Klarspråkskonferansen 10. mars

(11.3.2010) Klarspråkskonferansen «Klar, men aldri ferdig» 10. mars samlet 236 deltakere i Oslo. Blant innlederne var de to statsrådene Rigmor Aasrud og Erik Solheim og arkitekten bak USAs klarspråkslov, Annetta Cheek. Opptakene og presentasjonene fra konferansen ligger nå ute.

Klarspråkskalenderen 2011

(30.12.2010) Er du klar for det nye året? Bli endå klarare med Klarspråkskalenderen 2011.

Vinnerne av klarspråkskonkurransen

(16.12.2010) Konkurransen gikk ut på å skrive om én eller flere uklare formuleringer. Oppgavene var vanskelige. Vi gratulerer vinnerne og takker alle som har deltatt. Vinnernes løsningsforslag kan du lese her, og vinnerne selv kan snart nyte rykende varm drikke fra sine nye klarspråkskrus.

Blogginnlegg: C’est le ton qui fait la musique

(13.12.10) Gjesteblogger er Godi Keller, pedagog, forfatter og foredragsholder.
Noe av det dummeste du kan gjøre når du ikke får sove, er å slå på radioen. Det vet jeg, for jeg gjør det stadig vekk. La gå at det kan hjelpe med klassisk musikk, den kan muligens dysse deg i søvn, men jeg skrur meg gjentatte ganger inn på BBC World Service, der krisene står i kø og avløser hverandre med å holde meg våken.

Internasjonal satsing på klarspråk – Clarity 2010

(3.12.2010) Over hele verden arbeides det for et bedre forvaltningsspråk. Etter den internasjonale klarspråkskonferansen Clarity 2010 kunne den norske delegasjonen konstatere at klarspråk er et satsingsområde i Australia, Storbritannia, Portugal, USA, Sør-Afrika, Nigeria, Brasil og mange andre land.

 

Klarspråksprisen 2010 til Utlendingsdirektoratet

(16.11.2010) Utlendingsdirektoratet (UDI) ble i dag tildelt statens klarspråkspris for 2010. Prisen er en belønning for godt og klart språk i statsforvaltningen og går til et statsorgan som har gjennomført konkrete tiltak for å forbedre den skriftlige kommunikasjonen med publikum.

Klar tale frå dommarstanden

(11.11.2010) I siste utgåve av magasinet Rett på sak får vi stadfesta at mange norske juristar er opptekne av språk. Ein dommar i Høgsterett, ein dommar i lagmannsretten, to tingrettsdommarar, ein jordskiftedommar og ein rådgjevar i Justisdepartementet er samstemte: Det er rom for klarare og betre språk i norske dommar, lover og forskrifter.

 

USA har fått klarspråkslov

(19.11.2010) Den 13. oktober 2010 underteikna USAs president Barack Obama ei lov om klarspråk – The Plain Writing Act. Lova inneber at alle statlege dokument i USA skal skrivast i klarspråk. I lova blir klarspråk definert som «språk som er klart, konsist, velstrukturert og i tråd med mønsterpraksisen på fagfeltet».  

Utdeling av klarspråksprisen 2010

(12.11.2010) Vær med når fornyingsminister Rigmor Aasrud deler ut klarspråksprisen 2010 tirsdag 16. november! Prisen går til et statsorgan som har gjort en ekstraordinær innsats for å bruke et klart, godt og brukervennlig språk i sine tekster til publikum. Påmeldingsfristen går ut i dag.

 

Minister fekk latterkrampe av byråkratspråk

(6.10.2010) Byråkratisk kansellispråk i nytt regelverk om import av krydra kjøt fekk den sveitsiske finansministeren til å bryte saman i latter på direkten.

Gå på kurs og få ideer og innspill til klarspråksprosjekt

(29.9.2010) Har du planer om å sette i gang et språkforbedringsprosjekt på arbeidsplassen din, eller trenger du inspirasjon og nye ideer? Da kan du melde deg på kurset «Å lede et språkforbedringsprosjekt».

UDI med e-læringskurs om klarspråk

(29.9.2010) Utlendingsdirektoratet (UDI) har laga eit e-læringskurs i klarspråk for alle sine tilsette. Kurset kan tilpassast timeplanen til kvar einskild medarbeidar.

 

Blogginnlegg: Høg utdanning, slapt språk

(4.10.2010) Gjestebloggar er Agnar Kaarbø, talekoordinator i Kommunal- og regionaldepartementet.
Samfunnet masseproduserer akademikarar og kompetent arbeidskraft. Vel og bra. Men kva med litt språkrøkt i utdanningsinstitusjonane? Ta jussen som eit døme. Det er eit fag som mellom anna skal seie oss kva som er rett, og kva som er gale. Korleis lover og føresegner skal tolkast. Kva som er utfallet av ei vanskeleg sak eller ei viktig avgjerd.

 

Blogginnlegg: Med Narvestad som språklig drahjelp

(8.9.10) Gjesteblogger er Rune Wikstøl, journalist og språkrøkter i NTB.
The obvious is that which is never seen until someone expresses it simply
(Khalil Gibran)
– La oss se på det som moro, en nasjonal dugnad. På kjent vis slår vaktmester Roy Narvestad an tonen i Skatteetatens ferske informasjonsvideo om ny likningsverdi på boliger. Invitasjonsbrevet har gått ut til nærmere halvparten av landets befolkning.

Bort frå kansellispråket

(3.9.10) Juridiske tekstar på nynorsk er ofte enklare å forstå enn juridiske tekstar på bokmål. Kvifor er det slik, når innhaldet er det same?

Stor interesse for klarspråkskurs i staten

(30.8.2010) Difis klarspråkskurs er populære blant statsansatte. Høstens syv ordinære kurs i Oslo er fulltegnet, men det er fortsatt ledige plasser på spesialkursene og de regionale kursene.

Klarare og kortare i forsikringsbransjen

(20.8.10) Offentleg og privat sektor kan som kjent ha mykje å lære av kvarandre. No har Gjensidige kutta ned på orda i forsikringsvilkåra sine. På somme forsikringsområde vart teksten halvert. Likevel gjekk det ikkje ut over presisjonen. Les meir om språkarbeid i forsikringsbransjen i denne artikkelen frå Aftenposten.

 

 

Tar du opp hansken?

(20.7.2010) I sommer har vi lagt inn en mengde nye spørsmål i quizen vår, blant annet om forkortelser, bøying, preposisjonsbruk, stor og liten forbokstav og faste uttrykk. I skrivende stund er det råskinnet med signaturen Litjkarn som topper resultatlista. Hansken er kastet!

Klarspråksseminar for departementa

(2.7.10) Prosjektet «Klart språk i staten» inviterer departementa til klarspråksseminar 23. august.

Lånekassens språkprosjekt

(30.6.10) Lånekassen arbeider systematisk med å forbedre språket i brev, e-poster, rapporter og notater til kunder, samarbeidspartnere, leverandører og andre.

Rakt på sak: klarspråk i finske kommunar

(24.6.10) Kommunförbundet i Finland har saman med Forskningscentralen för de inhemska språken starta prosjektet «Rakt på sak – kommunspråk i klartext». Prosjektet går mellom anna ut på å utvikle språkbruken i kommunane for å betre kvaliteten på dei kommunale tenestene.  

Fylkesmennene på rett veg

(17.6.10) Fylkesmennene ryddar veg for språket. No er det laga tre dokument som kan danne eit godt grunnlag for vidare språkarbeid i embeta.

Klarspråksprisen 2010

(17.8.10) Statens klarspråkspris går til et statsorgan som gjør en ekstraordinær innsats for å bruke et klart, forståelig og brukervennlig språk i sine tekster til publikum. Nå er det på tide å sende inn forslag til kandidater for 2010.

Blogginnlegg: Ordløse og maktesløse – Markedsspråket avkler oss vår menneskelighet

(31.5.2010) Gjesteblogger er Reidun Anne Johannessen, cand.philol. i nordisk språk og litteratur og lektor i norsk ved Oslo voksenopplæring.
Det skinner sånn av nyspråket! Man blir blendet og mister gangsynet, men det gjør kanskje godt? Det utilslørte er smertefullt, og det er «kostnadskrevende» for samfunnsøkonomien. Rett-fra-levra-språket innebærer mye bal for moderne, effektive mennesker.

