Lovtekster under lupen

(2.3.2015) De fire lovene som er valgt ut til revisjon i prosjektet «Klart lovspråk», er lagt under lupen. Hvor forståelige er disse lovene for brukerne, og hva sier profesjonelle tekstgranskere? En fersk rapport fra NTNU viser at alle de utvalgte lovtekstene er modne for språklige endringer.

NTNU-undersøkelse av språket i fire utvalgte lover

Av Gunhild Åm Vatn (NTNU)

Lovtekster leses av mange ulike brukergrupper i samfunnet. Den sammensatte lesergruppa gjør arbeidet med klarspråk spesielt utfordrende i lovtekster.

I den forbindelse har Institutt for språk og litteratur ved NTNU fått i oppdrag av prosjektet «Klart lovspråk» å undersøke fire lover – adopsjonsloven (1986), arveloven(1972), forsvarslovene (vernepliktsloven 1953, heimevernloven 1953, forsvarspersonelloven 2004) og opplæringsloven (1998) – slik disse lovene ser ut i dag. Målet for NTNU-oppdraget (prosjektet) er å finne ut hvordan lesere forstår innholdet i dagens lovtekster, og å analysere hvordan tekstene er utformet. Undersøkelsen skal bidra med analytiske perspektiver på tekstkvalitet og tolkningsrom av lovtekster. Dette skal videre brukes i departementenes arbeid med utforming og revidering av de utvalgte lovtekstene, et arbeid som foregår innenfor prosjektet «Klart lovspråk».

NTNU-prosjektet består av to delprosjekter: 1) analyser av ulike brukeres forståelse av lovtekstene,  2) analyser av lovtekstenes utforming. I tillegg er metodene for undersøkelsen beskrevet, slik at de kan danne grunnlag for fremtidig brukertesting av de nye og reviderte lovtekstene. Prosjektet bygger på et virksomhetsperspektiv på språk. Det innebærer en bevissthet om at lovtekster fyller flere funksjoner, og at de blir brukt av ulike typer lesere i ulike kontekster.

Leseundersøkelse og tekstanalyse

Prosjektet omfatter en leseundersøkelse og en tekstanalyse. Leseundersøkelsen tar utgangspunkt i følgende spørsmål:

  • Hvordan forholder brukerne seg til lovteksten?
  • Hvordan forstår brukerne formålet og hovedinnholdet i loven?
  • Hva gjør brukerne for å orientere seg i lovteksten, og hva gjør de for å forstå vanskelige aspekter av teksten?

Tekstanalysen tar utgangspunkt i følgende spørsmål:

  • Hvilke virkemidler tas i bruk for å hjelpe leseren å navigere i lovteksten?
  • Hvilke virkemidler tas i bruk for å vise hva som er hovedinnholdet i lovteksten?
  • Er språket i lovteksten tilgjengelig for ikke-jurister?

Behov for revisjon

Undersøkelsen viser at det er behov for revidering av språket i alle de nevnte lovene. En revideringsprosess vil imidlertid være et samspill mellom funksjonell språkbruk, juridiske behov og profesjonsfeltet som skal reguleres. Saksområdene som berøres av lovtekstene, er ofte store og komplekse. I virksomheter som Forsvaret, skolesystemet og rettsapparatet vil det alltid være behov for å gjøre skjønnsmessige vurderinger. Aktørenes kunnskaper om feltet medvirker sterkt til deres forståelse av lovspråket.

Hovedfunn fra leseundersøkelsen:

  • Mange av informantene kommenterer ord og uttrykk som de opplever som gammelmodige. Noen av disse uttrykkene kan utvilsomt erstattes, mens andre må vurderes ut fra juridiske og faglige hensyn. Ulike leseres ordforråd varierer, og enkelte utrykk vil alltid kreve mer faglig eller juridisk bakgrunnskunnskap for å gi mening.
  • Mange kommenterer setnings- og tekststrukturen i lovtekstene. De opplever lange setninger som tunge, og de synes det er vanskelig å forstå dem. Flere ønsker seg kulepunkter i stedet for lange setninger der mange elementer nevnes.

Det er forskjeller mellom ulike brukeres strategier for å navigere i eller forstå lovteksten. Profesjonelle brukere som har juristutdanning eller som jobber i et profesjonelt fellesskap, har etablerte linjer som de følger i egen virksomhet for å avklare tolkningsspørsmål. De forholder seg også primært til andre tekster når de skal forstå vanskelig lovspråk. Eksempler på slike tekster er forskrifter, rundskriv, veiledninger og nettsider. Vanlige borgere forholder seg derimot primært til andre lesere når de skal forstå vanskelig lovspråk. De henvender seg til familie og venner, interesseorganisasjoner eller det offentlige for å få hjelp til å skjønne teksten. Det er altså et skille mellom tekstorienterte strategier og sosiale strategier blant våre informanter.

Anbefalinger etter tekstanalysen:

  • Lovene bør ha oversiktlige og fyldige innholdsfortegnelser, gjerne med utfyllende og selvforklarende overskrifter. Dette hjelper leserne å finne ut hvor i loven det de trenger, befinner seg. Delene, kapitlene og paragrafene bør komme i en rekkefølge som gjør det enkelt å forstå loven som helhet. Hver enkelt paragraf bør handle om det samme temaet.
  • Innrammingsparagrafer bør være med i alle lovene for å lette lesingen for nye lovlesere. De hjelper leserne å forstå hva loven hovedsakelig gjelder, og hvordan de skal lese loven, og de forklarer vanskelige ord. Vi har foreslått tre innrammingsparagrafer: en innføringsparagraf, en definisjonsparagraf og en paragraf til Kongens bestemmelser. Lange og omfattende setninger bør kortes ned og deles opp. Sett oftere punktum. Skriv aktive setninger der det er mulig.

Last ned NTNU-rapporten «Klart lovspråk? Juridiske tekster i et virksomhetsperspektiv» (pdf)

Les om departementenes arbeid med de utvalgte lovene

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter