er Ove Dalen,  innholdsrådgiver i Netlife Research og forfatter av boken “Effektiv nettskriving”.
Hvorfor det er lettere å slippe unna med krøkkete, vanskelige og uforståelige tekster enn de som er lettleste og tydelige. Jeg har utviklet en solid allergi mot tåkeprat i tekster. Jeg møter det ofte. I over 10 år har jeg kurset bedrifter, organisasjoner og det offentlige i nettskriving. En del av jobben innebærer å lese tekster. Mye er bra, men det er også mye som er komplett uforståelig.

Kompetanseprøver i bokmål og nynorsk, laurdag 13. mars 2010

(16.2.10) I 2006 og 2008 heldt Språkrådet kompetanseprøver for språkkonsulentar i bokmål og nynorsk. 13. mars 2010 skal Språkrådet halde nye prøver. Dei som greier prøvene, får eit kompetansebevis som viser at Språkrådet går god for at dei er svært kompetente språkkonsulentar. Prøvene er skriftlege, og ingen hjelpemiddel er tillatne.

Blogginnlegg: Munngodt som forhåndsregel mot hjerneteppe

(08.02.10) (8.2.10) Gjesteblogger er Arne Torp, professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.
At grunnorda i språket er prinsipielt meningsløse byggeklosser, er noe vi alle veit og godtar: Vi skjønner at det nytter ikke å spørre hvorfor det heter hus og mus på norsk. Derimot venter vi at ei husmus er ei mus som holder til i hus, og at et musehus er et hus for mus, altså et musebol.

Namn på statsorgan

(1.2.10) Statsorgan skal ha namn på begge målformer. Heiter Statens lånekasse for utdanning det same på bokmål og nynorsk? Kva heiter Den sentrale forvaltninga for kriminalomsorga på bokmål? I lista over namn på statsorgan har vi samla namn på departement, underliggjande etatar og statlege utdanningsinstitusjonar på bokmål og nynorsk. Lista tek omsyn til namneendringane i departementsstrukturen frå januar 2010.

Solheim skal bli enda enklere

(26.1.10) Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er lei av vanskelig språk i staten. I en pressemelding 25. januar melder UD at pressemeldinger og nyheter på nett om bistand og utvikling nå skal bli lettere å lese.

Klart språk i Fredrikstad kommune

(22.01.10) Fredrikstad er trolig den første kommunen som har laget en egen språkprofil. Kommunen har latt seg inspirere av prosjektet «Klart språk i staten» og utarbeidet et veiledningshefte for saksbehandlere. Nå skal det bli slutt på tunge og byråkratiske formuleringer i kommunale brev.

Vanskelig å forstå informasjon fra det offentlige

(14.1.10) Over en million nordmenn syns det er vanskelig å forstå skriftlig informasjon fra det offentlige. Det viser tall fra Innbyggerundersøkelsen, som ble presentert i dag.

Blogginnlegg: Betydningen av å skrive rett

(04.01.10) (4.1.10) Gjesteblogger er Petter Holstad, som er lidenskapelig opptatt av det norske språk og driver nettsiden Orddelingsmafiaen.
Jeg har gleden av å henge ut folk som skriver feil. Det er ikke for å gjøre narr av noen, men for å belyse utfordringen vi står overfor.

Motta nytt fra Klarspråk og del sider med andre

(21.12.09) Klarspråk.no har fått to nye funksjoner som gjør det lettere å holde seg oppdatert på nyheter og å tipse andre om nyttige sider på nettstedet.

 

Betre språk på nettstaden

(14.12.09) Klart, godt og brukarvennleg språk skal kjenneteikne nettsidene til Direktoratet for naturforvaltning (DN) i framtida. Direktoratet er eitt av fleire statsorgan som har fått økonomisk støtte frå prosjektet «Klart språk i staten» for å betre språket i kommunikasjonen med publikum. Hos DN har dei satsa på språket på nettsidene først og utvikla ein eigen språkprofil for www.dirnat.no.

Blogginnlegg: Norwenglish for internasjonalisering hjemme

(30.11.09) (30.11.09) Gjesteblogger er Marita Kristiansen, førsteamanuensis i engelsk fagspråk ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved Norges Handelshøyskole.
Er det å snakke engelsk på jobben og å bruke engelsk i undervisningen med på å gi oss internasjonale impulser og et rikere tilbud? Det som er sikkert, er at det norske fagspråket taper slag etter slag i kampen mot engelsk i høyere utdanning.

Ros til Likestillings- og diskrimineringsombodet

(23.11.09) Likestillings- og diskrimineringsombodet (LDO) er blant dei statsorgana som har fått økonomisk og fagleg stønad gjennom prosjektet Klart språk i staten. Den faglege stønaden fekk LDO frå språktenesta for statsorgan i Språkrådet, som i oktober gjennomgjekk språket i nokre utvalte vedtaksbrev.

Blogginnlegg: VM i forkortingar

(17.11.09) (17.11.09) Gjestebloggar er Tove Eivindsen, informasjonskoordinator ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Om det er ein ting organisasjonar har til felles, så er det tendensen til å utvikle ”stammespråk”. Eller mikrososiolektar, om ein vil. Vi lagar vår eigen måte å prate på, med eigne ord, uttrykk og vendingar.

Og vi lagar forkortingar. Dei hersens forkortingane.

Alternativ beføyelse

(3.11.09) «En beføyelse skal anses som uforholdsmessig dersom den påfører selgeren kostnader som i forhold til den alternative beføyelsen er urimelige ...»

Beføyelse er bare ett av ordene du kan finne i heftet Kansellisten, som Språkrådet nettopp har utgitt. Heftet inneholder «kanselliord» som kan gjøre en tekst vanskelig å forstå. Kansellisten gir deg alternativer til beføyelsen! Dessuten får du gode råd om hvordan du kan unngå kronglete kansellistil.

Klarspråk i statsbudsjettet

(13.10.09) Regjeringen trekker fram prosjektet «Klart språk i staten» som «eit godt døme på eit tiltak som både er med på å fornye offentleg sektor og å gjere forvaltninga betre». Regjeringen går inn for å videreføre prosjektet i 2010.

Og vinneren er ...

(8.10.09) Nettstedet E24 har i dag kåret Norges mest jålete yrkestittel. Vinneren er «resultatsenhetsleder». Denne tittelen brukes i mange kommuner om lederne i de forskjellige enhetene. Dessuten har den mange steder skviset ut titler som rektor eller barnehagestyrer. Her kan du lese hele artikkelen fra E24.

Oppblåste stillingstitler?

(30.9.09) De fleste har vel hørt om «key account manager» og «business controller».  Men hva ligger egentlig i slike titler? Er det noe i dem, eller er de mest til pynt? Nettstedet E24 ønsker nå å kåre Norges største «silikontittel». Resultatet blir kunngjort torsdag 8. oktober.

Blogginnlegg: «I forhold til» – den n-te landeplage

(14.09.09) (14.9.09) Gjesteblogger er Stian Hårstad, stipendiat ved NTNU.
Det er godt mulig jeg er oversensibel og lider av forstørrede petimeter-kjertler, men jeg blir iallfall grenseløst irritert av nordmenns stadig økende ”i forhold til”-misbruk – det som Per Egil Hegge har kalt ”forholdismen”. Når jeg sier økende misbruk, er dette ærlig talt bare en subjektiv oppfatning og ikke noe jeg har empirisk belegg for. Men mitt inntrykk er at frasen ”i forhold til” de siste årene har opplevd større framgang enn brunsneglen og kongekrabben til sammen.

Følg utdelingen av klarspråksprisen på nett-tv

(19.8.09) Statsråd Heidi Grande Røys deler ut statens klarspråkspris torsdag 20. august på Litteraturhuset i Oslo. Du kan følge hele frokostseminaret og utdelingen på nett-tv fra kl. 09.00.

Språk – over alle grenser

(3.7.09) Gjestebloggar er Arne Hjeltnes, konsernsjef for det skandinaviske digitale kommunikasjonsselskapet Creuna.
Nasjonalfilosofen Arne Næss sa ein gong at kinesisk er ikkje verdas største språk. Det mest utbreidde språket i verda er bad English. Og det er det språket me nordmenn har satsa på.

Klarspråksprisen 2009

(19.6.09) Hvem skriver klarest i staten her? Svaret får du 20. august 2009!

Om tåkeprat i Språkteigen: Altfor mye bla-bla i staten

(25.5.09) Søndag 24. mai handlet det om vage formuleringer i Språkteigen (NRK P2). Språkrådet observerer at kansellispråket i staten er på vei ut, men at vi i stedet har fått lange, substantivtunge setninger med moteord som «fokus» og «perspektiv» samt «forholdismer» i fleng. Prosjektet «Klart språk i staten» ble også omtalt. Hør selv på NRKs nettradio.

Vet du om et prisverdig språktiltak i staten?

(15.4.09) Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT lanserer Statens klarspråkspris, en pris for godt språk i staten. Statens klarspråkspris skal gå til et statsorgan som gjør en ekstraordinær innsats for å bruke et klart, forståelig og brukervennlig språk i sine tekster til publikum.