 

Blogginnlegg: Mye forholdisme i det nye planverket

(18.5.10) Gjesteblogger er Bjørn Smestad, språkinteressert lærerutdanner i matematikk ved Høgskolen i Oslo.
Språkteigen er et kjekt program, og i fjor hadde de et program om arbeid med enklere språk i staten. «Hun observerer at kansellispråket er på vei ut, men at vi i stedet har fått lange, innvikla setninger med moteord som 'fokus', 'perspektiv' og 'i forhold til'», sto det i programomtalen da Margrethe Kvarenes i Språkrådet var gjest.

Nysgjerrig som jeg er, har jeg sett på hvordan de nye nasjonale retningslinjene for de nye grunnskolelærerutdanningene klarer seg. Jeg fant 9 treff på "fokus", 37 treff på "perspektiv" og 14 treff på "i forhold til" i retningslinjene for 1–7-utdanningen – et dokument på 76 sider.

Inviterer til nettdebatt om nynorskrettskriving

(7.5.10) Språkrådet lanserer diskusjonsforumet Nynorsk 2011 der alle interesserte kan fortelje kva for ønske dei har til den komande rettskrivinga for nynorsk. – Vi vil ha innspel frå brukarane, seier Grete Riise, leiar i Språkrådets rettskrivingsnemnd for nynorsk. Les mer på Språkrådets nettsider.

Frokostseminar: Uklart språk i staten – angår det deg?

(4.5.2010) I statens kommunikasjonspolitikk er det fastsatt at alle statlige virksomheter skal føre et godt og klart språk som forstås av alle. Likevel synes over en million nordmenn at det er vanskelig å forstå skriftlig informasjon fra det offentlige. Bli med og diskuter statens klarspråksutfordringer på Difis frokostseminar 19. mai. Påmeldingsfristen er 12. mai, og du finner program og påmeldingsskjema her.

Blogginnlegg: Tunfisk biter i vann

(19.4.10) Gjesteblogger Terje Fredvik er overingeniør ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Han er overhode i AMO – Astronomer mot orddeling, og redaktør av boka «AMO advarer – tunfisk biter i vann».
Har du mobilen i nærheten i tilfelle ananas ringer, men er samtidig redd for hermetikkbokser som varsler om at ananas biter?

 

Statsråden forklarar seg om offentleg språk

(9.4.10) I eit nettmøte 23. mars i år svarar statsråd Rigmor Aaserud i Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet (FAD) på eit spørsmål om klarspråk i offentleg sektor. Klarspråk er nemnt i kapittel 11 i dokumentet Politisk plattform for fleirtalsregjeringa. Statsråden understrekar at det er ein demokratisk rett for innbyggjarane å forstå kva det offentlege seier og skriv. Heile svaret frå statsråden kan du lese her.

Forenkling fryder

(26.3.10) I januar 2010 tok miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til orde for et enklere og klarere språk i pressemeldinger og nyheter om bistand og utvikling.

Eit hav av idear

(8.3.10) Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) driv systematisk språkrøkt. Departementet har sett av meir enn ei halv stilling til arbeid med språksaker. Dei tilsette får gå på klarspråkskurs og nynorskkurs, og leiinga har slege fast at språkrøkt er eit leiaransvar.

Blogginnlegg: På papiret

(22.2.10) Gjesteblogger er Anders Vaa, doktorgradsstipendiat i lingvistikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.
I høst tilbragte jeg noen måneder på Salomonøyene i Stillehavet for å forske på et lite språk. I to landsbyer på sørkysten av øya Nendö (også kalt Santa Cruz) i Temotu-provinsen bor noen hundre mennesker i små hus. Hovedspråket i disse landsbyene er engdewü, som bare rundt 200 mennesker har som morsmål. De andre i landsbyene og ellers på øya snakker äiwoo eller natügu eller nalögo eller kanskje vaeakau-taumako, språk som de engdewütalende forstår og snakker i større eller mindre grad.

Blogginnlegg: Språket skal være ikke et gjerde, men en båt

(15.2.10) Gjesteblogger er Knut Nærum, komiker, forfatter, tegneserietegner og TV-underholder.
I det siste har det vært en enormt fokus på språket her i landet. Noen mener at vi står ovenfor et vann skille. De mest bekymrede frykter for at norsk språk i løpet av mellom 20-50 år kommer til å gå nedenom og rett vest. Da kommer norsk bare til å bli snakket av en liten gruppe spesielt interesserte, litt på samme måte som de som har trebåt i dag eller skriver limerick. Det er koselig og gammeldags, men ganske sjelden og så pass spesielt at de som gjør det, pleier å ha stort skjegg å være med i en egen klubb.

Nye sider om språket i juridiske tekster

(6.2.10) Nå finner du informasjon om språk i lover, forskrifter og andre juridiske tekster på Klarspråk. Lover og forskrifter påvirker beslutninger på alle nivåer i samfunnet, og språket i lovtekster påvirker språket i mange andre tekster. Derfor er det viktig at lovtekstene, som saksbehandlerne baserer seg på i sitt daglige arbeid, er klare.

Blogginnlegg: Fram for de flerumettede fettsyrene!

(01.02.10) (1.2.2010) Gjesteblogger er Richard Burgess, lærebokforfatter, oversetter og frilans kulturarbeider. 
At engelsk er et rikt språk, er hevet over tvil. De tjue tjukke bindene til siste utgave av Oxford English Dictionary skulle være bevis nok. Det er ofte denne rikdommen det henvises til, for eksempel, når norske låtskrivere skal begrunne hvorfor de heller skriver tekster på engelsk enn på morsmålet.

Blogginnlegg: Kva for slags type bodskap vil du ha fram?

(25.01.10) (25.01.10) Gjestebloggar er Øystein A. Vangsnes, forskar ved Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics, Universitetet i Tromsø.
Eg forskar m.a. på spørjeord og -uttrykk. (Kva for noko?! Korleis går det an å forska på slikt?! Kven har nytte av det?!) Det har gitt meg ein del interessante opplevingar. No skal det seiast at ein nok må ha ein relativt sær intellektuell orientering for å bli like begeistra av mange av desse opplevingane, men nokre av dei kan vera kjelde til refleksjon også ut over snevre grammatiske krinsar.

Blogginnlegg: Adjektivene, ingenting å være redd for

(18.01.10) (18.1.10) Gjesteblogger er Jakob Arvola, journalist og programleder i NRK, tekstforfatter og blogger.
Hvis du har et par minutter til overs, skal jeg vise deg et trylletriks: kunsten å lage bilder i andres hoder. Alt du trenger er litt pågangsmot, viljen til selv å se bilder som ikke finnes – samt en uredd og stilsikker omgang med adjektiver. Mine venner! Her blåses til kamp for mer adjektivbruk og språklig lek!

Blogginnlegg: Valg av ord

(11.01.10) (11.1.10) Gjesteblogger er Per-Erik Skramstad, frilanswebredaktør og redaktør for Korrekturavdelingen.no og Wagneropera.net.
Som frilanswebredaktør er jeg så heldig å få jobbe med det jeg brenner for: webkommunikasjon i vid forstand. Det fører meg til spennende emner som tekstskriving, webdesign, informasjonsarkitektur, webstatistikk og søkemotoroptimalisering.

Dei mest irriterande fyllorda

(23.12.2010) Irriterer du deg på ein måte i forhold til fyllorda i språket, liksom? Jæbare: «Whatever» er røysta fram som det mest irriterande ordet hos amerikanarane. Kva er vi mest lei av i norsk?

 

Klarspråkskoret i Brussel syng jula inn

(17.12.2010) Med songen «Good news: Clarity's a-coming!» vil koret oppmode EU-kommisjonen til å skrive klarare. Songen er eit ledd i klarspråkskampanjen i EU – «How to write clearly» – og summerer opp gode skriveråd til ein tradisjonell gospelmelodi. Ein idé for norske bedriftskor?

Klarere språk i Nav

(16.12.2010) Nav tenker nytt i klarspråksarbeidet, og har laget en informasjonsfilm om foreldrepengeordningen og utviklet en helt ny type skjemaer. Med midler fra prosjektet «Klart språk i staten» har Nav dessuten forbedret språket i en rekke skjemaer, brev og brosjyrer. Dette arbeidet ble utgangspunkt for Navs språklige retningslinjer.

Tinglysande klart språk i Statens kartverk

(9.12.2010) Tinglysingsdivisjonen i Statens kartverk har lansert sin eigen språkprofil, og alle dei tilsette skal på kurs. No skal det bli slutt på uklart språk i tinglysingsbreva.

Blogginnlegg: Falske venner i Danmark

(18.11.2010) Gjesteblogger er Rise Grønoset. Hun har arbeidet som journalist i ca. 50 år, derav det meste av tiden i «Østlendingen» i Elverum.
Vi er et reisende folk, ikke minst besøker vi gjerne våre naboland. Språkene våre er like – men ikke dess mindre kan vi støte på det språkfolkene kaller «falske venner», ord som betyr noe helt annet enn på norsk. Som opprinnelig dansk drister jeg meg til å komme med noen tips, så du slipper å komme ille ut under besøket ditt i Danmark.

Ny bok: Klarspråk i praksis

(15.11.2010) Boken Klarspråk i praksis er nettopp utgitt. Den er utarbeidet av rådgivere i språktjenesten for statsorganer (Språkrådet). Stoffet er spesielt tilpasset ansatte i det offentlige, men alle som er opptatt av å skrive korrekt og klart, kan ha nytte av boken.

 

Følg utdelingen av klarspråksprisen på nett-tv

(11.11.2010) Vi overfører frokostseminaret med utdeling av klarspråksprisen direkte på www.regjeringen.no nett-TV 16. november kl. 8.30.

 

Blogginnlegg: Solheim svartelister mystiske midler

(27.10.2010) Gjesteblogger er Ragnhild H. Simenstad, kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet.
Hvordan var det, var vi for eller mot folk i fattige land? Det er ikke lett å forstå når byråkratene snakker om at «målet for arbeidet har vært å bidra til utviklingsagendaen globalt ved å ta fatt på eksklusjon som en mekanisme for å holde folk i fattigdom.»

Utdanningsdirektoratet satsar på klarspråk

(7.10.2010) Sidan 2009 har Utdanningsdirektoratet arbeidd aktivt med å forbetre språket i tekstane sine. Sentrale medarbeidarar har vore på skrivekurs, og direktoratet har oppretta ei eiga språkside på intranettet.

 

 

Konkurranse!

(2.11.2010) Prøv deg som klarspråkskonsulent og hjelp oss å rydde opp i skoddeeimen.

Vi har noen offentlige tåkedotter som sårt trenger å bli klarere. La deg gjerne inspirere av eksemplene i tåkepratspalten!

Handbok i lovskriving

(1.10.2010) I Finland har Statsrådets svenska språknämnd gjeve ut ei omarbeidd utgåve av handboka Svenskt lagspråk i Finland. Føremålet med handboka er i første rekkje å samordne bruken av uttrykk og termar i det svenske forfatningsspråket og å fremje bruken av klart og forståeleg svensk lov- og forfatningsspråk hos dei statlege styresmaktene.

Slapp bot på grunn av kronglete språk

(30.9.2010) Den svenske språkloven § 11 krever at myndighetene skal uttrykke seg forståelig.  I Köping i Sverige har en person sluppet å betale en bot til miljønemnda fordi språket i brevet om boten ikke var forståelig nok.

 

Krystallklar dom tok prisen

(24.9.2010) Domstolen Hovrätten för Västra Sverige fikk tildelt Klarspråkskristallen 2010 for en klar og forståelig dom i en sak som gjaldt økonomisk kriminalitet. Dommen er utformet på en måte som bryter med domstolenes innarbeidede skrivevaner.

Klarere informasjon om pensjon

(2.9.10) Statens pensjonskasse (SPK) ønsker å gjøre informasjon om pensjon enklere å forstå. Tekstene om pensjon på SPKs nettsider er nå gjennomgått og skrevet om.

Bærum kommune klar for klarspråk

(1.9.10) Bærum kommune er en av de første kommunene i landet som satser systematisk på klarspråk.

Departementa på klarspråksseminar

(23.8.10) Den 23. august inviterte prosjektet «Klart språk i staten» alle departementa til eit seminar. Føremålet var å gje departementa høve til å dele erfaringar og motivere og inspirere dei til å kome i gang med klarspråksarbeid. Til stades på seminaret var 18 deltakarar frå 12 departement (AD, BLD, FKD, FAD, FD, HOD, KRD, KUD, KD, LMD, SD, UD), og på programmet stod tre innlegg.

Blogginnlegg: Gode fagkunnskapar aleine er ikkje nok

(9.8.10) Gjestebloggar er Anne Gro Fredheim, informasjonsrådgjevar og språkrøktar hjå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har 120 tilsette. I fjor gjorde vi 20 nytilsetjingar. Dei nye kollegaene våre vart utvalde etter å ha søkt elektronisk på dei ledige stillingane, dei har vore på intervju hjå oss og vi har faktisk ringt til ganske mange referansar. Ja, og så har vi sjølvsagt gått vitnemåla nøye etter i saumane, for fagkunnskapane må vere i orden.

Sommermoro

(3.7.2010) Ny spalte: Alarm! På siden «Le og lær» ligger nå den flunkende nye spalten Alarm. Her kan du lese friske eksempler på skralt språk. Du kan også sende inn eksempler selv.

2,1 millionar kroner til klarspråksarbeid

(1.7.10) Prosjektet «Klart språk i staten» har delt ut 2,1 millionar kroner til 28 statlege verksemder som skal jobbe med å gjere språket betre og meir brukarvennleg.

Blogginnlegg: I forhold til fokus

(2.7.10) Gjesteblogger er Kjetil Bragli Alstadheim, kommentator i Dagens Næringsliv.
Det er som en epidemi. Mer smittsom enn forkjølelse. Mer langvarig enn kikhoste. Den spres via Dagsnytt 18. Symptomene er tre små ord som puttes inn i enhver sammenheng og gjør ellers kurante setninger om til meningsløst babbel.

Blogginnlegg: Syk dom for norsk språk

(17.6.10) Gjestebloggere er Eirik S. Jenssen og Frode Olav Haara, begge stipendiater og høgskolelektorer ved lærerutdanningen, Høgskulen i Sogn og Fjordane.
Skriving av sammensatte ord med mellomrom gjør det norske språket fattigere enn det faktisk er.

Språksatsing ga klare resultater

(11.6.10) Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ansatte en prosjektarbeider til å jobbe med språk i deler av 2009. Med dette oppnådde senteret mange gode klarspråksresultater. Språksatsingen ble finansiert med midler fra støtteordningen til prosjektet «Klart språk i staten».

Stillingslysingar på nynorsk

(2.6.2010) Offentlege etatar publiserer mange stillingslysingar på nynorsk, og ofte kan det vere vanskeleg å finne dei gode formuleringane. Vi har laga eit tenkt døme på ei stillingslysing som vonleg kan vere til nytte. I tillegg får du nyttig informasjon om skrivereglar, bøyingsformer, omtale av nokre vanlege feil i stillingslysingar og mange gode døme. Sida finn du i Verktøy-menyen under Nynorskhjelp.

Klart språk i Danmark

(19.5.10) I sitt nye arbeidsprogram setter den danske regjeringen seg som mål å gjøre det lettere for folk å kommunisere med det offentlige. Et ledd i arbeidet er å bli kvitt det avbaklige språket i offentlig sektor.

Delta på prosjektlederkurs

(11.5.10) Skal du starte opp et språkprosjekt i din virksomhet? Da kan kurset «Å lede et språkprosjekt» være noe for deg.

Universitetet i Bergen opprettar språkteneste

(7.5.10) Universitetet i Bergen (UiB) har oppretta ei stilling som skal brukast til å utvikle ei intern språkteneste ved universitetet. Tenesta skal arbeide med alt frå språkvask til kurs og opplæring i norsk for utanlandske studentar og tilsette.

Blogginnlegg: Fokus i forhold til språk

(4.5.10) Gjestebloggar er Berit Rekve, leiar for Mediemållaget og Dei nynorske mediedagane. Til dagleg er ho tilsett som informasjonsrådgjevar i Studieforbundet Folkeuniversitetet.
Ja, med den overskrifta har du vel alt skjøna kvar dette ber? På slutten av 90-talet hadde eg i oppdrag å språkvaska eit politisk program. Det var ein lang og dryg tekst om kva avsendaren ville setja i verk. Nokså tidleg i teksten la eg merke til at det skulle setjast «fokus» på alt mogleg. Det var «stort fokus», «breitt fokus» og eg veit ikkje kva.

Stort behov for mer terminologi på norsk

(26.4.10) – Uten et godt utviklet fagspråk på morsmålet kan ikke norske fagfolk kommunisere fullgodt, verken med hverandre eller med folk flest. Det sier Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet, i anledning av at Språkrådets terminologitjeneste blir offisielt lansert på et møte i Oslo torsdag 22. april.

Blogginnlegg: Å skrive er hardt arbeid

(6.4.10) Gjesteblogger er Aage Rognsaa, cand.philol. og førstelektor ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH).
«Skriving er 90 % hardt arbeid», sa Ernest Hemingway. Det er like godt å innrømme det – å skrive kan være kjedelig, vanskelig og lite gledesfylt. Når jeg holder skrivekurs for saksbehandlere, pleier jeg å bruke dette sitatet. Jeg innbiller meg at det kan være en trøst for deltakerne å se at de proffe antagelig sliter like mye med skrivingen som vi amatører. 

 

Blogginnlegg: Brukarrettleiingar som folk forstår – ein uoppnåeleg draum?

(15.3.10) Gjestebloggar er Jorunn Seim. Ho har hovudfag i translatologi og har arbeidd som omsetjar, språkvaskar og teknisk forfattar i 15 år.
Kva er det første du tenkjer på når du høyrer ordet “brukarrettleiing”? At det er ein nyttig ting? At du gler deg til å lese kva som står der? Lat oss vere ærlege. Sjansen er større for at du anten aldri les brukarrettleiinga, eller at du gir opp etter kort tid. Men må det vere slik?

Blogginnlegg: Derfor skriver vi tåketekster ingen skjønner

(02.03.10) (2.3.10) Gjesteblogger er Ove Dalen,  innholdsrådgiver i Netlife Research og forfatter av boken “Effektiv nettskriving”.
Hvorfor det er lettere å slippe unna med krøkkete, vanskelige og uforståelige tekster enn de som er lettleste og tydelige. Jeg har utviklet en solid allergi mot tåkeprat i tekster. Jeg møter det ofte. I over 10 år har jeg kurset bedrifter, organisasjoner og det offentlige i nettskriving. En del av jobben innebærer å lese tekster. Mye er bra, men det er også mye som er komplett uforståelig.

Kompetanseprøver i bokmål og nynorsk, laurdag 13. mars 2010

(16.2.10) I 2006 og 2008 heldt Språkrådet kompetanseprøver for språkkonsulentar i bokmål og nynorsk. 13. mars 2010 skal Språkrådet halde nye prøver. Dei som greier prøvene, får eit kompetansebevis som viser at Språkrådet går god for at dei er svært kompetente språkkonsulentar. Prøvene er skriftlege, og ingen hjelpemiddel er tillatne.

Blogginnlegg: Munngodt som forhåndsregel mot hjerneteppe

(08.02.10) (8.2.10) Gjesteblogger er Arne Torp, professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.
At grunnorda i språket er prinsipielt meningsløse byggeklosser, er noe vi alle veit og godtar: Vi skjønner at det nytter ikke å spørre hvorfor det heter hus og mus på norsk. Derimot venter vi at ei husmus er ei mus som holder til i hus, og at et musehus er et hus for mus, altså et musebol.

Namn på statsorgan

(1.2.10) Statsorgan skal ha namn på begge målformer. Heiter Statens lånekasse for utdanning det same på bokmål og nynorsk? Kva heiter Den sentrale forvaltninga for kriminalomsorga på bokmål? I lista over namn på statsorgan har vi samla namn på departement, underliggjande etatar og statlege utdanningsinstitusjonar på bokmål og nynorsk. Lista tek omsyn til namneendringane i departementsstrukturen frå januar 2010.

Solheim skal bli enda enklere

(26.1.10) Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er lei av vanskelig språk i staten. I en pressemelding 25. januar melder UD at pressemeldinger og nyheter på nett om bistand og utvikling nå skal bli lettere å lese.

Klart språk i Fredrikstad kommune

(22.01.10) Fredrikstad er trolig den første kommunen som har laget en egen språkprofil. Kommunen har latt seg inspirere av prosjektet «Klart språk i staten» og utarbeidet et veiledningshefte for saksbehandlere. Nå skal det bli slutt på tunge og byråkratiske formuleringer i kommunale brev.

Vanskelig å forstå informasjon fra det offentlige

(14.1.10) Over en million nordmenn syns det er vanskelig å forstå skriftlig informasjon fra det offentlige. Det viser tall fra Innbyggerundersøkelsen, som ble presentert i dag.

Blogginnlegg: Betydningen av å skrive rett

(04.01.10) (4.1.10) Gjesteblogger er Petter Holstad, som er lidenskapelig opptatt av det norske språk og driver nettsiden Orddelingsmafiaen.
Jeg har gleden av å henge ut folk som skriver feil. Det er ikke for å gjøre narr av noen, men for å belyse utfordringen vi står overfor.