Hvor godt forstår vi skriftlig helseinformasjon?

(5.8.2014) Eldre, innvandrere, personer med lav utdanning og personer som står utenfor arbeidslivet, er blant dem som sliter mest med å forstå skriftlig helseinformasjon.

Det slår en kvalitativ undersøkelse av leseforståelsen hos 5 400 voksne nordmenn fast. Studien er utført av dr.philos Egil Gabrielsen, og ph.d. Kjersti Lundetræ ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger.


Gjennom intervjuer og kartlegging av leseferdigheten til et representativt utvalg nordmenn mellom 16 og 65 år har Gabrielsen og Lundetræ undersøkt hvordan det de kaller helserelatert leseferdighet fordeler seg i aldersgruppen 16–65 år, med vekt på sentrale bakgrunnsvariabler som alder, kjønn, utdanning, arbeidsmarkedsstatus og innvandringsstatus. I tillegg har de undersøkt sammenhengen mellom voksnes leseferdigheter og deres vurdering av egen helsetilstand.

Hovedfunn i undersøkelsen

Hovedfunnene viser svakest helserelaterte leseferdigheter i den eldste aldersgruppen (56+), blant innvandrere, hos voksne med lite utdanning og hos de som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet. Funnene viser også at de som vurderer egen helse som svak, leser dårligere enn de som vurderer helsen sin som god.

Kjønn, alder og innvandrerbakgrunn

Det er ikke funnet noen signifikant forskjell mellom kvinner og menn i studien. Studenter er den gruppen som mestrer lesning av helserelaterte tekster best. Når det gjelder innvandrere, tyder funnene tyder på at en betydelig andel personer født i utlandet eller født i Norge av to utenlandske foreldre, har meget svake helserelaterte leseferdigheter.

Ifølge forskerne er hovedfunnene langt på vei de samme som for generell leseferdighet både nasjonalt og internasjonalt.

Tiltak

Forskerne understreker at helsepersonell må være bevisste på at folk de møter, ikke nødvendigvis har gode leseferdigheter. Som følge av funnene i studien mener de at skriftlig helseinformasjon bør uformes i et klart og enkelt språk, slik at flere får tilgang til informasjon som kan være avgjørende for å ivareta egen helse og følge opp anbefalt behandling. Dette gjelder både pakningsvedlegg, medisininstrukser og informasjonsskriv generelt.

Her finner du lenke til en artikkel om undersøkelsen (bladet Forskning nr. 1, 2014).

Se også masteroppgaven Det medisinske pakningsvedlegget – begripelig for lekperson? En analyse av pakningsvedlegget som sjanger, med utgangspunkt i én enkelt tekst (J. From 2012).

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter