Uklart språk er et demokratisk problem

I sitt siste språkprosjekt har Stavanger kommune sett nærmere på språket i beslutningstekster. Funnene i kartleggingen er nedslående, skriver Åse Wetås i en kronikk i Kommunal Rapport.

Kommunesektoren bruker flere millioner kroner årlig for å bedre kommunespråket, og Stavanger er blant de kommunene som har jobbet systematisk med klarspråk. Nå har kommunen sett nærmere på språket i beslutningstekstene, det vil si mer overordnede dokument som planer, strategier og saksframlegg. De 20 personene som har blitt intervjuet, karakteriserer språket i noen av tekstene som omstendelig og abstrakt, og de bruker ord som «svada» og «tåkeprat». «Teksten blir som et såpestykke som glir ut av hendene», skriver en av dem.

Informantene peker på flere årsaker til at språket i kommunens tekster er uklart. Mange mener at akademisk skrivestil gjør tekstene vanskelige, og at reklameaktige moteord tåkelegger innholdet. Andre mener at uklart språk er et resultat av at forfatteren ikke har noe klart budskap.

Kan gå ut over lokaldemokratiet

«Vi vet at det tar tid å skrive kort, konsist og konkret. Men en kommuneadministrasjon som tar seg tid til å konkretisere tanker og formuleringer, vil forhåpentlig oppleve at det lønner seg», skriver Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Hun trekker fram tre alvorlige konsekvenser av uklart språk. Én konsekvens gjelder muligheten folk har til å forstå og ta del i sentrale prosesser. Uklart språk gjør det vanskeligere å delta i samfunnet og blir dermed et demokratisk problem. En annen konsekvens er at uklart språk krever mye tid og ressurser. Den tredje konsekvensen er at uklart språk kan føre til at de som skal ta beslutninger, ikke forstår hva de skal ta stilling til.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter